søndag 20. juli 2014



Jeg blir stukket av mygg og klægg. Jeg smører meg inn med fuktighetskrem, huden har aldri vært så myk og glatt. Om morgenen er bena min hovne og jeg savner treningssykkelen - ev an de beste metodene å trene mye på uten å belaste bena. Tredemøllen er alt for stor for leiligheten min og til tross for at å trene ute alltid er best, er det noe som heter regn, snø, vind og økonomi.
Jeg har konstant dårlig samvittihet for at jeg røyker og drikker Pepsi-Max, jeg slutter å røyke like ofte som jeg begynner. Jeg spiser sjokolade og gråter i meg selv. Det leses mange bøker og jeg teller til en-to-tre, ikke tenkt, ikke tenk, ikke tenk. Et mantra. Overlev.

Et pust fra fortiden innhenter meg stadig og jeg må minne meg selv på å verken se frem eller tilbake, se her - nå.

Jeg drar fingrene gjennom det tykke korte håret og frister meg selv med fargen rosa. I drømme løper jeg, fester med Eminem og Limp Bizkit eller hvordan det skrives. Loftet hjemsøker meg og igjen har jeg mareritt fra den tiden da alle ideen mine og vennene mine, og alle stamstedene mine ble frastjålet meg, identiteten min, en del av meg, jeg forsvant inn i intet og døde i sørgende toner og kom ut igjen, blå, nyfødt, forbanna og det farlige - uten å bry meg.

På scenen rappes det, jeg danser i kjole og en falsk pelskåpe, løfter armene i været, kysser noen, får oppmuntringer i øret Jeg digger deg, forlater åstedet og forsinner i røyk.
Vi går over brua og du snakker i drømmer, hallusinierer, sier det er den beste kebaben du har fått, holder rundt den som en kosebamse når jeg spør om jeg skal putte den i kjøleskapet og du sier Nei da, jeg skal spise den, den beste kebaben. Jeg faller i søvn, og jo riktig - neste morgen har du spist den opp og snakker om den enda, Den beste kebaben.

Du reiser og oppmuntrer meg til å henge opp gardiner, henge opp gitarer på veggen, koble til stereoannlegget til du kommer hjem. Mamma. Du er håpefull. Jeg vasker gardiner, sengetøy, gulv, henger opp gardiner og persienner og lar alt annet være. Ikke min jobb, gjør det selv. Men det er ryddigere og renere her når dere kommer enn før dere dro.





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Trivsel!

Biografiske tegneserier blant annet