NARSISSISTISKE SPØRSMÅL I BLOGGEVERDENEN

Soundtrack: Nick Drake med platen Five Leaves left.






Jeg fant spørsmål på bloggen til fine Eli. Siden jeg er en hermegås, narsissist og burde ligge i sengen å sove syntes jeg dette er et ypperlig tidspunkt å svare på disse! Hurra! 



Var det noen som inspirerte deg til å lese eller kom den interessen av seg selv?

Den interessen kom aldeles ikke av seg selv. Min største storesøster har alltid vært pinlig nerd. Så lenge jeg kan huske satt hun med nesen i en bok. Briller brukte hun også stakkars. Jeg husker da jeg satt på do og bæsjet og så på bildene i Donald-bladene (kunne ikke å lese enda på dette tidspunktet) lurte jeg på om alle måtte lære seg bøker og tegneserier utenat. Jeg forsto ikke hvordan det gikk an å lese. Alle måtte bare memorere ALT kom jeg frem til. 

Jeg vil at alle skal vite at på dette tidspunktet kunne jeg å tørke meg selv. Det var bare å lese jeg ikke hadde lært enda. 

Vi hadde alltid en hel del bøker hjemme. Vi var fattige da, så det var ikke før jeg var tyve år jeg leste Harry Potter for første gang. Alle vennene mine hadde foreldre som sto i kø for å kjøpe Harry Potter til dem, hvert år, i innbundet utgaver.  Herrigud, for noen drittunger. De var trivelige barn, men herrigud ... Hater dem. Men alle tantene og onklene mine kjøpte bøker til oss i bursdagsgaver, mamma kjøpte haugevis av billige poser med masse bøker på biblioteks-salg. Men Harry Potter og slikt hadde jeg ikke. Men det er helt greit. Det var en opplevelse å lese som tyve år også. Det må sies at jeg hadde haugevis av folk til å lese høyt for meg. Et av mine beste minner er når tante Turid leste høyt for meg på gården deres når jeg skulle sove. Hun leste Ole Brumm. Kos. Og når jeg hjalp henne å vaske ALLE KJØKKENSKAP OG SKUFFER (barnemishandling) på sommeren åpnet vi alle vinduene i sommervarmen og hørte på lydbok. Vi hadde vært på biblioteket og lånt Den hemmelige hagen. Jeg har lest den flere ganger siden da. En evig favoritt. 
Jeg har blitt mektig inspirert til å lese. Det blir jeg enda. Folk kaster bøker på meg, jeg har blåveiser overalt. Jeg er veldig takknemlig. Jeg har i nyere tid (noen år siden) fått meg en bestevenninne som er like glad i å lese som meg. Hun har vært under nesen på meg hele tiden, synd og skam det tok oss (meg) så lang tid å bli venner. Hun inspirerer meg ved å hele tiden lese MER enn meg, jeg prøver forgjeves å lese mer enn HENNE. Men det er håpløst. Har ikke sjans. Her en dag leste hun ferdig en bok med ALT Edgar Allan Poe har skrevet. Hallo ... Nerdy. Genialt. 



Hadde du lesetime på skolen hvor dere lånte en bok på biblioteket eller hadde med en hjemmefra som dere leste i? Skulle du ønske det var mer av det da du gikk på skolen?

Vi hadde lesetimer, vi lånte bøker på skolebiblioteket, vi lånte bøker på det større biblioteket i byen. Bokbussen kom til skolen vår også (bodde på landet en tid); men best av alt: læreren vår leste HØYT for oss. Åååå det er så koselig å spise matpakken sin mens Lærer Frøken leser for oss. Det var tider.

Nå lider jeg av det at jeg hører på lydbøker hver kveld når jeg skal sovne, så hvis noen leser høyt for meg nå blir jeg automatisk trøtt og deiser i bakken. En lidelse.




Er det noen karakterer i bøker du forholder deg til/forbinder deg med og hvem?

Jeg sa til den første psykiatriske sykepleieren jeg snakket med en gang i tiden, da hun spurte om jeg alltid har vært lei meg, at jeg var som Tussi i Ole Brumm; jeg hadde på en måte en grå sky over hodet, ikke svart, ikke rosa, men grå, og jeg forventet alltid det verste. Ellers så følte jeg alltid empati med Tobias i Animorphs-serien da jeg var liten. Han som måtte være en falk resten av livet.

Bortsett fra det føler jeg at bøker er bøker, folk er folk.




Har bøker alltid vært en del av livet ditt eller kom det senere inn i bildet?

