Familiedramaet

Jeg skal i bursdagsselskap. Jeg har ikke lyst. Øynene vil sige igjen og magen er uggen, slår seg vrang. Jeg svetter på do, vil spyle meg selv ned. Strømpebuksen er klam mot leggene og underkjolen sklir opp under utenpåkjolen. Øynene vil igjen.
Håret står til alle kanter, og dunet bak og rundt ørene er fuktige etter dusjen; jeg dusjet bare kroppen. La meg med bløtt hår i går.
Familiedramaet. Å ha alle samlet på en gang er ikke ofte og det gjør meg svært nervøs. Samle alle på en offentlig plass, vil spy. Så mye kan skje. Du kan bryte sammen i de minst passelige og uforutsigbare øyeblikk. Vise din sårbarhet når vi har trengt du skal se sterk ut. Eller ingen kommer til å møte opp, eller alle kommer for sent. Utenom meg. Alltid meg, jeg kom når jeg skulle og måtte sitte og vente. Alltid har jeg ventet.
Kontoen er nesten tømt og jeg aner ikke hvordan jeg skal klare meg i ni dager til før nytt påfyll. Jeg vet med sikkerhet jeg ikke har råd til å være med å spandere pizza og spleise på blomstene. Jeg vet med sikkerhet jeg ikke har råd til røykpakken jeg nettopp løp og kjøpte. Sigaretten gjør meg uggen i magen. Gråter på do. Vil spyle meg selv ned.
På radio snakket de tull. Jeg blir sensitiv til lyd og lys på 1-2-3 og setter på noe som bråker. Puls. Den slår på innsiden og utsiden samtidig, jeg og høyttalerne er sammen om dette.  Om jeg klarer dette kan jeg få legge med og sove når jeg kommer hjem. Jeg kan gå etter en time, si jeg er så trøtt i tryne. Det er jo sant. Tenke hva de tenke vil, jeg er skikkelig trøtt. 1-2-3 putte sminke på, klemme krøllene flate, fise i kjøkkenskuffen, ta en røyk i vinduet, pakke vesken, overføre penger jeg ikke har fra en konto til en annen, gå i minibanken å ta de ut, falle sammen på hjørnet, holde meg for halsen og puste. Gå videre, inn, jeg klarer dette.

Jeg klarte det.