ONE SKETCH A DAY #22

ETTER DANSEN AV GUNNHILD CORWIN - JO DA, JEG GRÅT DENNE GANGEN OGSÅ

Det skal mye avlæring til før vi lærer oss å leve.

Side 52.



I siste halvdel av to tusen og elleve leste jeg den biografiske boken Idas dans. Den handler om Ida som dør av leukumi. Den tar for seg familiens kamp i tiden fra diagnosen er satt til dagen Ida dessverre dør. Boka er skildret vakkert og mykt av moren hennes Gunnhild Corwin.

Nå har Corwin skrevvet en ny bok, eller ikke nå da, den kom ut i to tusen og elleve. Det var helt perfekt å la det gå tre år mellom jeg leste disse to, de er ganske følelsesladede og hadde jeg lest begge rett etter hverandre hadde jeg blitt lei, eller måttet bli innlagt for gråtesyken.

I Etter dansen har Corwin skrildret tiden etter Idas død og hvordan hun taklet sorgen. Hun beskriver sterkt og vakkert følelsene hennes i ettertid. Åh, hvor jeg gråt. Ikke like mye som i Idag dans, heldigvis, men ikke langt unna. Dette er en sterk og resurssterk dame!

Sitat som er med i boken.

Hun tar et oppgjør med sorgen, hun vil ikke være stigmatisert. Jeg liker hvordan Gunnhild skriver det er ingen rett eller feil måte å leve på. Heller ikke sørge på. Der finner jeg trøst. Jeg plages ofte med tunge tanker som at det er en fasit på hvordan enn skal leve, og at jeg som ikke jobber mot denne fasiten av normale eller forventede normer - jeg lever feil. Det er vondt.

Åh hvor jeg gråt underveis mens sidene blafret forbi. Idas dans handler mest om Ida, der er fokuset. I etter dansen handler det mest om mamma Corwin. Hun fortjener også en bok - og det fikk hun.

Dikt som er med i boken.

Hvert kapitel er god hver for seg, men det føles hakkete, boka er liksom ikke en historie, men flere, akkurat som om den er skrevet over tid, som en dagbok uten dato og dager. En del gjentakelser er det her også, akkurat som i Idas dans, men det går bra.

En lettlest, gråtfyllt og god leseropplevelse.


Etter dansen av Gunnhild Corwin
2011
Aschehoug & Co
ISBN 978-82-03-23988-5
Kilde: Lånt på biblioteket                                                                                                                  

HARRY POTTER - EN FILOSOFISK TROLLMANN AV JØRGEN GAARE & ØYSTEIN SJAASTAD

Denne boka har vært på leselista lenge! Faktisk så lenge at jeg bestemte meg for to år siden (!) å høre alle HP-bøkene på lydbok for å repetere karakterer og handling før jeg leste sakprosa-boka En filososfisk trollmann. HP-bøkene er ferdigleste for lenge siden, flere år. Og denne boka? Den er ikke lest ferdig før nå.

En gang lånte jeg den faktisk på biblioteket, men måtte levere den inne før den var lest. Synd og skam. Endelig, endelig!

Boka oppdaget jeg i to tusen og ti da jeg søkte på Harry Potter i søkeregisteret i hjemmesiden til mitt lokale bibliotek. Da dukken den opp. Nå som den er lest overrasker den meg med å være lett og grei å lese, kjempe interessant og faktisk litt morsom. Jeg liker å lese om filosofiens historie, om antikken og middelalderen, om kjente personer og personligheter opp gjennom historien. Jeg synes leseropplevelsen har vært helt kjempe!

Spesielt godt liker jeg bildene, illustrasjonene og sitatene som er flettet inn ved siden av teksten underveis. Jeg følte en slik melankoli for å lese HP-bøkene om igjen, for tredje gang. Men jeg skal ikke det, jeg skal styre meg. Jeg kan de tross alt nesten utenat, vet hva som skal skje hele tiden i handlingen og hvilke replikker som kommer.

