BOOK BUING TAG

Husker desverre ikke kilden til dette bildet. Vet du artisten bak?
Tips meg!

Fant denne hos Elida og hermer henne. 


Kor kjøper du bøker?

• På bruktbutikker
• loppemarkeder
• på min lokale bokhandel (ikke tilhørende en butikkjede, og i hovedgata i sentrum i den lille byen: ikke på kjøpesenteret)
• Engelske e-bøker kjøper jeg alltid hos Amazon.com
• Engelske bruktbøker som ikke selges nye lenger bestiller jeg også hos Amazon.com
• Norske e-bøker kjøper jeg hos Ebok.no
• Ellers har jeg kjøpt brukte bøker hos Ibok.no (der fant jeg Ufullstendige fortellinger av Tolkien som jo ikke er i salg som ny lenger på norsk)
• Har også funnet brukte bøker på Finn.no (der fant jeg nylig den norske 1001-Bøker du må lese før du dør- boka. Den er heller ikke å få kjøpt som ny lenger. )
• Engelske lydbøker kjøper jeg med appen Audible (også Amazon)

Ser kanskje ikke slik ut men jeg er ikke den som hamstrer bøker akkurat (selv om jeg har nesten 200 uleste i hylla nå, uff!); låner helst fra venner og bibliotek heller enn å kjøpe. Gamle engelske lydbøker finner jeg med appen LibriVox (der er de helt gratis). Det er helst de nyere engelske lydbøkene som bibliotek i Norge ikke har og de kjøper jeg med Audible en sjelden gang.

Forhåndsbestiller du bøker, og viss du gjer, gjer du det i butikk eller online?

Nei.

Kor mange bøker kjøper du i gjennomsnitt i månaden?
Det vet jeg ikke . . . Så langt i år er det 39 titler som har kommet meg i hus, da er det snakk om både e-bøker og fysiske bøker. 5 av dem har jeg kjøpt nye, 3 har jeg kjøpt brukt. Resten har kommet med et lesebrett jeg vant, fått tatt over av venner og familie, og noen er lesereksemplar jeg har fått graits fra forlag. Jeg har altså kjøpt 8 bøker selv så langt i år og siden vi er i juli kan vi si jeg kjøper litt mer enn 1 bok i måneden. Litt for mye spør du meg. Jeg vil jo lese dem også...

Benytter du ditt lokale bibliotek? 

Ja! Er der ikke ukentlig akkurat med har nesten alltid en lydbok fra biblioteket på nattbordet. Av og til låner jeg også fysiske bøker. Men det jeg låner mest er DVD-er. Synes det er et fint og lovlig alternativ til å streame filmer og serier ulovlig, eller å laste ned ulovlig. I tillegg er det ikke alt som ligger ute på Netflix eller HBO. Jeg kan ikke eie alt jeg ser for jeg ser mye. Går aldri en dag uten at jeg ser minst en eller to episoder av en serie og går aldri en uke uten at jeg ser MINST en film.

Viss ja, kor mange bøker låner du om gongen?

Når jeg låner DVD-er kan jeg godt låne med meg 3-5 om gangen. Noen ganger mer! Bøker låner jeg helst bare en om gangen. Samme med lydbøker.

Kva er di meining om bibliotekbøker?
Bibliotek og muligheten til å låne fra et så stort og variert utvalg GRATIS har betydd ALT for meg. Jeg elsker å lese i bøker som andre har lest i før meg. Og jeg som leser så mye kan ikke eie alt jeg leser.

Kva syns du om brukte bøker? 

Tommel opp! Jeg er helt for gjenbruk og å spare miljøet. Samtidig så synes jeg det er viktig å støtte opp forfattere med å kjøpe bøker. Da synes jeg bibliotek og e-bøker er et godt alternativ. Så må vi ikke glemme at veldig mange bøker er ikke å få kjøpt nye lenger; da er en heldig om en finner dem brukt! Hvis ikke blir det vanskelig å få lest dem, veldig mange bøker som ikke er å finne som e-bøker...

Står dine leste og uleste bøker saman? 

Nei! De leste står i en pappeske på bua. De uleste står i en massiv bokhylle på soverommet. Når de er lest gir jeg de fleste fortløpende bort til venner eller bruktbutikker. De jeg velger å beholde får altså plass i en stor pappeske. Plass til mange flere der også.

