lørdag 31. juli 2021

Hvil i fred Mo Hayder (1962-2021)

 

I kveld ble jeg lei meg. Fikk et Google-varsel om forfatteren Mo Hayder. Har ordnet det slik så jeg får beskjed på e-post om hun skulle finne på å utgi flere bøker. Men beskjeden handlet ikke om en ny Jack Caffery-roman. Hun har gått bort etter en motornevronsykdom hun fikk diagnosen til i desember 2020. Jeg er trist! Har lest alle bøkene hun har utgitt og vil si at ingen skriver krimhistorier som henne. Hun skriver makabert, spennende og ganske syke greier. Helt annerledes fra noe jeg har lest av noen før. De beste Mo Hayder bøkene er for meg Tokyo (2004) og Dukkene (Poppet 2013). 

Det står i artikkelen "Wolf, is being adapted by the BBC." Det ser jeg frem til. Samtidig - med tanke på historien blir det ikke en koselig affære ;-) En leser ikke en Hayder bok om en ikke tåler det mørke.
Tankene går til hennes nære og kjære. Takk for alle bøkene Hayder! 

Bildet har jeg lånt her.


Bøkene hennes jeg har skrevet om: 



2 kommentarer:

  1. Det blir trist når en forfatter en har fulgt dør. Jeg har lest to bøker av henne, en av de var Tokyo som var veldig spennende. Leser at en leser omtaler romanen Dukkene som grøssende galskap. Uten sammenligning fulgte jeg Elizabeth Georges bøker om Lynley og Havers lenge. Men etterhvert som romanene ble mursteiner, falt jeg av.

    SvarSlett
    Svar
    1. Føles som å miste en kjær venn. Hvor mange timer har jeg ikke brukt "sammen med" henne?
      Elizabeth George er ukjent for meg.
      I teksten min om Dukkene skrev jeg "Mer enn en krim er dette en skrekkroman.". Husker ikke noe fra romanen i dag, men "grøssende galskap" stemmer helt sikkert.

      Slett

Trivsel!

reading, drawing