Å gi brukte bøker i gave

Er det greit å gi brukte bøker i gaver?

Jeg har bare gjort det en gang. Det var salg på biblioteket for fem eller fire år siden. Jeg bladde gjennom titlene og fant flere bøker av Agatha Christie. Tidligere hadde jeg lånt Ti små negerbarn til Elise og hun likte den. Dette var i desember og jeg endte opp med og kjøpe en liten bunke bøker av Agatha Christie fra biblioteket som jeg ikke hadde lest, men som mange andre tydeligvis hadde lest, til henne i julegave. Det kostet meg ingenting men jeg husker hun ble glad.

I år skal jeg gi bort bøker som jeg kjøper nye, men som jeg har lånt på biblioteket og lest tidligere og vet er bra. Jeg skal også gi bort bøker jeg har lest om som jeg tror vil passe til noen men som jeg ikke har lest selv.

Men loppemarkeder og bruktbok-butikker da? Hadde ikke det vært kjekt og plukket en pose fylt med bøker som jeg har lest tidligere og vet er bra og gi til noen? Selv om de er brukt, lest før av flere, kanskje litt slitt i kantene, har navn på innsiden og kakao på sidene: er det greit?
Jeg hadde blitt kjempe glad. Om personen jeg får gaven fra har lest bøkene selv, den fysiske boken i gaven eller en som er kjøpt senere, brukt eller ny, hadde det vært superkjekt. En bunke bøker, slitte med en lapp festet på: "Dette er fem av mine favorittbøker, kjøpt på et loppemarked en sen høstkveld, håper du liker de så godt som jeg gjør."

Er det greit? Å gi brukte bøker i gave? Hadde du rynket på nesen, hadde du gjemt pakken så familien ikke skal se den, hadde du smilt, hadde du gitt de videre med en gang uten å gi de en sjanse til å en gang varme bokhylla noen måneder?

Hva med å kvitte seg med bøker du har fått i gave? Det gjør jeg. Etter å ha lest de gjør jeg som regel det. Ting. Jeg vil ikke ha så mange ting. Jeg vil slite ut det jeg har i biter, la malingen flakke av, la klærne bli hulette, la eyelineren bli så tom og tørr slik at jeg må bruke q-tips for å få den til å gli jevnt og pent på øyelokket. Det skal vises jeg lever. Og det skal vises at bøkene lever eller? En bok skal bli flest av flest mulig synes jeg.
Neste gang jeg har besøk av noen som liker å lese skal jeg dra frem bøkene jeg allerede har lest og høre om det er noe de vil ha forså å gi videre. Akkurat nå er det snakk om diktbøker som jeg har liggende, jeg hadde også en engelsk pocket av Mo Hayder som aldri har blitt oversatt til norsk, men den ga jeg til biblioteket da de ikke hadde den. Men så har vi de som ikke leser hva som helst, som ikke leser bare for å lese, de som vil lese mest mulig av alt mulig,- slik som meg. De diktbøkene jeg har liggende og er lest synes jeg ikke er bra. Da har det ikke noe for seg å få noen andre til å lese de, bare de gode bøkene burde bli spredd rundt og lest av flest mulig? Dårlige dikt blir jo noe helt annet enn en dårlig roman fordi dikt tolkes forskjellig og skal nødvendigvis heller ikke være så bra. Jeg kjenner ingen som er så glad i å lese at de også vil lese dikt som jeg ikke synes er bra bare for å sammenligne hva hverandre synes. Eller, jo, jeg kjenner noen. Et par. Men vi har ikke et slikt forhold. Ehm.. jo, vi har vel det også. Jeg avslutter her, jeg vet ikke hvordan å konkludere, hvordan å bestemme meg.