ALLTID. Vi fikk ikke internett og hadde ikke mange TV-kanaler før jeg var 15 år, så når jeg ikke var med vennene mine så satt jeg alltid og leste.




Hvis du skulle overtale en person som ikke liker bøker til å lese noe, hvordan hadde du løst det?

Det hadde jeg ikke sett noe behov for å løse i det hele tatt. En trenger ikke å lese. Det finnes nok av andre fine ting å gjøre. Se på Netflix, sykle, synge, spise. Hver sin smak. 




Hva ser du etter når du leter etter en ny bok å lese i?

Jeg har en leseliste på over 1500 bøker, så det trenger jeg ikke. 
Ellers har jeg en bokhylle med litt over 100 uleste bøker (mine og andres, låner et titalls av venner og familie). Jeg ser ikke hvordan jeg noen gang kommer til å trenge å lete etter noe å lese. 




Peace out. 


Mamma sendte meg en mms av hunden som drakk vann
fra en hjerteformet dam. Jeg vet ikke helt hva jeg skal føle.
På en side er vi endeløse glade i hunden, på en annen side
er vi ikke så glade i ham at han får friskt, nytt vann fra springen?

Som jeg sa: narsissist. Jålet meg til festival forrige helg. 

Ikke helt sant, men er hektet på de der bildene av han
med sitater som plutselig finnes overalt. 

Cred.
Som en leser ligger man. 

Syntes dette er så kult! 

Dette gjør jeg hele tiden. Ordner meg fresh, gjør min shit og
kommer hjem og legger meg pynta og lekker. Sover som en baby.
våkner som en dass. 





Hvis dere nå kan ha meg unnskyldt skal jeg pusse tenna og lese om Harry Hole som leter etter en SERIEMORDER. Kos. Og klem. 



Kommentarer

  1. Hm... Likte svaret ditt på spørsmålet om hva du ville gjort for å overbevise en ikke-lesende venn. Deilig befriende :)

    Og apropos TV, herligheten, vi hadde bare NRK helt til vi flyttet til østlandet etter niende. Vel og merke, det siste året hadde vi tilgang på en særdeles skurrete TV2. Jeg var såpass sulteforet at jeg var hektet på Hugo (interaktivt spill?), Helene og Gutta samt Hverdagsliv. Merk skurringen. Det var bare så vidt jeg så noen ting som helst.

    Studietiden min ble tilbrakt mer foran TV for å få med meg alle Beverly Hills-reprisene som jeg til da kun hadde hørt om via TOPP, enn med nesa i studiebøkene...

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk.

      Herlig anekdote om TV-åpenbaringen du fikk! Jeg husker jeg så på Hotel Cæsar og Big Brother. Ikke bra!!! Det var jeg alt for liten for.

      Slett
  2. Åh :) Fint jålet opp ^^

    Ingen i min familie er spessielt lesefolk så jeg ble intressert i bøker da klassen min dro på biblioteket. Der fikk jeg tak i otto monster og Ole Lund Kirkegaard. Hysterisk artig

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk.

      Jeg også leste litt om Otto Monster husker jeg. :-D Og Svein og rotta men tror jeg var for gammel til å lese om dem i grunn.

      Slett
    2. Gawd. Nå innså jeg brått hvor høggammel jeg må gjøre. Jeg leste Otto Monster for guttungen min og han er nå blitt 177 på sokkelesten.

      Slett
    3. Som sagt så var jeg litt for gammel da jeg leste det... Jeg hadde en plan om å lese ALT på biblioteket. Derfor begynte jeg i en ende og jobbet meg fremover og leste alt jeg kom over. Lol.

      Jeg synes i grunn ikke en er gammel før man er 80 år. Men det er mulig du har blitt voksen da. Du får gode mammapoeng for å ha lest høyt for gutten.

      Jeg synes man bare blir penere, klokere, smartere, bedre på alt jo gamlere og mer erfaren en blir. Nå er jeg 25, men jeg har ikke lyst til å være 24 en gang til. Fremover, se fremover!

      Slett
  3. Herlig! Elsker sånne spørsmål og digger svarene dine! Selv sliter jeg med å svare på slikt.

    "Hallo ... Nerdy. Genialt. ". Hihi :-D

    SvarSlett
  4. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Trivsel!

Populære innlegg fra denne bloggen

TI SMÅ NEGERBARN AV AGATHA CHRISTIE - KLASSIKERE TÅLER Å BLI LEST TO GANGER

DANKERT-ANNA AV ARILD MIKKELSEN - ENDA (!) EN NY FAVORITTBOK

Om Kunsten å krige av Sunzi