Planlegger du å lese alle bøkene du eiger? 

Jepp. Har gjort det flere ganger også. Lest alle, gitt de bort og fylt opp med nye og brukte.

Kva gjer du med bøker som du eiger, men som du ikkje føler for å lese eller ikkje klarte å like? 

Jeg leser ALT uansett om jeg liker det eller ikke. Etter at de er lest gir jeg de aller fleste bort.

Har du donert bøker nokon gong?

Jepp. Både til bibliotek som selger de videre eller legger de i hyllene for å låne de ut. Har også gitt bort mange, mange esker med bøker til bruktbutikker. Gir bort leste bøker til venner og kjente jevnt og trutt.

Har du nokon gong hatt bokkjøpestopp?

Ja.Har det hele tiden. Prøver generelt ikke å kjøpe bare for å kjøpe. Dette gjelder ikke bare bøker men det meste. Jeg har en minimalistisk klesstil og interiør hjemme til meg. Så klart hender det jeg glipper men det er ytterst sjeldent.

Føler du at du kjøper for mange bøker? 

Ja, men jeg vet veldig godt jeg ikke er den verste der. Kjøper for mange fordi jeg føler jeg bruker for lang tid på å få lest dem. Det er ikke antall kjøpte som er problemet, mer det at jeg tar imot lesereksemplarer fra bokforlaget og det gjør at jeg heller prioriterer å lese dem (fordi det er gøy). Så har jeg det med å prioritere leseprosjekt og serier som ikke er i hyllen min men på biblioteket. Jeg kjøper ikke alt for mange bøker. Men burde være flinkere til å lese dem jeg har. Og ikke ta imot lesereksemplar. Men. He he.

Leser denne nå, av C. S. Lewis. Den er ikke fra min egen hylle heller . . .

Svarer du også på disse spørsmålene? Si fra! Jeg vil lese. 

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg. 

HESTEN OG HANS GUTT AV C. S. LEWIS

Dette er fortellingen om noe som hendte i Narnia og Calormen og landene imellom i gullalderen da Peter var den store kongen i Narnia, og broren og de to søstrene hans var konge og dronninger under ham.  

Langt sør i Calormen, der en liten bekk renner ut i havet, bodde det i de dager en fattig fisker som het Arsheesh, og sammen med ham bodde der en gutt som kalte ham far. Gutten het Shasta. 

Begynnelsen på Hesten og hans gutt av C. S. Lewis.




Jeg holder på å lese alle bøkene i serien om Narnia. Bøkene betegnes som barneklassikere, men de er ikke i 1001-lista. Jeg leser bøkene på norsk. Jeg låner alle de syv Narnia-bøkene i en samlet utgave av Kine (link til bloggen hennes) og bøkene i den utgaven er i den rekkefølgen Lewis anbefaler oss å lese dem. Nå har jeg lest min tredje: Hesten og hans gutt. Jeg har likt alle jeg har lest så langt (Drømmen om Narnia, 1955 (Løven, heksa og klesskapet, 1950)) men Hesten og hans gutt (1954) er favoritten så langt. Det er den femte Narnia-boka Lewis ga ut. 


Boka begynner med et kart og det er en særdeles god start; det er ingenting jeg liker bedre i en bok enn tilstedeværelsen av et kart. Denne boka er ikke filmatisert og det gjør leseropplevelsen mer spennende siden det er umulig for meg å vite hva den handler om og hva som vil hende karakterene. Legg merke til tittelen på boken; det er ikke Gutten og hans hest - men omvendt: Hesten er fra Narnia og er dermed både meget intelligent og kan å snakke. Ikke minst er Hesten som heter Bri eldre enn gutten og må lære ham å ri da han aldri har sittet på en hest før. Sammen rømmer Bri og Shasta fra sine undertrykker- og slavedrivere. Retningen er Narnia og hesten Bri viser veien. Hesten kaller Shasta "et lite føll" og jeg synes forholdet dem i mellom er vakkert med ikke rent lite humoristiske dialoger dem i mellom på turen. Bri er en stor og sterk krigshest av ypperste sort. Han er stolt og hovmodig (men snill). Av og til må Shasta hjelpe Bri å se ting i perspektiv og sammen har de nytte av hverandre. Historien er spennende hele tiden. På veien til Narnia møter de på hesten Whin som også opprinnelig er ifra Narnia og prinsessen Aravis som er på rømmen fra sin far som ønsker å tvangsekte henne til en gammel, slem mann. Disse fire: hesten og hans gutt, jenta med hennes hest er ikke venner fra første møte men siden alle skal samme veien, og alle er i fare og på flukt er det mer trygghet i å være flere. I tillegg har de alle diverse å bidra med; noen kan veien, noen kjenner til forskjellige skikker, noen har mat og andre tenker bedre i stressende situasjoner (hesten Whin).

