Denne kjærligheten

Denne kjærligheten av Johann Grip er en diktsamling jeg fant i en dumpster i bakgården min, kastet av Norli. Jeg har ikke for vane å grave i søpla til folk, historien bak finner du her. Lenge trodde jeg boka het Grip denne kjærligheten før jeg senere forsto da jeg dro den frem fra hylla, og la meg til rette på madrassen på stua (fordi noen andre lå i sengen min på soverommet den natten), og begynte å lese at det er forfatteren sitt etternavn jeg har tatt med i tittelen. Jeg synes min tittel er finest: Grip denne kjærligheten.

Diktene er delt opp i et slags type tematiske kapittler uten nummer, det er bare overskrifter som forteller at nå er vi ferdig med en omgang, nå begynner vi på neste. Det begynner med SØNDAG, noe spesielt da MANDAG er mer forventet. Hvem begynner på noe som helst på en søndag? Ikke en ny diett og i hverfall ikke en ny uke. Men en bok, jo den kan jo begynne på en søndag om den vil det, men ikke uten at jeg henger meg opp i det.

Alltid når jeg leser diktsamlinger leser jeg diktene fire, fem ganger rett etter hverandre. Ikke at jeg nødvendigvis blir noe klokere på innhold og tema bestandig for det om, men ofte. Denne kjærligheten begynner med en ukonsentrert far i et dikt, og om å være en ukonsentrert far selv, i det neste. Slik tolker jeg det, men når det kommer til dikt tar jeg oftere feil enn rett. Likevel liker jeg å lese de.
Neste tematiske overskrift er DEN KJÆRLIGHETEN. Her skulle jeg ha tenkt over hvorfor denne overskriften heter Den og ikke Denne kjærligheten som boktittelen. Senere kommer faktisk overskriften DENNE KJÆRLIGHETEN, men hvorfor det er gjort slik... Jeg la i det minste merke til det og det er ikke verst bare det.
I DEN KJÆRLIGHETEN opplever jeg kjærligheten som levendegjort av forfatteren. Selv respekterer jeg ikke kjærligheten som er fremstilt, ikke at det er framstilt som en slem skapning, men ikke noe jeg og min kjærlighet kjenner oss igjen i. Andre overskrift-kapitler er BARBEINT GJENNOM SOMMEREN, LUKTEN AV GUD, og til slutt, tittelsporet: DENNE KJÆRLIGHETEN.

Johann Grip har et vidt begrep på hva som er å elske, eller hva som er kjærlighet - jeg kjenner meg ikke helt igjen i det jeg leser. Det er mye jeg gjør som inkluderer berøring, ømhet og så videre, men det er langt i fra et tegn på at jeg elsker når jeg gjør disse tingene. Jeg forstår tittelen på boka, jeg forstår tematikken (kjærlighet) men jeg forstår ikke nødvendigvis hva det har med diktene å gjøre. Jeg må slutte å tenke tema når jeg leser dikt og bare gjøre som jeg gjorde før: lese ikke tenke- eller?



Et av de beste diktene er på side 39, det er begynnelsen jeg falt for:

Diktene finner jeg 

1. spennende
2. leselige
3. ikke attraktive 
4. dumme
5. naive 
6. lettleste
7. rare

På baksiden av boka er det tegnet en kirke. Det er vel fordi det er der kjærligheten ender opp til slutt - død, begravd. Nei unnskyld, noen gifter seg vel, unnskyld unnskyld unnskyld. Jeg liker tegningen.

DENNE KJÆRLIGHETEN av Johann Grip
Dikt
2009
Forlaget Oktober
81 Sider
Kilde: min egen
ISBN: 978-82-495-0703-0