mandag 19. august 2013

Soundtrack: Tom Waits med sangen Bad as me.

Å lese bøkene. Å sluke bøkene. Det er en forskjell og å lese er alltid det riktige. 

Hver en bok skal taes seriøst til siste side er lest. Når siden er vendt om kan dømmingen begynne, du kan slakte, du kan hate, du kan klandre. Har du bare lest hundre og tyve sider og sier dine meninger kan vi ikke ta de til råds; bare de som har vært med på heile reisen og vet hvordan den ender, hvordan bølgene dveler, hvordan åsen heller kan få fortelle og bli lyttet til som en som har holdt ut stormen, en som har stått igjen og holdt stand mot nedgangen. 

Kveldens tanker. 



Hjemme.
 




13 kommentarer:

  1. Jeg føler meg truffet, som nettopp har omtalte en bok jeg har kun har lest 1/3 av. Og er forsåvidt enig med deg, - man må se helheten i bøkene. Samtidig avbryter jeg bøker, og jeg hater, stønner, klager før jeg kommer til slutten. Og jeg elsker før jeg kommer til slutten. Føler heller ikke at en bok, kun i egenskap av å være en bok - fortjener min respekt. Det er lov å avbryte, det er lov å ikke gidde å prøve en gang.


    (Knis. Netflixjunkie og spotifyHORE. Herlig!)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er nok mange som føler seg truffet her. Det er mer forfatteren jeg respekterer enn selve boka, og når jeg tar boka seriøst gir jeg også forfatteren en real sjanse.

      Jeg ha blitt så streng med meg selv. Før hadde jeg et mer avslappet forhold til lesningen men det er som jo flere bøker jeg leser jo mer strukturert og sterkere meninger får jeg om selve prosessen. Om noen år er jeg vel utviklet meg til å bli ekstrem. Uten at jeg har noe i mot det.

      Jeg leser innlegg om ikke-lest-ferdige-bøker men jeg tar de ikke 'til råds'. Selve innleggene har jeg ikke noe imot men jeg kan ikke bruke de til noe selv.

      Slett
    2. Jeg respektere heller ikke forfattere som gruppe. (Har kanskje mer respekt for den fysiske boka, enn for forfattere som en generell gruppe. Merkelig nok).

      Jeg tar heller ikke til råds innlegg som omtaler kun deler av bøker. Tror jeg ikke. Ble usikker. Jeg husker nesten aldri HVORFOR jeg leser en bestemt bok, hvor anbefalingen kommer fra etc. etc.

      Slett
    3. Hmm. Respekterer jeg forfattere som en gruppe? Nå knaker det i hodet mitt. Ja, jeg gjør det. Jeg har veldig respekt for forfattere og jobben de gjør. Jeg klarer ikke å lese en bok uten å ha forfatteren i bakhodet underveis. De er veldig tilstede for meg underveis.

      Jeg har en mappa under bokmerker der jeg lagrer linkene til omtaler av bøkene jeg vil lese. Så når det har samlet seg opp en dunge skriver jeg de inn i leselisten min i et upublisert innlegg på blogger og legger ved link til innlegget på titel på boka. Eller så skriver jeg i parantes at denne boken er anbefalt av søster, av Stine eller av Andres osv. Jeg er en systematiker.

      Slett
  2. Samtidig er det de bøkene som er så bra, så spennende at de bare må slukes! Men de leser jeg som regel en gang til senere ;)

    SvarSlett
  3. Jeg er enig i at det ikke er riktig å omtale en bok man ikke har lest ferdig. Det skjer med meg at en bok bare ikke passer for meg. Men da blir den gitt videre til noen som kanskje vil elske den, men skrive om den gjør jeg ikke :-)
    Jeg respekterer også forfattere og jobben de gjør, men ikke som gruppe. For det er umulig å gi alle en like stor respekt :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg må understreke at jeg bryr meg ikke om andre omtaler bøker de ikke har fullført, men jeg *vil ikke* gjøre det selv. Hva andre gjør bryr jeg meg ikke så mye om.

      Jeg tror det er mulig å gi alle like mye respekt; tenk på soldater og det de gjør for landet sitt f.eks.

      Slett
  4. Enig med du! Gidder jeg ikke fullføre en bok, gidder jeg ikke blogge om den heller - og føler heller ikke at jeg er kvalifisert til det:)

    SvarSlett
  5. Interessant!
    Jeg avbryter bøker, blogger om avbrutte bøker, tenker overhode ikke på forfatteren, mm han er synlig i teksten (på en irriterende måte), og respekterer dem ikke som gruppe. Eller, jeg har stor respekt for yrke forfatter, jobben de gjør osv, men vil vite minst mulig om dem, og ihvertfall ikke mens jeg leser. (Ironisk er det ikke at jeg har biografilesesirkel -).
    Verst av alt: Jeg tar det for gitt at alle tar min mening om avbrutte bebloggede bøker SVÆRT alvorlig!

    , netflixjunkien
    nå har jeg sett orange, house of cards, inbetweeners og modern families - til stor begeistring.
    , prøvd meg på White collar, noe med Lies, Doc Martin og Party Downog kjedet meg.

    Jeg trenger kvalifiserte anbefalinger.
    (psst, grunnet kriminell tvslave fortid
    må det være nye serier -)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har lest i det minste et innlegg du har skrevet om den siste lesesirkelboka, der du avbrøt den og koste meg stort med teksten din! Jeg har ikke noe imot å lese slike tekster, faktisk gir det meg mye MEN nei, jeg tar de ikke til råds, tar de ikke til meg.

      Ohh, Orange er bra ja? Jeg slukte hele serien på noen dager. Øynene ble helt uttørka av for lite blunking. Hmm, serietips. Hmm, NYE serietips. OOOHHH, Nurse Jackie! Men tror ikke det ligger på Netflix. Hmmm. How I met your mother, sett det? Ååå det er gøy. For en gjeng.

      Slett
    2. Ellers vier jeg meg til Heroes samtidig som jeg spiser middag hver dag (en episode om dagen, jeg må holde meg selv i nakken), første sesongen er god. Andre sesongen OK. Tredje sesongen sitter jeg og klør meg i hodet og blir helt svimmel.

      Slett

Trivsel!

Biografiske tegneserier blant annet