I byen Tashbaan - som ikke er vanskelig å komme inn i bare nesten umulig å komme ut av - skilles gutten fra reisefølget sitt, i byen møter han faunen Tumnuns, kongen Edmund og dronning Susan. Mer skal jeg ikke si om den saken.

Historien er særdeles morsom. Dette er boka jeg har likt best av de jeg har lest så langt, faktisk er jeg i disse dager snart ferdig med Prins Caspian (1951) og kan konkludere med at selv om ingen av de jeg har lest er dårlig i det hele tatt, faktisk er de alle tipp-topp - er Hesten og hans gutt fortsatt favoritten. Det er vel helt unødvendig å skrive jeg gleder meg til å fortsette med serien. Narnia er ofte med på turene mine med hunden - med termos og et lite sitteunderlag kan en sette seg ned så og si hvor som helst i skog eller by og lese i noen minutter før turen fortsetter hjem. Ingen av bøkene er spesielt lange (litt over eller under hundre sider) men de er kompakte. 

Hesten og hans gutt av Clive Staples Lewis

Originaltittel: The Horse and His Boy

Originalt utgitt i 1954

Norsk utgave Gyldendal Norsk Forlag 5. opplag 2006
Oversatt av Tormod Haugen

ISBN: 978-82-05-34546-1
116 Sider

Bokkilde: låner den av Kine

Storbritannia

Barne og ungdomsbok

Fantasi

Tilhører en serie

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg. 

LØVEN, HEKSA OG KLESSKAPET AV C. S. LEWIS

Og på den ene veggen var det en hylle full av bøker. Lucy så på dem mens han dekket bordet. Bøkene het slikt som: Silenus, hans liv og lære eller Sed og skikk blant nymfer eller Mennesker, munker og skogvoktere, en studie i berømte legender eller Er mennesket en myte?


Fra side 120 i den norske, komplette utgaven av Narnia.




Jeg har lest min andre Narnia-bok - og min andre bok av forfatteren Clive Staples Lewis (1898-1963).  Jeg låner alle de syv Narnia-bøkene i en samlet utgave av Kine (link til bloggen hennes) og bøkene i den utgaven er i den rekkefølgen Lewis anbefaler. I den første boken jeg leste (Historien om Narnia, 1955) var historien helt ukjent for meg - jeg kunne ikke huske å ha sett noe slikt verken i den gamle TV-serien som gikk eller i de nyere filmatiseringene. Derimot har jeg god kjenskap til Løven, heksa og klesskapet (1950 (for en fantastisk, tilfeldig sammensurium av en tittel)) gjennom både TV-serien og filmene. Dette er den første boken i serien som Lewis ga ut.



De fire søskene Peter, Susan, Edmund og Lucy må oppholde seg på landet i et tidsrom mens andre verdenskrig herjer. Lucy oppdaget et klesskap som fører inn i Narnia. Der møter Lucy en faun. Det er en legende om at døtre og sønner av Eva og Adam ville komme, og ryktene går om at også Aslan er ventet. Det er krig i Narnia også, heksa Hvit har kronet seg selv til dronning og gjort at det alltid er vinter, men aldri jul.  Siden oppdager også søskene hennes klesskapet og entrer Narnia. Det er her spenningen virkelig begynner og den tar egentlig aldri slutt i de påfølgende sidene i boken. Søskene finner ikke faunen Tumnuns hjemme men får nyss om at han er tatt til fange av donningen. I mellom tiden har den yngste broren Edmund indre demoner som han sloss med. Dette er godt skrildret både i bok og film. Jeg føler aldri et rent hat mot ham for at han sviktet sine søsken; det er kjent hvordan det er vanskelig å snu hvis en først har gjort noe galt, stolthet og frykt kan komme i veien. Og hvordan sinne og sjalusi kan herje i en kropp. Edmund dyrker vonde tanker og blir et lett offer for heksen Hvit. Dette får konsekvener langt over Edmunds fatteevne og Aslan må trå til. Det er et slott ved navn Cair Paravel og der venter fire troner.

