EN SMAKEBIT PÅ EN SØNDAG #27 OPPFINNELSEN AV HUGO CABRET

Mari bak bloggen Flukten fra virkeligheten har tatt ferie og har satt blogg og smakebiter på pause. Men det har ikke jeg, og jeg håper det er greit.

Oppfinnelsen av Hugo Cabret er en barnebok som hedrer filmer og oppfinnelser. Det er en hyllest til kunsten og museer. Smakebiten kommer fra side 347:

Hugo åpnet boka og leste begynnelsen:

I 1895 ble en av de aller første filmene vist. Den het Et tog kommer inn på stasjonen, og handler om nettopp det - et tog som kjører inn på stasjonen. Men da toget kom susende i full fart på lerretet, hylte publikum av skrekk og besvimte, fordi de trodde at de skulle bli påkjørt. Ingen hadde sett noe liknende før. 

Det var en riktig fin augustmorgen, som imidlertid allerede oppviste de første høstmorgenenes krystallklare, iskalde renhet.

Fra side 162 i romanen David Golder av Irene Nemirovsky.

ONE SKETCH A DAY #20

OPPFINNELSEN AV HUGO CABRET - EN KUNSTNERISK BARNE OG UNGDOMSBOK

Hugo kjente igjen boka. Det var samlingen med greske myter som hun hadde lånt av Monsieur Labisse. «Du har lest ganske lenge i den,» sa Hugo. «Å, jeg har lest den minst tjue ganger. Jeg tar den med tilbake til bokhandelen, leser andre bøker, og så velger jeg den igjen. Jeg liker historiene.»  

Side 370.

Oppfinnelsen av Hugo Cabret kjøpte jeg på Norli etter å ha lest dette fantastiske innlegget med bilder og tekst av Berit på bloggen Bøker og bokhyller. Det angrer jeg ikke på.

Boka er en barne og ungdomsbok drysset med bilder tegnet av forfatteren og tekst. Ideen er fantastisk og vakkert utført. Omslaget på boka er også ganske kul.

Tegningene i boka er blyanttegninger i svart/hvitt. De ser så ekte ut foran meg at jeg er redd for å gni ut blyet, og bli grå på fingrene når jeg stryker fingrene over arket.

Oversettelsen er litt rar. Jeg er også for voksen til å lese denne boken, egentlig, og hadde det ikke vært for tegningene hadde jeg kjedet meg nok så mye.


Hugo er en foreldreløs gutt i typisk Dickensstil som bor alene og må ta vare på seg selv. Han er fattig og ensom. Han bor i veggene på en stor jernbanestasjon i Paris. Der fikser han og passer på alle klokkene etter at hans slemme onkel som lærte han opp, bare forsvant uten å legge igjen noe beskjed.

Språklig er ikke dette en sterk bok. Barnebøker kan også ha et godt og spesielt språk, men det har ikke Oppfinnelsen av Hugo Cabret. Boka leste jeg ut på bare to dager og det var en fin leseropplevelse. Jeg gleder meg (!) til å se filmen.

Hugo hoppet frem i lesekøen min etter at jeg lånte den til Kine ulest. Hun snakket så varmt om den at jeg ikke ville vente lengre med å lese den. Rett etterpå leste jeg den andre romanen Brian har gitt ut, Himmelfallen, som jeg også har kjøpt på Norli. Det blir den neste bokanmeldelsen jeg vil skrive denne uken.

Akkurat nå leser jeg T.S. Spivets utvalgte verker, enda en bok jeg mener jeg leste om på bloggen til Berit. Den er fantastisk og det gleder meg at jeg har lest nok en bok som er blitt en favorittbok i år. I fjor fikk jeg nemlig ingen (!) nye favorittbøker. Men i år har jeg fått minst to. Hurra for leseåret to tusen og fjorten! Reif Larsen med T.S. Spivets utvalgte verker og Etgar Keret sin Suddenly, a knock on the door er mine nye favorittbøker. Hugo ble ikke en favoritt, men den er gitt topp terningkast og stjerner på Bokelskere og Goodreads.

Oppfinnelsen av Hugo Babret av Brian Selznick
2008 Cappelen Damm
1. Opplag
Orginal tittel: The invention of Hugo Cabret
Oversettelse Johann Grip (han har jeg lest en diktsamling av i år!)
553 sider
ISBN 978-82-04-138361
Kilde: kjøpt selv

Jeg blir stukket av mygg og klægg. Jeg smører meg inn med fuktighetskrem, huden har aldri vært så myk og glatt. Om morgenen er bena min hovne og jeg savner treningssykkelen - ev an de beste metodene å trene mye på uten å belaste bena. Tredemøllen er alt for stor for leiligheten min og til tross for at å trene ute alltid er best, er det noe som heter regn, snø, vind og økonomi.
Jeg har konstant dårlig samvittihet for at jeg røyker og drikker Pepsi-Max, jeg slutter å røyke like ofte som jeg begynner. Jeg spiser sjokolade og gråter i meg selv. Det leses mange bøker og jeg teller til en-to-tre, ikke tenkt, ikke tenk, ikke tenk. Et mantra. Overlev.

