Omslaget på denne diktsamlingen er bare helt hvit. Siden bloggen min også er helt hvit lar jeg være å legge ved et bilde av fremsiden som jeg vanligvis bruker. Uvant. Jeg begynner med å sitere et av diktene i boka:
bestillingsverk
legg denne boka på et bord
se hvor lang tid det tar før noen
a) åpner den
b) flytter den
c) flytter seg
d) åpner seg
Jeg kan ikke skrive noe sidetall for diktet da denne diktsamlingen ikke har noe sidetall. Uvant.
Boka låner jeg på biblioteket som jeg har gjort med alle Mortensen bøker jeg har lest, bortsett fra
Aaliyah som jeg har selv. Jeg er hekta på Mortensen. Hele denne boken er kremhvit og laget av papp! Jeg liker ikke dette. Utformingen er hard og ekkel å holde i. Nakent. Det føles som om jeg er tvangsinnlagt på lukket avdeling i et isolat. Diktsamlingen sammen med
Aaliyah og debuten
alle forteller meg hvor bra jeg er i tilfelle jeg blir det regnes som en trilogi. Dette diktet kjenner jeg meg godt igjen i, jeg og bokbloggen min, jeg og siden min på
Bokelskere og på
Goodreads; jeg kan bare markere en bok som lest om det er samme ISBN som den faktiske boken jeg har lest; hvis min utgave av boka ikke er der må jeg legge den inn manuelt. Hvis ikke får jeg vondt i magen. Diktet:
utilsiktet selvportrett som markedskoordinator
referer utelukkende til
isbn-koden når du
referer til en bok
Mortensen er så opptatt av kjendiser. Om jeg skulle skrive dikt om kjendiser skulle jeg skrevet om
Drake,
Nicki Minaj,
Miley Cyrus og alle
Kardashians. De er jeg alle pinlig opptatt av. Dette minner meg om mitt ønske om å lese boka til mammaen til alle
Kardashinas, Kris Jenner. Boka heter
Kris Jenner... and All Things Kardashian. Kris Jenner må være en heks.
Jeg føler på meg at Mortensen er mer tilbakelent i denne diktsamlingen enn i de tidligere. Han er ikke så sentral selv i diktene sine som han brukte å være. Han har gått utenfor og titter inn samtidig som han sitter ved kontrollpanelet. Mortensen har mange ideer og lager et kart å følge. Også disse diktene er et resultat fra den gigantiske populærkulturen vi svømmer i; det er som om han prøver å lage en orden i alt; et slags system. Det er mye jeg ikke forstår; og kanskje ikke heller ønsker å forstå. Det gir meg noe å gruble på. Det er så jævlig gjenkjennelig mye av diktene her også. Jeg er ikke alene.
utilsiktet familieportrett #3
opprett en twitterkonto
for hvert familiemedlem
tweet alle utsagn du husker
etter hver sammenkomst
ikke fortell det til noen
Sidene er hulter til bulter; innsideteksten med ISBN, forlag og skriftstørrelse finner du f. eks nærmere slutten av boken. Jeg har ikke funnet fremsiden enda; eller har jeg det . . . Det er ikke før du nærmer deg slutten av diktsamlingen du begynner å ane hva du har lest.
Det er typisk for homo sapiens å katogorisere, systematisere; finne et system, en orden i det rundt oss. Det har Audun gjort her med ord i anmeldelser (?) og sangtekster. Videre har han gjort en greie ut av det; laget personlighetstester - får deg til å krysse av for ja/nei ved hver sanglinje til en sang av f. eks Bieber. Jeg synes det er hysterisk og fantastisk. Tidvis er samlingen også filosofisk synes jeg. Som med diktet "offentlig utsmykning (utilsiktet selvportrett) som ga meg en slags ut av meg selv opplevelse.
Jeg står ved mitt: jeg liker fortsatt bøkene til Audensen som jeg har lest.
Haters gonna hate. Han er annerledes morsom, sær og intelligent. En skal være litt hipster for å lese Mortensen tror jeg. I det minste å lese
og like det. Når jeg leser Audun føler jeg at jeg prøver å være kul. Eller at jeg er det.
27 519 Tegn med mellomrom av Audun Mortensen
Flamme Forlag 2013
ISBN 978-82-8288-005-3
Norge
Diktsamling
Kilde: låner på biblioteket
|
Egentlig tok jeg bilde av meg selv i speilet men jeg klippet det vekk så det ikke skulle vises. Æsj hvorfor skriver jeg det.
|