Løven, heksa og klesskapet er spennende. Det hender Lewis henviser direkte til leseren og det gjør han på en sjarmerne måte. Ilustrasjonene er perfekte. De er laget av Pauline Baynes. Hver bok er ikke så lang, men de er kompakte! Nå leser jeg Hesten og hans gutt (1954).

Pinterest.com

Løven, heksa og klesskapet av Clive Staples Lewis
Originaltittel: The Lion, the witch and the Wardrobe
Originalt utgitt i 1950
Norsk utgave Gyldendal Norsk Forlag 5. opplag 2006
ISBN: 978-82-05-34546-1
Bokkilde: låner den av Kine
Storbritannia
Barne og ungdomsbok
Fantasi

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg. 

DRØMMEN OM NARNIA AV C. S. LEWIS

Bokelskere.no

Jeg har lest min første Narnia-bok! Jeg husker at jeg faktisk begynte på Hesten og hans gutt (1954) da jeg var liten men at jeg ble så usikker på rekkefølgen at jeg stoppet ikke lenge etter jeg begynte å lese. Drømmen om Narnia er ikke den første Narnia-boka som Lewis (1898-1963) ga ut, men er den boken i serien som han anbefaler en begynner med. Jeg låner alle de syv Narnia-bøkene i en samlet utgave av Kine (link til bloggen hennes) og bøkene i den utgaven er i den rekkefølgen Lewis anbefaler.

Jeg kan ikke begynne å beskrive hvor glad jeg er for å lese disse! Det har vært et stort ønske, en drøm. Det er ikke alltid så lett å prioritere det en faktisk ønsker å lese bestandig og det er den eneste forklaringen jeg har på at det har tatt så lang tid før jeg tok fatt. Det - og at det er så mange bøker jeg ønsker å lese at å finne en lese-rekkefølge er en evig listemani så lenge jeg lever.

Originaltittelen til Drømmen om Narnia er "The magician's Nephew" som er helt logisk når en har lest boka; den norske tittelen er også kjempe fin - men å skulle gjette de to titlene tilhører samme bok hadde jeg aldri klart. Bøkene i serien betegnes som barneklassikere, men de er ikke i 1001-lista. Jeg leser bøkene på norsk. Da jeg begynte å lese følte jeg en nærmest hellig stemning: nå - nå skjer det - endelig - Narnia!

Fortellingen handler om Digory og Polly. De bor vegg i vegg og blir kjent med hverandre. Sammen drar de på oppdagelsesferd og utforsker husene de bor i. Digory har en ganske så ufyselig onkel som er en forsker og trollmann. Lenge tror de han er skrullete men den gang ei. Det han forteller er faktisk sant. Digory og Polly får erfare på kroppen hvor farlig en usympatisk forsker og trollmann kan være, onkel Andrew sender barna til en annen verden! Og det gjør han uten å vite selv hvor de havner og om det er trygt for dem. Jeg skal ikke gå så veldig i detalj, bøkene er korte, bare litt over eller under hundre sider, men jeg kan fortelle at det er i Drømmen om Narnia det hele starter: vi får overvære landet Narnias skapelses time sammen med Digory og Polly, og det er vakkert.

Jeg ler høyt flere ganger; dialogene til barna er hysteriske. Jeg overraskes over hvor mørk barneboka er. Vi møter heksa og hun er virkelig fryktinngytende. En kaldblodig og voldelig morder. Om jeg skulle kalle henne en seriemorder ville være å underdrive: hun har faktisk utslettet et helt land - tusenvis av mennesker. Min første leste Narnia-Lewis-bok har vært fantastisk. Nå leser jeg Løven, heksa og klesskapet (1950).


Drømmen om Narnia av Clive Staples Lewis
Originaltittel: The Magician's Nephew
Originalt utgitt i 1955
Norsk utgave Gyldendal Norsk Forlag 5. opplag 2006
ISBN: 978-82-05-34546-1
Bokkilde: låner den av Kine

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg. 

