I hundevaktene er en liten, tynn sak jeg fant i søpla til Norli. Boka består av et langt dikt på 52 sider.
Diktet har havet som sentrum, omslaget liker jeg veldig godt, fargene passer til tematikken, det er enkelt og pent, behagelig å se på. Jeg har undersøkt og kommet frem til at ’en hundevakt’ er et sjømannsutrykk og beskriver den tyngste vakta på båten som er på natten fra 00.00 til 04.00. Fortelleren i diktet står i en slik hundevakt; han er på havet og skriver, han vil ikke glemme noe. Han mimrer flere år tilbake i historien og trekker linjer det er umulig for meg å følge. Han er kunnskapsrik. Jeg synes diktet er vanskelig å følge og forstå, henvisningene går over hodet mitt. Av og til føles det som fortelleren snakker i gåter. Det er ikke uvanlig når jeg leser dikt at jeg får akkurat den følelsen… Havet, uendeligheten, verdenshistorien som fortelleren skildrer i så vakre ord gir en følelse av meningsløshet for fortelleren selv. Det er lite logikk, det er ikke håp. Det er bare hundevakten. Jeg ser verden i dette diktet; historiske begivenheter og fall. Døden er herren og havet er en drøm - som fortelleren lever i og for.
På side 18 går det litt bedre med meg men helhetsinntrykket for resten av boken forandrer seg ikke. Jeg forstår dette er god poesi, men det er ikke poesi jeg foretrekker selv om jeg synes det er kjekt å lese mest mulig, av alt mulig.
I hundevaktene av Nils Christian Moe-Repstad
52 Sider
Kolon Forlag 2009
Kilde: min egen
ISBN 978-82-05-39365-3
Jeg synes du er så tøff som leser poesi, jeg. Også er du veldig flink til å skille mellom personlig preferanser og subjektiv kvalitet, selv er jeg litt kjapp til å kalle ting jeg ikke liker for crap.
SvarSlettSer forøvrig at du er i gang med Shantaram GLEDER meg til å høre hva du synes om den. Jeg er ikke storfan.
Takk :-D Tar det til meg.
SlettJeg heh... har ikke begynt, jeg bare laaaater som jeg har begynt. Størrelsen skremmer meg... så er det så mye diggere å ligge i senga og høre på LOTR. Men jeg trooooor jeg skal lese i den snart for nå har jeg skrevet alle omtalene som skulle ha blitt skrevet, skrevet av alle sitatene osv osv. Begynner å gå tom for unnskyldninger og distraksjoner. Størrelsen dens skremmer meg.