lørdag 8. mars 2014

SOLAR



Solar fant jeg i en dumpster kastet av Norli. Hvis dere synes jeg leser mange bøker kastet av Norli de siste månedene, året er det fordi jeg leser bøker i den rekkefølgen de havner i bokhyllen min. Det er tilfredsstillende og fornuftig da det hindrer at bøker blir stående ulest i flere år eller for alltid.


Michael Beard

Det slo Beard at han kanskje satt overfor en psykopat. Det fikk så være. Han kunne være litt av en psykopat selv. - Side 134

Michael Beard er en travel fysiker, for tjue år siden vant han en nobelspris for sine ’beregninger som lå til grunn for Beard-Einstein-fusjonen’. Siden den gang har han ikke hatt en eneste ny ide. Han holder foredrag rundt om i verden og inviteres stadig i middagsselskaper. Michael er ikke en hovedperson en nødvendigvis skal like, akkurat som hovedpersonene i romanene jeg nylig har lest av Nemirovsky heller ikke er noen en skal like eller føle sympati for. Michael er patetisk, trist, stolt og tåpelig. Når jeg leser om ham ønsker jeg at jeg er lesbisk.

I åpningen av romanen står vår hovedperson Michael Beard i en livskrise. Hans kone vil ha et åpent forhold etter å ha oppdaget av Beard har vært utro. For første gang i sitt liv er Beard desperat og sjalu. Han har vært notorisk utro mot alle sine koner men aldri før har noen av konene vært utro mot ham. Før nå.

Han gjør det dårlig på jobb, han er så ukonsentrert at han signerer papirer uten å lese dem. Konas hevngjerrige, åpne forhold med en annen mann distraherer ham fra alt annet. En gang var Beard en lidenskapelig vitenskapsmann – nå er han en byråkrat. Han har en egen evne til å havne i trøbbel og i pinlige møter. Med Michael mangler det ikke på spenning og drama. Michael Beard er ikke en ærlig mann, men han er flink til å overbevise seg selv om at han er det.


I
an McEwan, en luring


Ian begynner romanen med å fortelle om det spennende privatlivet til Michael. Forså etter å ha sikret leseren de neste sidene, begynner han det omgjengelige arbeidet med å fortelle om jobben til Beard. Ian McEwan må ha visst at hadde han begynt i omvendt rekkefølge, arbeidet til Beard først, privatlivet senere, hadde leseren antagelig stukket på en bar tre sider inn i romanen, drukket seg full og antagelig møtt på kona til Beard og tatt henne med seg hjem.



Side 34 
Vanskelige ord, tydeligvis bevisst gjort av forfatteren; en kan ikke skrive om en intelligent person uten å bruke et intelligent språk. Det er tungt og kjedelig. Jeg blir forbannet, jeg leser videre. Jeg drar linjer til andre verk og forfattere jeg har lest; det humoristiske og tragikomiske i Solar minner med på Douglas Adams, må han hvile i fred. De vanskelige ordene og de lange setningene med mange komma og få punktum får med til å mimre om romanen Den siste samuraien av Helen DeWitt, det samme med vitenskapen trekker tankene mine dit, og språket som glir men som også hakker når jeg må stoppe og smake på de jævla uforståelige ordene. Solar utfordrer og jeg liker det, til tross for at jeg blir hissig når konfrontert med en intelligens jeg ikke når opp til.

Engelske huskatter og te

Under lesningen av Solar stirret to engelske huskatter på meg, og jeg drikker flere kopper te jeg ikke liker, uten sukker i til og med. Ei venninne er i Spania og jeg ser om kattene, i betaling får jeg en kartong røyk.  


S
ide 60 

Det er tragikomisk; jeg ler! Det går lettere, jeg har funnet flyten i språket. Mellom side sytti og åtti hendte det noe i historien som gjorde at jeg bare måtte ta en pause. Jeg har funnet ut at jeg liker språket veldig godt.