DILLER I JUNI 2017

1. Anna kjøpte en brukt Tassimo-maskin til meg på en brukbutikk. Den kostet bare 25 kroner og lager eksemplarisk kaffe, te, kakao you name it. Det har blitt et slags problem dette; jeg hopper vegg-tak-vegg-gulv-crash. 

Pinterest.com

Pinterest.com

2. De nye sangene til Miley Cyrus: Malibu og Inspired (sjekk musikkbloggen min)

3. Å lese sakprosa på svensk. Hei svensk Wikipedia, den fria encyklopedin. Og Google oversetter svensk-norsk. PS. jeg sliter, svensk hundebok er vanskelig.

Jeg lånte den fra et svensk bibliotek.

4. Roser, ville tullipaner og fiskekake på brødskiver. 

5. Bruke Christines Netflix og føle meg bortskjemt. 

6. Når jeg går med hullete dongeribukse, hull som blir større og større får jeg mye mer blikk fra fremmede enn når jeg går i minikjole eller skjørt, selv om jeg viser mer hud med de plaggene. Folk altså.

7. A Sense of an Ending på kino. Og Wonder Woman.

PINTEREST.COM

pinterest.com

8. Filmen American Honey fucker med hodet mitt. Tenker på den enda. 

https://no.pinterest.com/pin/399553798181046785/

https://s-media-cache-ak0.pinimg.com/564x/4c/68/79/4c6879dec894618ec4346423072db994.jpg

https://no.pinterest.com/pin/509047564117319523/

https://no.pinterest.com/pin/366339750924382169/

Jeg lånte filmen på biblioteket.

9. Se hunden hoppe på en åker med høyt gress som en rev. 

10. Melon. De røde, gule og orange.

11. Forfatteren Stig Beite Løken. Les ham!

12. Ny sesong med Orange is the New Black på Netflix - snakkes.

https://no.pinterest.com/pin/455496949794547276/

13. På mine daglige turer med hund i skog og kratt, i sentrum, på topper, i bunner, sølepytter og fjell, strand og hjem; der finner jeg slikt som kostbare skjerf, penner som fortsatt fungerer, pantflasker for flere hundre kroner (panter de og kjøper resirkulerbare hundebæsjeposer, dentastix, brød, ost og lignende), solhatter; disse tar jeg med hjem, vasker dem og bruker dem, gir de til Fretex eller gir de bort til kjente og kjære.

14. Nektariner i flertall. 

15. Alice in Wonderland fra 1985

16. Konsertfilmen Justin Timberlake and the Tennessee Kids (2016) Den ligger ut på den norske Netflix.

https://no.pinterest.com/pin/466544842631835729/

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg. 

TUSEN ØNSKER

Bildekilde: Bokelskere.no

«Ikke plukk den, lille venn, det er ugress», hører hun en annen stemme si. Og dermed forsvinner både stemmene, hånden - og bestevennen hennes. Ugress, hva er det? tenker Lucy.

I mai sendte forfatteren Cathrine L. Wilhelmsen meg deres nyeste bok Tusen ønsker (2017) som kom ut den 26 april. Hun har sammen med illustratør Petter Winther gitt ut to bøker sammen fra før (Perlehviskeren (2015), og Natthaven (2016)). Cathrine har også gitt ut en bok sammen med Elisabeth Talen (Beatrix og dunklumpene, 2016). På bloggen til Sydenbarna står det (trykk her for link til siden):

"Cathrine L Wilhelmsen har vært så stor og djerv at hun har satset på eget bokforlag; et bokforlag som ikke har kommersielt fokus men som gir rom for annerledeshet og viktige temaer - også de tabubelagte temaene. Tenk dere det!"

Om dere tar et raskt søk på bloggen her inne vil dere finne de tidligere anmeldelsene mine, dere vil se jeg fra før er positiv til forfatterskapet til Cathrine og illustrasjonene til Petter, så når jeg skulle begynne på Tusen ønsker følte jeg intet annet enn glede.I e-posten til meg står det Tusen ønsker er for barn fra tre år og oppover, og det er en bok "om hvor vanskelig, men også fint, det er å være annerledes". Det er en fabel, noe som betyr det er en fortelling der dyr - eller planter som det er i dette tilfellet - har fått menneskelige egenskaper og har noe viktig å lære oss.
På fremsiden er det et sommerlig bilde av en løvetann blant grønt gress. Men løvetannen ser litt melankolsk ut? Hva har hendt? Jeg blar om, tittelen står enkelt og alene, svart på hvitt, og under der ser jeg en formfull humle: det er så fint utført og gjør jeg blir glad av å se på. 