Det er vanskelig for meg å beskrive hva denne boken handler om, jeg vet ikke helt hvorfor det er så vanskelig. La meg prøve: I en Filosofisk trollmann er det trukket eksempler fra filosofiens historie for å trekke paralleller og peke på filosofi i Harry Potters historie. Forståelig?

Ikke? La meg sitere fra bokas innside:

Hvorfor har Harry og Voldemort så mye til felles? 

Hva er likheten mellom humor, forståelse og magi? 

Hvorfor er magikernes verden full av byråkrati? 

Er det onde et urfenomen eller et resultat av usle kår og vond barndom?

Alle disse spørsmålene med mer fikk jeg svar på! Denne boken er en fin og utspekulert måte å få barn, unge og også voksne som liker Harry Potter til å bli interessert i filosofi.



Harry Potter - en filosofisk trollmann av Jørgen Gaare & Øystein Sjaastad
Utgitt i 2006 av Arneberg Forlag
ISBN 978-82-91614-46-5
253 Sider
Kilde: Lånt på biblioteket

KATT SAVNES AV CAROLINE PAUL - EN TILFELDIG LESEROPPLEVELSE

Jeg var på biblioteket for å levere inn noe, en lydbok sikkert, eller den siste av Mo Hayder, jeg husker ikke; da så jeg den lille, nette boken Katt savnes av Caroline Paul stå fremme til utstilling, klar til utlån. Tittelen og beskrivelsen under: En sann historie om kjærlighet, desperasjon og GPS-teknologi traff meg midt i tryne - dette var helt klart en bok for meg! Jeg sitter i styret i den lokale avdelingen der jeg bor for Dyrebeskyttelsen, jeg er fosterhjem for dyr (merk: katter).

Det er sjelden bøker som ikke en gang har rukket å havne på leselisten min blir tatt opp og lest på den måten. Ytterst sjelden.

Her er den, her ligger den, ved siden av meg mens jeg skriver dette. Den ble lest ut på få dager, husker ikke om det var to dager eller litt mer enn det. Jeg beskriver boken som søt. Svært søt. Og veldig barnslig. Det ble for mye av meg, men underholdende ikke minst.

Dama bak boka mister katten sin i noen uker, og vil, må, trenger å finne ut hvor den har vært. Det er det hele boken handler om: Hennes mange forsøk på å finne ut av mysteriet.

På et tidspunkt fester hun GPS og kamera i halsbåndet til katten for å finne ut av dens vandringer. Dette fikk meg til å bekymre meg over om hun vet å bruke slike halsbånd som åpner av seg selv hvis katten setter seg fast. Dette er så viktig (!) så katten ikke KVELES. Det var alt jeg klarte å tenke på underveis.

Løsningen på mysteriet er så åpenbar at da løsningen kom tenkte jeg at jeg like så godt kunne latt være å lese den. Boka er forresten illustrert av forfatterens kjæreste, Wendy MacNaughton.



KATT SAVNES AV CAROLINE PAUL
ILLUSTRASJONER AV WENDY MACNAUGHTON
ORIGINAL TITTEL: LOST CAT. A TRUE STORY OF LOVE, DESPERATION, AND GPS TECHNOLOGY
FORLAGET PRESS 2014
BLOOMSBURY PUBLISHING PLC 2013
BOK OVERSATT AV HEGE MEHREN
ISBN 978-82-7547-761-1
KILDE: LÅNT PÅ BIBLIOTEKET
159 SIDER

BØKER LEST I JUNI-SEPTEMBER

Miley Cyrus, mitt nest nyeste ikon etter Kim Kardashian.
Jeg har også stor rumpe! Det har aldri slått meg jeg kan
VISE den frem i stedet for å SKJULE den!

Hallo!

