Stjernekast

Fra side 6.

Er ikke fremsiden søt? På baksiden av boken ser du samme bildet bare at det er natt; himmelen er svart, det er lys i vinduene og på himmelen kan du se en måne. Fremsiden er morgen og baksiden er natt. God morgen og god natt. Det er Kim Hiorthøy som har laget den; han skriver og lager kjempe fin musikk også. Han ligger ute på Spotify. Dette er den tredje diktsamlingen av Haagensen jeg leser. Denne boka var ikke på leselisten min fra før; den ble med meg hjem likevel fordi det var den eneste diktboka av ham i hylla på biblioteket jeg ikke hadde lest fra før; når jeg kom hjem så jeg i bokbasen til biblioteket at de hadde mange flere av Haagensen bare at de lå på magasinet. Det jeg liker av det jeg har lest av Haagensen er at han skriver så lett og ledig, lyrikk er ofte så tungt og vanskelig, men ikke Nils - Nils er et friskt dikt-pust for meg. Diktene hans får til og med jeg til.

og jeg skynder meg å si ingenting

og fortsetter med det hele dagen

Fra side 10.

Diktene er altså enkle å lese. Dog mye av det som står i God morgen og god natt føles ikke som bare dikt, de er tekster men ikke satt opp som typiske dikt slikt som jeg som oftest har lest før. Jeg synes det er greit med variasjon. Jeg synes diktene er uskyldige. Cirka midt i boken er det flere sider med dikt til Gud; de fant jeg uutholdelige. Boka er på nesten to hundre sider. Sjelden jeg bruker så lang tid på en diktsamling som jeg gjorde med denne (det vil si mer enn to-tre dager). Så er det også sjelden de er så lange som denne.

(00:01)

hver natt

en krok fra oven

et snøre og en krok

du svømmer forbi og

holder deg våken

du napper og

forsvinner

Jeg legger ved omtalen fra forlaget da de beskriver samlingen bedre enn jeg noen gang hadde fått til:

God morgen og god natt handler om å sove som et barn, å sove sammen, å sove alene, å drømme og prate om hverandre, å ringe noen seint, å snakke med noen tidlig, å våkne og oppdage at det har vært tyver i huset. Hvordan ser menneskers handlinger og tanker ut i rommet mellom dag og natt, når de legger seg ned og idet de nettopp har kommet ut av drømmen? Nils-Øivind Haagensens nye diktsamling er en tidebok over menneskelivet i et døgn, et øyeblikk, en årstid, et kjærlighetsforhold. Den lange aftenbønnen "kjære gud" midt i diktsamlingen er et åpent punkt der ønsker, uro, henvendelse og håp samles.

God morgen og god natt av Nils Øivind-Haagensen
Forlaget oktober 2012
ISBN 978-82-495-1060-3
183 Sider
Diktsamling
Norge
Kilde: lånt på biblioteket

Jeg har også en

MUSIKKBLOGG

OG EN

SITATBLOGG

fredag 24. juni 2016

HARUKI OG JEG AV NILS-ØIVIND HAAGENSEN - JA TAKK

BILDEKILDE: BOKELSKERE.NO

vi snakker om å leve enkelt

jeg liker å legge meg tidlig

og jeg liker å stå opp tidlig

(sier Haruki)

og jeg liker å leve det du kaller

et ganske beskjedent liv

jeg treffer ikke venner ofte heller

jeg har kanskje ikke så mange venner

jeg går ikke ut så ofte heller

jeg vet stort sett på forhånd

hvordan dagene mine blir

i syv år

var jeg våken når andre sov

og sov når andre var våkne

litt som du?

så gjorde jeg noen forandringer

jeg flytta til et rolig strøk

jeg fant noen rutiner

jeg bestemte meg for hvordan verden ikke lenger

skulle være

men ikke fordi jeg hadde fått nok av den

jeg trenger verden jeg

som alle andre

men jeg trenger ikke at verden

skal trenge meg

skjønner du?

du vil at alle skal like deg

du anstrenger deg for å bli likt av alle

også i selskap med de du ikke liker

gjør du det du kan

for at de, om ikke du, skal tenke:

fin fyr

bra mann

jeg kunne godt være litt mer

sammen med ham

men du kan ikke holde på sånn

du kan bare ikke fortsette

i den tro

at alle verdens mennesker

en dag

eller morgen

skal klemme deg

en etter en

og finne seg

hver sin plass

i det livet du lever

å være ung

er å ha plass til mye

å være voksen

er å ha plass til seg selv

det er ganske fantastisk

Diktet over er det første i boken Haruki og jeg (2010); jeg liker det skikkelig godt. Jeg har lest en diktsamling av han før: Hvorfor er jeg så redd? (2006); den likte jeg også kjempe godt men Haruki og jeg liker jeg bare enda bedre. Jeg hadde ikke planlagt å lese Haagensen nå; da jeg var på biblioteket bestemte jeg meg spontant, der og da, at jeg ville ta med noen diktbøker av ham hjem. Jeg fant faktisk frem bøkene i hyllen selv, det er noe jeg nesten aldri gjør, jeg vet jo alltid hvilke bøker jeg skal låne og lese på forhånd, derfor bestiller jeg dem bestandig og henter dem bare i reservasjonshylla på biblioteket og går hjem.
På Bokelskere.no leser jeg at boka er en samtale mellom Nils og Haruki (på liksom).

Jeg lå i sengen med hunden og leste dikt av Nils. Jeg kjenner igjen noen av scenene i diktene, for eksempel er en gutt og en jente på et tak i et av diktene - det kjenner jeg igjen fra romanen Norwegian Wood av Haruki Murakami.
Diktene er lette å lese og det setter jeg pris på. De føles lette og ledige. De er også kule. Mange av dem handler om å være ung, i tjueårene. Jeg leste ut boka på en kveld på noen få timer. Bare avbrutt av å fylle på en kopp kaffe og gå en minitur med hunden i miniskogen i byen. Vi gikk ikke så langt; vi gikk en så sykt langt tur dagen i forveien, idag er jeg så stiv og støl. Om hunden er det vet jeg ikke. Han kan nemlig ikke å snakke.

Haruki og jeg av Nils-Øivind Haagensen
Cappelen Damm AS 2010
ISBN 978-82-02-34154-1
73 Sider
Dikt
Norge
Kilde: Lånt på biblioteket

Jeg har også en

MUSIKKBLOGG

OG EN

SITATBLOGG

mandag 20. juni 2016

MANNEN OG KATTEN AV NILS UDDENBERG – NEI TAKK

Bildekilde: Bokelskere.no
https://static.bokelskere.no/fc4569827557d3c78d9be4f483601e87bd76a68fcb2d56237e7cb063.jpeg

Når Pusen kommer opp mot ansiktene våre om morgenen, gir meg et slikk på kinnet og maler, tenker jeg på kattemammaen og ungene hennes der de ligger tett inntil hverandre og maler seg inn i trygg samhørighet. Det kommer vår kastrerte pus aldri til å få oppleve. Men jeg får lyst til å male tilbake og svare Pusen med samme trivelige intimitet som hun viser meg. Jeg gurgler litt forsiktig, men mangler de behendige ekstrafoldene på stemmebåndet, og det lyder mest som om jeg snorket.

Fra side 44.

Jeg hadde aldri hørt om denne memoaren før jeg så den på utstilling på biblioteket. Fremsiden er kjempe fin og søt; tittelen likeså. Uten å være på min planlagte leseliste for 2016 – uten en gang å være på den mer generelle leselista på mange tusen titler ble denne boka med meg hjem. Jeg skulle ønske den ikke ble det.

Forfatter Nils Uddenberg (f.1938) er utdannet psykiater. Han og kona lever et komfortabelt liv med barn, barnebarn, hage, hus og mange reiseturer. De er omringet av slektninger på fritiden og har råd til å spandere på dem ferier. Som ung gutt hadde Nils soverommet sitt fylt opp av kjæledyr: fugler, skilpadder, biller, katt og hund. Som voksen var han for lengst lei av å ha ansvar for kjæledyr og følte seg totalt ferdig med det. Han har klart å holde kjæledyrene unna i lange, lange tider. Det var helt frem til denne katten snek seg inn i livene deres, og senere i huset og til slutt til og med opp i sengen. De går inn i sine eldre dager og lever fredelig. En morgen oppdager de en liten tenåringskatt har flyttet inn i vedskjulet deres. Det er på vinteren. Katten sover på harde verktøy. De overser den. De gir den litt mat (men ikke vann eller en ormekur, herrigud) og et pledd å sove på. I mange måneder sover den der i kulda. Deres måte å etterlyse eiere på er å henge opp EN plakat utenfor huset i noen dager. Når det viser seg at den ikke tilhører EN nabo (av alle naboene) fjerner de den plakaten. De ringer politiet og spør om noen savner en slik katt i registeret deres. Det gjør det ikke. De annonserer ikke i avisen. De legger den ikke ut som funnet på internett. De sjekker den ikke for chip med en gang. De henger ikke opp plakater på matbutikker, kjøpesenter, dyreklinikker, i et større areal i området den er funnet i, i sentrum på stolper, i postkasser. Som tidligere ildsjel i en frivillig organisasjon for hjemløse dyr er det ingenting jeg er så lei av som folk som ikke etterlyser eiere til funnet dyr tilstrekkelig. Det er faktisk ikke så vanskelig og det er ikke så mye jobb. Finner du eier er det vel verdt arbeidet og penger brukt på å finne dem. La meg gjøre en ting klart med en gang: en helt tam og god katt har alltid eier. Antagelig ikke så langt unna en gang; men er den ikke kastrert kan den ha gått ganske langt. Det kan være den er tynn og sulten (gi den mat OG vann) og vært lenge borte fra hjemmet – men er den sånn passelig tam har den alltid en eier.