Begynnelsen gjør meg nysgjerrig, hvem er det som bor under bakken, lytter til historier, men stort sett sover? Det er en av de mest effektive begynnelsene jeg har lest. Den drar meg rett inn, rører følelser i meg og klanger fint å lese. Under bakken bor frøene, humlene passer på dem. En dag vokser frøene opp, de strekker seg opp mot himmelen. Humledronninga har forberedt dem: de vil ikke se identiske ut, alle har de forskjellige form og farg. Noen er lange og blå, og noen er som Lucy og ser ut som en sol. Lucy er en løvetann. Hun er lykkelig og glad sammen med alle vennene sine i rundt seg helt til dagen kommer da vennene hennes forsvinner: de blir plukket men Lucy blir igjen helt alene; menneskebarna får beskjed av de voksne om å la henne være - for hun er et ugress. Lucy blir lei seg og har lange, tunge dager. Hun visste ikke hva ugress var, hun visste ikke hun var annerledes før noen sa det. 

• Passer jeg inn?
• Er det lov å være annerledes?
• Skal jeg skamme meg over å bare være meg?
• Vil noen være vennen min selv om jeg ikke er som alle andre?
• Vil det komme bedre dager?

Åh! Det er hjerteskjærende. Tusen ønsker (2017) tar opp et alvorlig tema: fordommer! Å være ensom! Å være lei seg! Å bli utestengt! Å føle seg annerledes, å føle seg "feil laget"! Lucy må lære det er greit å være akkurat den man er, at om ikke alle forstår deg så er det alltids noen som elsker deg for akkurat den du er. Om du så er et ugress eller er overvektig, har vanskelig for å lese og lære, stammer, eller er høyere enn alle andre. Som leser lærer vi av Tusen ønsker at du betyr noe, at du er ønsket. At en har lov til å være seg selv. Dette er viktig å snakke med barn om og hele tiden minne dem på det gjennom hele oppveksten og helt til voksen alder. 

• Det kan faktisk motvirke mobbing 
• Bedre selvtilliten til barnet (og den voksne!) 

Petter Winther bruker sterke farger i bildene. De er med på å sette en ny stemning som passer for hver enkelt omvending av en side, for eksempel er det varmt og lun steming på siden som forteller om frøene som fortsatt sover under bakken; her har Petter brukt gule og brune farger, det føles godt og trygt å se på bildet der frøene sover. Petter får frem riktig stemning og følelse fra meg som leser ved bruk av fargene og bildene sine.
Når du blar om ser du to sider. Den ene siden er hvit med vakre illustrasjoner laget med svarte, tynne streker. Svart på hvitt. Den siden har også teksten og den siden tror jeg er for de voksne. På motsatt side er det fargerikt og større, og den tror jeg er for barna. Jeg liker sidene med de svarthvite illustrasjonene best; det er sikkert det typiske - barn tiltrekkes av farger for det stimulerer og fenger dem, de vil naturligvis hvile øynene på de sterkeste sidene - mens voksne som er mer sensitive velger siden med mest ro og orden. Jeg mener ikke å analysere utformingen av Tusen ønsker; men jeg mener - hvordan kan jeg ikke gjør det? Alle de tre barnebøkene Cathrine og Petter har gitt ut sammen er et kunstverk både i tekst og bilder og bok. 


En lun og god barnebok som er perfekt å lese før sengetid - og når som helst ellers. Det er en barnebok som gjør godt. 

Nå som jeg har kost meg med boka og skrevet og tenkt på den, skal jeg gi den til vennen min Thor-Daniel, han har to små jenter; de har allerede fått de tidligere bøkene jeg har fått tilsendt av Cathrine etter at jeg har lest og skrevet om dem. Jentene hans liker de veldig godt, spesielt Beatrix-boken.