I dag startet dagen med en bomtur, det var bare å gå hjem igjen, datamaskinene fungere ikke, der var det ingenting å gjøre. Men jeg føler jeg må gjøre noe. Så det blir statistikk-innlegg (hurra!), sakprosa-lesning, Toro Jegergryte-middagsrester-til-middag, lydbok-høring, oppvasktaking, klesvask, skriving av bokanmeldelse og helst sikkert en hel del Keeping up with the Kardashians sesong 6.

Det at jeg i det hele tatt kom meg ut døren i dag var så imponerende at jeg ble rent IRRITERT da det bare var å gå hjem igjen. Dagen må jeg snu med noe jeg synes er bra.


Her er listen med alt som er lest og hørt siden siste statistikk-innlegget for januar-mai 2014:


Roman 

1.Shantaram av Gregory David Roberts
2. To byer av Charles Dickens
3. T.S Spivets utvalgte verker av Reif Larsen
4. Haiene av Jens Bjørneboe
5. Katt savnes av Caroline Paul



Barnebok og ungdomsbok

1. Dad runs away with the circus av Etgar Keret
2. Oppfinnelsen av Hugo Cabret av Brian Selznick
3. Himmelfallen av Brian Selznick
4. Jellicoe Road av Melina Marchetta



Noveller

1. Suddently, a knock on the door av Etgar Keret
2. Ingen drømmer om Oslo av Ola Jostein Jørgensen



Lydbok:

1. Atter en konge av Tolkien (lest før)
2. Flink pike av Gillian Flynn
3. Flaggermusmannen av Jo Nesbø (lest før)
4. Dead until dark av Charlaine Harris (lest før)
5. Living dead in dallas av Charlaine Harris (lest før)
6. Club Dead av Charlaine Harris (lest før)
7. Kakkerlakkene av Jo Nesbø (lest før)
8. Rødstrupe av Jo Nesbø (lest før)
9. Dead to the world av Charlaine Harris (lest før)
10. Vente, blinke av Gunnhild Øyehaug
11. A touch of dead av Charlaine Harris (lest før)
12. Dead as a doornail av Charlaine Harris (lest før)



Tegneserie: 

1. Jetlag av Etgar Keret (med flere)



Dikt 

1. Kvit stein av Åsmund Bjørnstad
2. I slangedans av Sigurd Helseth



Biografi

1. Dankert-Anna av Arild Mikkelsen



Thriller 

1. Hanging Hill av Mo Hayder



Krim

1. Dukkene av Mo Hayder




Nå som jeg er ferdig med listen kjenner jeg at jeg må spise middagen min med en gang etterpå, ble skikkelig sulten.



Kjønn

6 kvinner, 12 menn



Land

Amerika x 5
Australia x 2
England x 3
Norge x 7
Israel x 1



Kilde 

11 Lånt på biblioteket
18 fra egen bokhylle (eller mobil, du vet Audible, og 1 lesereksemplar)





Jeg er fornøyd. Bra variasjon i sjanger, eneste som mangler er sakprosa, men leser en nå så da blir det minst 2 av det i år. Land så er jeg fornøyd med Israel og Australia og Norge. Og alle bøkene lest fra min egen bokhylle da, hallo, det er helt dronning. Det er for mye lydbøker i livet mitt i år, det er virkelig det, MEN de fleste av dem har jeg lest i bokform før. Så da er alt lov.

Nå, til jegergryta!

JELLICOE ROAD AV MELINA MARCHETTA - MITT TREDJE LESEREKSEMPLAR

Hvis noe skulle skje med meg, hvem sitt ansikt ville fylle avisens førsteside og trygle for mitt liv? Er et menneske mer verdt fordi vedkommende har noen som sørger over dem? 

Side 47.

Elsker fargene på omslaget: Lilla, blått og 

sølv. Bildekilde: Bokelskere.no

Det er alltid ubehagelig når en får en bok av noen, i gave, eller en anbefaling eller som et lesereksemplar og du finner deg selv sittende der etter endt lesning og synes ikke boken når helt opp til din standar, den faller ikke i smak, treffer deg ikke.