Elskere, revnet hud, minusgrader og isbjørner

Når tingene var avklart, skulle han kjøpe en liten leilighet i London, han skulle kun ta ansvar for seg selv og forsvare selvstendigheten sin med nebb og klør og bli kurert for denne underlige, livslange uvanen med å gifte seg. Det var elskerinner han trengte, ikke koner.  - Side 66

I et forsøk på å finne frihet fra det mislykkede ekteskapet og et prosjekt på jobben som er dømt til å mislykkes, takker Beard ja til en gratis tur til Svalbar for å bevitne isbreen som smelter, han skal se klimaendringene som han lenge har dritt faen i, i aksjon.
Turen til Svalbar gjør Beard godt. Beard oppdager til sin forfjamselse at hans arbeid med en miljøvennlig vindturbin hjemme i England, som han egentlig driter langt i og vet vil mislykkes, gjør ham populær blant de andre som er invitert på Svalbarturen. Folk liker folk som arbeider for miljøet. Det gir mersmak for Beard. Han bestemmer seg for å forandre seg når han kommer hjem. Han skal slanke seg, trene og aldri, aldri gifte seg igjen.


Kull, olje og gass

Vet du hva jeg bestandig tenker, professor Beard? Hvis et romvesen skulle komme til jorden og se alt dette sollyset, ville han bli forbløffet over å høre at vi tror vi har et energiproblem.- Side 37.

Livet har gått videre etter den dramatiske Svalbarturen og det stormfulle ekteskapet. Solar har flere særdeles spennende og humoristiske scener som plasserer meg ytterst på sofakanten. Nå er Beard opptatt av solstråler og arbeider med å lage billig, ren og kontinuerlig energi. Død over kull, olje og gass! 

 
Solar

Solar begynner dødskjedelig forså å bli morsom. Videre er den lang og tørr, også, plutselig, knaker det i sofaen av at jeg ler godt. Romanen Solar har utfordret meg og fått meg til å le. Det fungerer. Det var en god leseropplevelse. Hvordan en roman kan inneholde både kjedelige sider og slik humor på en gang er meg et mysterium.
I Solar er det ingen kapitler, det er tre deler: 2000, 2005, 2009. I tillegg hoppes det i tid med tilbakeblikk og mange anekdoter. Det er fint.
Oversettelsen er god og språket glir. Heller ikke denne boka er det grunn til den skal ligge i en dumpster, slik jeg ser det. Ian McEwan har virkelig gjort bakgrunnsarbeidet til denne romanen og gjør en strålende jobb. Haruhi skrev på Instagram under et av bildene mine da vi snakket om Solar hun hadde hørt den er noe overfladisk. Jeg er enig i alle som sier at Solar er noe overfladisk men så er det også derfor den er så morsom! Og morsom, det er den virkelig! Jeg har kost meg og latt latteren flyte lett flere steder. I tillegg til å være overfladisk er det også en dybde i historien og teoriene i den. Romanen er omfattende og forseggjort. Jeg synes den er fin som den er.


Solar av Ian McEwan
Oversatt av Halvor Kristiansen
Gyldendal, 2010
320 Sider
ISBN 978-82-05-40087-0
Kilde: min egen





2 kommentarer:

  1. Artig at det er så lenge siden du fant de bøkene, synes ikke det er så lenge siden jeg!
    Du skriver om boken slik at jeg får lyst til å lese den, til tross for vanskelige ord og lange setninger. At språket utfordrer og at du liker det tyder på en bra bok, og at den er morsom selv om den kan være overfladisk tilsier jo absolutt at jeg må lese den. Setter den sporenstreks på leselisten! Og så liker jeg godt bildene du har illustrert innlegget med :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg synes heller ikke det er noe lenge siden jeg fant dem!

      Flott, håper den faller i smak!

      Og takk for fin kommentar om bildene :-D

      Slett

Trivsel!

Biografiske tegneserier blant annet