Tusen ønsker av Cathrine L. Wilhelmsen
med illustrasjoner av Petter Winther
1. utgave, 1. opplag 2017
WilhelmsenWinther 2017
www.wilhelmsenwinther.no
ISBN 978-82-690371-4-2
Bokkilde: tilsendt gratis lesereksemplar 

SE OGSÅ:

Sydenbarna var på lansering av boka (trykk her for link). 
Intervju med Cathrine L. Wilhelmsen i Aftenposten (trykk her for link)
Bokanmeldelse av Belinda bak bloggen Bokvrimmel (trykk her for link)
Kan kjøpes her (trykk for link)
Bokanmeldelse av Tine bak bloggen Tine sin blogg

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg. 

LILLE LINERLE AV MYRIAM H. BJERKLI

Bildekilde: Bokelskere.no

Uff, tenkte Mari mens hun leste. Hvorfor får voksne barn, når de egentlig ikke vil ha dem? Skjønner de ikke at barna blir lei seg, da? 

Fra side 173.



Jeg har lest en bok jeg ikke likte. Nå skal jeg prøve å forklare hvorfor. Først; hvordan kom boken til meg? Jeg fikk en e-post fra forlaget som spurte om jeg kunne tenkt meg et gratis lesereksemplar. Jeg takker alltid ja til slikt, synes det er en fin måte å lese bøker jeg ellers kanskje ikke hadde oppdaget. Boken som kom i postkassen har et omslag jeg synes er fint for det er så uhyggelig stemningsfult men klarer samtidig å være pent. Romanen beskrives som "en kriminalroman". For å sitere Geir Tangen (link til anmeldelsen hans):

"Det vil nok være dem som vil argumentere med at dette ikke er rendyrket krim, men i grenselandet mellom krim, psykologisk thriller og dystert drama."

Ja! Lille Linerle er for meg ikke en rendyrket krim. Geir er fremsynt da jeg undret meg så; boka minner meg mer om en psykologisk thriller og et dystert drama for etterforskningen som finner sted er nesten ikke tilstede; den finner sted i kulissene som vi nesten ikke er med i. Vi er sammen med Mari - den lille jenta som forsvinner, og mora hennes. Og den etterforskningen vi deltar i - den er ikke særlig imponerende.


Lille Linerle kom ut i mars 2017. Barnet Mari og mora Sissel bor "i en skakk og trekkfull hytte utenfor Sandefjord." Mari forsvinner og politietterforsker Håkon Haakonson leder etterforskningen. Hun ble sist sett på stranden og jakken hennes blir også funnet flytende på havet. Det søkes med båt og helikopter, manngard og hunder, men Mari er som sunket i jord- havet. Det blir det naturlige å gå ut fra også, alle tror det: Mari har druknet. Etterforskningen stoppes. Men Mari, syv år, har ikke druknet. 

I etterbølgene står mora igjen helt knust. Hun er heldigvis ikke helt alene, hun har en rik kjæreste som heter Petter. Petter viser seg å være dominant og kontrollerende, og Sissel opplever et redselsdrama bestående av fysisk og psykisk mishandling. Skal jeg fortelle dere noe? Jeg har ingen sympati med mora. Vil du vite hvorfor? Jeg synes hun er så usedvanlig dum og korttenkt. Det er som om hun ikke eier en personlighet for hun gjør absolutt alt kjæresten vil fra begynnelsen av; det er ingen viljestyrke eller kraft i dette mennesket - hun bare flyter dit bølgene tar henne . . . Det er fryktelig vanskelig for meg å føle sympati for noen som ikke har ryggrad og klarer å tenke selv. Et menneske som er så enkel å kontrollere, som overhodet ikke følger med på det som skjer i rundt henne - jeg mener - rett foran nesen hennes! Varsellampene blinker men Sissel ser dem ei. Hun bortforklarer aboslutt alt og setter ikke spørsmålstegn med noe. Hun lever i en boble av fornektelse som gjør meg helt koko å lese om.