Jellicoe Road er ikke så ille, leseropplevelsen var god og jeg synes den har mye fint i seg. Utfordringen min nå er å skrive hvorfor jeg ikke har falt for den samtidig som jeg trekker frem det jeg synes som gjør den til grei ungdomsbok.

Akkurat dette, at det er en ungdomsbok er spesielt da jeg ikke merket det før siste halvdel. Jeg hadde hørt rykter om målgruppen, ungdommer, men jeg forsto det ikke. Dette er jo fint, her er det dype følelser og alvorlige temaer som rusmisbruk, bitterhet og oppdragelse. Så kom kjærligheten og jeg merket det med en gang: Ungdomslitteratur. Som jo ikke er noe negativt, men som jeg ikke er målgruppen for.

Første halvdel altså, det syntes jeg er veldig bra. Andre halvdel? Ikke like bra, da falt jeg litt utenfor og levde meg ikke inn i fortellingen og heller gikk tilbake til å være en leser utenfor permen.

Jellicoe Road er en mystisk roman med mange hemmeligheter og mysterier. Forfatteren forklarer heller for lite enn for mye og tidvis når det henvendes til ting som har skjedd i fortiden har jeg på følelsen at Jellicoe Road er bok to i en serie og ikke en roman som står alene. Det er forvirrende i begynnelsen da det er mange navn å holde styr på. Det er også flere steder og bygninger som nevnes som jeg må lage meg et mentalt kart over. Det tar tid å flytte inni historien, det tar tid å flyte inn i historien. Det er nok meningen det skal forvirre men i stedet for å gjøre meg nysgjerrig eller gjøre det spennende blir jeg litt irritabel.

Visse mennesker leser aftenbønn om kveldene. Det gjør ikke jeg. Jeg sier alltid den samme regla. Jeg heter Taylor Markham. Jeg bor på Jellicoe Road. 

Side. 56


Taylor er det mange vil sette i bås og kalle et problembarn. Hun går på Jellicoe Skole. Der er hun elevhjemsleder for de yngre elevene i deres studenthus, 50 elever i alt. Det er mye ansvar. Til tross for at hun er elevhjemsleder er hun fortsatt student, men det nevnes ikke noe om skoletimer eller lekser. Faktisk tror jeg ikke det nevnes en eneste gang at hun er i et klasserom. Hmmm. Dette forsto jeg aldri.

Moren hennes forlot henne på brutalt vis på et fremmed sted (Jellicoe) da hun var liten. På så mange måter har Taylor det bedre på skolen hun bor på enn hun noen gang hadde det med moren som hun ikke aner hvor er. Likevel, forståelig nok sliter hun med vonde minner, savn og stor bitterhet. Mamman min kunne bare prøvd å forlate meg, jeg hadde hatet henne for evig og alltid, og aldri sluttet å savne henne.

Skolen har tre elevhjem med hver sine elevhjemsledere. Alle sammen bor på skolen. Dette gir meg melankoli. Harry Potter, hallo! Hvert år, til en bestemt tid, utføres det en leken krig mellom kadetter som besøker Jellico, elevene på skolen og ungdommer som bor i Jellicoe men ikke går på skolen (?), også kalt Jelliker.

En person som vi sjeldent møter i romanen men som snakkes om hele tiden er Taylors eneste forbilde: Hannah. En som i praksis jobber på skolen med ungdommene og som Taylor bor hos i perioder i ferier og slikt. Fortiden til Taylor holdes skjult for henne av de voksne i fortellingen men jeg forstår aldri grunnen til alt dette hemmelighetskremmeriet. Unødvendig. Men uten hadde det vel ikke vært noe plot.

Hovedpersonen vår plages av mystiske drømmer. Hun føler seg kontant jaget uten å vite hvorfor. Den mest åpenbare årsaken til følelsene kan være den pågående krigen om territorium mot kadettene og Jellikkene; men den krigen taes ikke særlig seriøst og er mer lek enn alvor. Likevel opplever hun sterk angst og uro, stakkars. Hun jager gjenferd uten å vite det selv.