Det bemerkelsesverdige er ikke at en katt velger å sove bort store deler av livet; spørsmålet er hvorfor vi mennesker ikke gjør det.

Fra side 129.

Jeg synes Nils prøver å skrive sjarmerende og søtt, men jeg synes ikke det er noe sjarmerende og søtt med velstående folk som lar en liten katt sove på redskaper ute i minusgrader. Nils er også tydelig ganske uvitende om katter. Mye av det han skriver stemmer bare ikke. Likevel skriver han som om det stemmer det han konkluderer med. Han lurer f. eks på hvorfor katter har hale. Konklusjonen hans er «Så hvorfor katter har hale, forblir en av deres dypeste hemmeligheter. Jeg er ikke engang sikker på at vitenskapen har et svar.» Fra side 116. Seriøst?! Din idiot. De kommuniserer med den, blant annet. De sender signaler med den til folk og dyr. Den er med på å gi katten fysisk balanse også. Helst skulle jeg sett forfatteren ikke filosoferer over dyrs evne til å være lei seg, til å føle noe, blant annet takknemlighet og mishag. Slik jeg ser det skulle Nils bare holdt seg til å fortelle om forholdet til katten sin, og ikke katter generelt.

Nils og Pusen.
Bildekilde:
http://www.hemmets.se/nils-och-hans-katt-en-riktig-karlekshistoria/

Språket er ikke spesielt godt. En dårlig bok kan være bra på sitt vis om språket er godt. Men språket er ikke godt. Heldigvis blir katten tatt med til dyrlegen etter en lang stund. Der blir den kastrert (herregud, hvor letta jeg ble da), og chipet. Den fikk også en kattedør etter hvert. Den får det bra. Til slutt. Illustrasjonene i boka av Ane Gustavsson er veldige søte og gode. Etter å ha lest denne memoaren må jeg konkludere med at jeg ikke burde «plukke med meg bøker» som ikke er på leselisten fra før. Jeg må holde meg til planen. Jeg vet med hundre prosent sikkerhet at jeg ikke kommer til å klare det; faktisk er to av de fem bøkene jeg holder på med nå aldri vært på leselisten min.

Mannen og katten – en kjærlighetshistorie av Nils Uddenberg
Illustrasjoner av Ane Gustavsson
Oversatt av Knut Johansen
2014 Kagge Forlag AS
ISBN 978-82-489-1441-9
148 Sider
Sverige
Memoar
Kilde: lånt på biblioteket

Jeg har også en

MUSIKKBLOGG

OG EN

SITATBLOGG

Sider

torsdag 30. juni 2016

RENE HÅNDKLÆR

onsdag 29. juni 2016

ISLANDSK ORD

tirsdag 28. juni 2016

OG MIDT PÅ NATTA

mandag 27. juni 2016

TIL GUD FRA NILS-ØIVIND HAAGENSEN

søndag 26. juni 2016

GOD MORGEN OG GOD NATT AV NILS-ØIVIND HAAGENSEN - DIKT

fredag 24. juni 2016

HARUKI OG JEG AV NILS-ØIVIND HAAGENSEN - JA TAKK

mandag 20. juni 2016

MANNEN OG KATTEN AV NILS UDDENBERG – NEI TAKK

TEGNEHANNE, KEPLER, SLAUGHTER, SANDEMO MED MER

Bloggarkiv