Mari er bortført. Det skjer tidlig i boken og det står også på baksiden av boka, så jeg avslører ingenting som du ikke oppdager veldig tidlig selv. Ondskapen som blir beskrevet er detaljert og det er vondt å lese. Nå skal jeg endelig være litt positiv. jeg synes Myriam skilder Mari og hvordan hun tenker godt! Situasjonen hennes og kidnapperens tanker - alt føles troverdig på den kanten. Jeg slet virkelig med å holde følelsene mine i sjakk for jeg synes det er så vondt det som blir gjort. Jeg føler meg så hjelpeløs for jeg vil gjøre noe for å hjelpe de som opplever slik. Og det er det jeg tror Myriam H. Bjerkli vil med Lille Linerle - hun vil belyse noe som hender hele tiden over hele verden: menneskeslaveri, mishandling bak lukkede dører mellom et par, pedofili, omsorgssvikt, elendig politiarbeid, medias blodtørstige oppførsel, kidnapping, depresjoner, vold. Det jeg ikke forstår er hva forfatteren vil vi skal gjøre med dette? I Lille Linerle beskriver hun alt dette - men hun gir oss ingen løsninger - og det verse for meg - ikke noe håp. Hva blir da poenget med historien om Mari? Hvor vil forfatteren? Det er jo bare ondskap. Ingen sympatiske personer. Historien forutsigbar uten spenning - du har ikke tro på at det vil løse seg.
Lenge prøvde jeg å forstå hvor romanen ville. Så forstår jeg det. Etter to hundre sider skjønner jeg hvor forfatteren vil. Lille Linerle er et samfunnskritisk verk. Korrupsjon og penger, uløste kidnapingssaker, hvordan oppstår pedofili, hva gjør arv og miljø med oss. Myriam viser oss dette (men gir oss ingen løsninger).
Jeg vil bare ha det frem i lyset at jeg synes kjæresten til mora er usannsynlig rik; noe som ikke henger på grep da han kaster rundt seg penger til en hver anledning. En forblir faktisk ikke rik ved å bruke penger men ved å spare. Renter. I den hastigheten Petter bruker penger på skulle han ha vært blakk. Nå kan ikke jeg mye om økonomi, men dette vet jeg: du forblir ikke rik ved å bruke penger på unødvendige ting, men ved å spare dem. Onkel Skrue.

Boka er språklig lettlest. Går fort å lese. Jeg synes språket er godt og tankegangen til pedofile er også godt forklart. Hun får frem hvordan den pedofile selv ikke tenker om seg selv som pedofil eller slem. Myriam har skrevet både noveller og romaner før. Dette er hennes første kriminalroman. Hun er fra Tromsø.


Dette var ikke en god leseropplevelse for meg. Jeg vegret meg for å lese videre da innholdet er mørkt og grusomt. Det var ikke godt å lese og det føltes helt meningsløst. Nå skal jeg gi Lille Linerle videre til en venn, han ville gjerne lese den og mente han mest sannsylig ville like den bedre enn meg. Jeg fortalte han også at til tross for at jeg hadde en dårlig leseropplevelse så virker det som andre er veldig positive til boka (du finner linker til flere anmeldelser lenger nede). 

Til tross for romanen ikke falt i smak hos meg gjør den det veldig godt. Heldigvis har vi forskjellig smak og preferanser, ikke alle liker det samme, og det er helt i orden synes jeg. På nettavisen ITromsø står det i et intervju med Myriam (trykk her for link):

Første opplag av boken forsvant på to uker, og et nytt opplag ankommer over helgen. Boken er utgitt av Liv Forlag og er tilgjengelig som både vanlig bok og i e-bokutgave. Den skal kunne bestilles inn av samtlige bokhandlere i Norge. Bjerkli selv er allerede i gang med sin neste krimbok.

Lille Linerle av Myriam H. Bjerkli
Forlagshuset i Vestfold as/LIV Forlag 2017
ISBN 978-82-8330-135-9
Kriminalbok
Hard innbindning
383 Sider
Norge
Bokkilde: tilsendt gratis lesereksemplar

Mitt eget bilde. 

Andre som har skrevet om Lille Linerle:

Geir Tangen bak bloggen Bokbloggeir
Astrid Terese bak bloggen Betrakninger 
Ann Christin Berg bak bloggen My criminal mind
Denkriminellebokverdenen 
Bjørn Bakken bak bloggen Bjørnebok
Åslaug bak bloggen Min bok-maleblogg 
Gro bak bloggen Groskro's verden
Forfatteren selv presenterer boka si på bloggen til Trude Helen Hole
Rita bak bloggen Ritaleser 
Anmeldelse skrevet av Kirsten Muhle, Litteraturformidler, Sandefjord bibliotek
Tone bak bloggen Tones bokmerke 
Ina bak bloggen I bokhylla
Cicilie bak bloggen Tjuetre.06
Eilin bak bloggen Overtenkning 

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg.