Dette er første gang jeg er med i
hyggelige Beathes faste spalte hver tirsdag som heter
Boken på vent. Jeg fikk lyst til å være med etter å ha lest
innlegget til Artemisias forrige søndag der hun skrev
Det er rart med de bøkene som jeg skriver om som er på vent. De kommer raskere frem i køen, fordi jeg nok blir så oppmerksom på dem, og har så lyst å lese dem.
Da fikk jeg så klart motivasjonen til å hive meg med. Alt som motiverer og setter fart på ting er jeg veldig opptatt av. Dette er altså samme dame som
minte meg på hvor herlig det er å høre på lydbok samtidig som man gjør husarbeid og slikt. Det minte hun meg faktisk på i
innlegget Smakebit på en søndag, søndagen
før søndagen som var nå! Etter å ha lest det
dro jeg på biblioteket og lånte
Saman er ein mindre aleine og den første
Harry Potter boka på lydbok. Begge to har jeg lest en engang og
Saman er ein mindre aleine har jeg i tillegg til å ha lest en gang også hørt på lydbok en gang tidligere. En
stor favoritt!
 |
Jeg har maling på neglene fordi jeg har holdt på å male dørkarmene på do oransje denne morgenen i bare strømpebuksa og jeg løper fra rom til rom, lager en hel kanne kaffe så det tøt ut kaffe utover kjøkkenbenken, hiver i en klesvask og tørker støv i vinduskarmer. Og det bare i strømpebuksen og t-skjorte. Akkurat som da jeg var lita. |
Over til Boken på vent. Jeg har plukket frem
novellesamlingen Indianarar av Rune F. Hjemås. Den fant jeg i en
dumpster bak bygården jeg bor i midt i byen. Jeg sto og hang ut av vinduet på kjøkkenet og tok en røyk(jeg har sluttet å røyke nå, hurra!) og da så jeg en som arbeider på Norli kaste flere handlevogner med bøker. Da mørket senket seg over byen dro jeg og noen til og reddet med oss en haug hver. Dette var en av de jeg valgte.
Hjemås har også gitt ut
Eg er ikkje redd, eg er ikkje redd som er en prosabok (hva er egentlig prosa?) og
Det er ikke vår, det er global oppvarming som er en diktsamling. Det eneste han mangler å gi ut nå er en roman altså. Og en tegneserieroman. Jeg har ikke lest noe av forfatteren tidligere og jeg aner ikke hva novellesamlingen handler om. Bortsett fra sommer, de
nitten novellene handler om sommeren. Jeg vet ikke hva jeg skal synes om det for jeg liker ikke sommeren, jeg liker bare høsten og vinteren. Nå som høsten er her blomstrer jeg og du kan se meg hoppe og sprette (egentlig bare rusle) i skogen flere ganger i uken, du ser meg stå og studere blad, du kan se meg sniffe intenst ut i lufta samtidig om jeg smiler og du kan se meg i en alt for stor brun vinterjakke med pels på hetten. Den er i større 48 og jeg bruker egentlig størrelse 38, så jeg er ganske liten i den jakka. Til min store glede har jeg plass til tre gensere i den. Jeg hater å fryse.

Her er jeg i skogen, i går morges. Tar meg en hvilepause i solsteiken før jeg forbereder meg til å snu på tilbakeveien.
Utsikt over deler av byen min. Fine farger om høsten altså.