Compliments on good looks now passed; and, after observing how time had slipped away since they were last together, how little they had thought of meeting in Bath, and what a pleasure it was to see an old friend, they proceeded to make inquiries and give intelligence as to their families, sisters, and cousins, talking both together, far more ready to give than to receive information, and each hearing very little of what the other said.
Først hørt den som lydbok. Etterpå lest. Northanger Abbey er faktisk ikke
oversatt til norsk, er ikke det rart? Så NA er faktisk den eneste av Austens
(1775-1817) romaner jeg har lest på engelsk. Det var ikke lett å finne en
utgave på Kindlestore som ikke var forkortet eller kludret med. En nærmest
drukner i eksemplarer der inne, og info om hver utgave er ikke detaljert. Det
gikk faktisk bra, en utgave som ikke er forkortet fant jeg. Siden jeg hadde
brukt så mye tid på lydboka (altså – dere aner ikke, startet på nytt å lytte
tre ganger, det etter å ha kommet over halvveis alle gangene) hadde jeg raskt
merket om noe ikke stemte.
Herr og fru Allen inviterer Catherine til å bli med til Bath: «and his lady,
a good-humoured woman, fond of Miss Morland, and probably aware that if
adventures will not befall a young lady in her own village, she must seek them
abroad, invited her to go with them.» Nå skal Catherine introduseres til
selskapslivet! Og der skjer det som må skje for å gjøre en klassisk roman om en
tenåringsjente spennende: hun forelsker seg i en rik ung mann: Mr. Tilney. Men
det tar tid før vi blir ordentlig kjent med ham, og på veien dit er det
kjedelig.
and if a rainy morning deprived them of other enjoyments, they were still resolute in meeting in defiance of wet and dirt, and shut themselves up, to read novels together.
Catherine er så heldig å få seg venner i Bath. En ung jente uten noen
bekjentskaper på et helt nytt sted – det kunne blitt en grusom ferie. Men
hennes nye venner herser med henne. Ikke har de bare gode hensikter. Og
Catherine er naiv. Hun kan ikke tro noen ønsker henne noe annet enn godt selv
om det er flere varsellamper jeg synes hun burde ha sett i mørket. Hun
bortforklarer og godtar. Nå har jeg irritert meg over i hvor stor grad hun er
naiv og lar seg bli bøllet rundt, men til Catherines forsvar har Austen
virkelig skapt noen karakterer som er vanskelig å si imot. Skikkelig sjefete og
kontrollerende. Og når Catherine endelig sier imot, når hun endelig tar til
motmæle: åh hvor det er skjønt! Vidunderlig! Og det må sies at Austen fremfører
flere helt latterlig morsomme scener! Jeg både lo når jeg leste og når
jeg hørte lydboka.
De spesielle setningene, de lange avsnittene; de jeg ikke fikk til i lydboka
var akkurat de samme jeg kjempet med i boka da jeg leste. I lydboka tenkte jeg
at det er fordi det ble lest for raskt, så jeg gjentok lyttingen desto mer uten
at det ble nevneverdig bedre. I boka brukte jeg lang tid på akkurat de samme
passasjene og hurra for ordbok-funksjonen i Kindle. Den ble GODT brukt.
and John introduced him, I thought I never saw anybody so handsome before.” Here Catherine secretly acknowledged the power of love; for, though exceedingly fond of her brother, and partial to all his endowments, she had never in her life thought him handsome.
Det er i denne Austen-boken som i de andre jeg har lest: trivielle samtaler
om evner uten betydning. Fjas. Ord som fyller luften, men gir ikke oksygen. Men
det er mer av disse dialogene i NA enn i de tidligere leste bøkene. Det er med
på å gjøre dette til den svakeste roman av Austen. Det er overraskende å lese
en roman av Austen (som har skrevet to av mine favorittbøker) som jeg ikke
liker noe spesielt. NA er ikke bare dårlig, det er bare at jeg ikke synes den
er noe spesielt bra. Jeg har likt alle Austen-bøkene jeg har lest tidligere av
henne så det ble rart å ikke like denne. Hadde ikke forventet dette, og trodde ikke det
var mulig. Den svakeste roman av henne så langt. Den er jo ikke bare dårlig
eller noe sånt. Men kjedelig. Ga den bare terningkast 3 på Bokelskere.
Lest på engelsk
Originalt utgitt i 1817
Lest på Kindle, kjøpt selv
England
Nothanger Abbey er en av de Austen-bøkene jeg stadig tenker at jeg burde gjenlese (samme med Persuation) - jeg var knapt 20 da jeg leste den og er både ganske mye mer erfaren i å lese engelsk og har mer kunnskap om Austens tid og samfunn nå, så jeg mistenker at jeg ville få mer ut av den. Det var bare alt det andre jeg også skal lese...
SvarSlettNår jeg vil lese en bok flere ganger tyr jeg gjerne til lydbok en av gangene. Lytter noen minutter før jeg sovner. Du skal ikke prøve det samme da? Så kan du lytte mens du tar oppvasken/rydder bort/bretter klær..
Slett