Som skrevet lengre oppe er det tema som oppdragelse, oppvekst, savn, bittherhet og ensomhet. Store følelser i en ung kropp. Det er klart det er fengslende.

Jeg opplever Jellicoe Road som 100 sider for lang, tidvis blir det langdrygt og jeg kjeder meg. Til tross for at jeg er feil målgruppe har det vært en fin leseropplevelse. Romanen har mye godt å by på selv om jeg, som alltid, finner noe å plukke på; som for mange sider, unødvendig mystisk og litt klein kjærlighet.

Jeg kommer til å gi romanen videre til Kine så hun kan få lese den. Vet hun vil like den, ikke minst vet jeg hun kommer til å gråte ekte tårer på slutten og det fryder meg. Jeg er litt ond på den måten.


Jellicoe Road av Melina Marchetta
Oversatt av Johann Grip
Utgitt på norsk av Heinesen Forlag
293 Sider
ISBN978-82-8177-032-4
Kilde: Lesereksemplar fått av Heinesen Forlag (tusen takk!)

Melina Marchetta. Bildekilde.

På et møte sier de jeg er alt for smart til å ikke studere igjen. Et av argumentene er jeg er sykt god på å reflektere. Jeg er fristet til å si at intelligens i skolesammenheng handler om så mye mer enn evnen til å reflektere. Men, jeg lærer meg å ikke være negativ, jeg jobber med det hele tiden, føler meg syk med en gang en dårlig tanke slår ned i meg. Lengter solskinn, endorfiner og joggesko som ikke løpes med men rusler, går, klatrer i oppoverbakker med mykt underlag.

En mandag får jeg litt refs, jeg må passe på å komme tidligere. Jasså tenker jeg. Jeg trodde ikke det hadde noe å si når jeg kom, så lenge jeg kommer. Og jeg kommer alltid, jeg er alltid der, men denne ene mandagen våkna jeg, følte meg bra og glad og fant roen til å la meg selv sove to timer til. Ingen ser om meg, ingen sjekker om jeg er der, jeg trodde virkelig ikke det hadde noe å si om jeg kom en og en halv time senere enn jeg bruker og heller sitte lengre. Jeg påpeker med en liten latter og mitt sedvanlige smil om munnen at alle PC-ene er opptatt (for første gang i min tid). Når det blir min tur fungerer ikke PC-en en gang, jeg spiser lunsj med de andre, salat jeg handlet på veien, syntes jeg var flink og fortjente en god og dyr salat til lunsj. Så prøver jeg en stund og ender opp med å dra hjem. Her kan jeg ikke sitte å irritere meg, sier jeg. Hun er enig.

Betaler regninger og er lettet samtidig som jeg må forandre meg, bli et bedre og voksnere menneske. Jeg kan ikke kjøpe dyr salat som en plukker og mikser selv. Jeg må kjøpe inn og kutte opp og ordne salat selv. Jeg må bli bedre. Bli en bedre Heidi.

På biblioteket låner jeg en sakprosa, alt for lenge har jeg kost meg på lesefronten og lest det jeg vil lese. Nå er det på tide å stryke ting fra min mentale leseliste som har ligget i bakhodet mitt i flere år.

Jeg er spent på om jeg får sove i natt, jeg sov alt for lenge og tungt på sofaen i ettermiddag. Jeg var glad og følte meg flink og syntes jeg fortjente noen timer søvn. Trøtt var jeg også. Helst burde jeg hørt på lydbok og tatt oppvasken. Gått en tur i skogen. Stått på hodet. Tegnet. Blitt et bedre menneske.

Uansett hva andre sier eller gjør klarer jeg ikke å riste av meg følelsen av at jeg er flink. Og jo da, nå når jeg sitter her: Jeg er trøtt, jeg vil få sove i natt. Gleder meg til å sove, gleder meg til å stå opp.