Et pust fra fortiden innhenter meg stadig og jeg må minne meg selv på å verken se frem eller tilbake, se her - nå.

Jeg drar fingrene gjennom det tykke korte håret og frister meg selv med fargen rosa. I drømme løper jeg, fester med Eminem og Limp Bizkit eller hvordan det skrives. Loftet hjemsøker meg og igjen har jeg mareritt fra den tiden da alle ideen mine og vennene mine, og alle stamstedene mine ble frastjålet meg, identiteten min, en del av meg, jeg forsvant inn i intet og døde i sørgende toner og kom ut igjen, blå, nyfødt, forbanna og det farlige - uten å bry meg.

På scenen rappes det, jeg danser i kjole og en falsk pelskåpe, løfter armene i været, kysser noen, får oppmuntringer i øret Jeg digger deg, forlater åstedet og forsinner i røyk.
Vi går over brua og du snakker i drømmer, hallusinierer, sier det er den beste kebaben du har fått, holder rundt den som en kosebamse når jeg spør om jeg skal putte den i kjøleskapet og du sier Nei da, jeg skal spise den, den beste kebaben. Jeg faller i søvn, og jo riktig - neste morgen har du spist den opp og snakker om den enda, Den beste kebaben.

Du reiser og oppmuntrer meg til å henge opp gardiner, henge opp gitarer på veggen, koble til stereoannlegget til du kommer hjem. Mamma. Du er håpefull. Jeg vasker gardiner, sengetøy, gulv, henger opp gardiner og persienner og lar alt annet være. Ikke min jobb, gjør det selv. Men det er ryddigere og renere her når dere kommer enn før dere dro.

DET KJENNER SMAKEN - ET DIKT AV SIGURD HELSETH

Dette diktet er å finne i boka I slangedans av Sigurd Helseth. Det er diktet jeg liker best av alle i boken. Nå kan jeg ta feil, men jeg mener det handler om et barn som drikker melk fra moren sin.

Det kjenner smaken, no kjenner det smaken
av deg, det er eit barn, som veit, veit kven
du er, om du er, salva eller fordriven, om du
er i barnet, det pustar og treng
ikkje pusta, det er til stades
om staden finst, det er her
når det er borte, er meir enn
alt, det er, liknar, alltid
det

det minnest seg, i det, det tenkjer
seg, eit ord utan tunge, det opnar seg, eit innvendig
ekko, det kjenner smaken, no, smaken
av deg, det er oksen
som dreg, ingen har sett

det, det veks og minkar, det stig opp,
inn i det uendelege si byrjing, gjennom
deg, frå stjerner
ein gong 

I SLANGEDANS - EN DIKTSAMLING JEG FAKTISK FORSTÅR

Denne diktsamling pukket jeg i containeren til Norli i bakgården min. Det er første gang jeg leser og hører noe om Sigurd Helseth.

Etter å ha nettopp lest en diktsamling jeg ikke forsto, var det fint å lese en diktsamling jeg 'fikk til'.

Omslaget. Jeg elsker det. Et vindu. Lyset skinner gjennom en tynn, brun gardin og du ser skyggene danse.

Akkurat som den forrige diktsamlingen jeg leste, er også denne på nynorsk. Det gikk bra. Virkelig glad ble jeg da jeg forsto.

Havet er overalt i boken, ikke så rart kanskje; havet er jo overalt på kloden vår også.

Diktene er rytmiske, raske og musikalske.
Det er stille, vind og skygger, det er vinger her.

Jeg liker noe av diktene på en uklar måte. Da jeg leste konsentrerte jeg meg om å konsentrere meg.
Det hele falt i smak.

Nå skal jeg fortsette å lese i Himmelfallen av Brian Selznick. Det er en bok for barn og unge, språket er lett og jeg kjeder meg. Handlingen går tregt. Det er vanlig å klage på at bøker er for tunge; jeg velger å også påpeke at bøker kan være for lette.


I slangedans av Sigurd Helseth
Cappelen Damm AS 2009
ISBN 978-82-02-31389-0
1. Utgave, 1. opplag
51 Sider
Kilde: min egen, plukket fra containeren til Norli.