RAGNAROK av Andreas Bull-Hansen

Ragnarok leste jeg ut søndag den tjuefemte august. Det er den siste boken i en trilogi om krigsguden Tyrar i gudenes verden Åsgard. Bøkene ble jeg anbefalt av Sven-Erik. Første bok er Jotnens hjemkomst, bok to er Før de ni verdener styrter.

"I selve navnet 'einherje' lå at hver mann kunne slåss uten hjelp av verken spydmann eller bueskyttere. I kamp var hver einherje som regel bevæpnet med både bue, piler, skjold og sverd eller øks. Hver mann var i seg selv en hærstyrke."

Tyrar har vært klar på sine ønsker helt fra begynnelsen av trilogien. Han bryr seg ikke med å krige og beskytte Åsgard for Odin lenger; det eneste som betyr noe for Tyrar er å ha familien sin samlet. Dette liker Odin og resten av stormennene dårlig og de har jobbet bevisst mot hans ønsker fra begynnelsen av. Likevel har Tyrar vært standhaftig og aldri tvilt på hva han vil. I bok tre er hele familien endelig samlet men idyllen varer ikke lenge. Boken begynner med at Tyrar med hans familie og noen få einherjer befinner seg på Tyrars gård langt inn i Jotunheimen skjult for vanene. Tyrar sliter med skyldfølelse over å ha flyktet fra krigen og inn i fjellet. Han som er en krigsgud og leder av einherjene har et ansvar, eller han hadde et ansvar men nå føler han ikke det er hans jobb lengre, spesielt nå som hans gamle leder, den allmektige Odin, er død og konen og sønnen er med han igjen. Einherjene som flyktet med Tyrar og familien hans fra Frøyas fangenskap i Folkvang vil tilbake til Åsgård og kjempe, ikke minst å finne igjen sine egne familier. Men Tyrar rikker seg ikke, han vil være på gården sin i Jotunheimen med familien endelig samlet. Selv om einherjene er fri til å dra som de vil er de fortsatt trofast mot sin gamle leder. De vil ikke forlate ham.
Problemene lar ikke vente på seg lenge. Brage dukker opp på gården i fjellene og forteller at Idun, hans kone, er forsvunnet. Med Idun har også gulleplene som gir einherjene og gudene evig ungdom forsvunnet. Det er bare Idun som vet hvor eplene er. Einherjene eldes raskt nå uten eplene, rynker legger skygge i ansiktene deres; hår og skjegg gråner.
I mellomtiden i Åsgard vandrer ildjotnen Surt og hans menn. De har en plan som går ut på å tvinge alle vanene ut i havet i vest der de først kom fra. Så langt har planen gått vellykket men Surt vet ikke at Tyrar ikke kommer til å møte han på halvveien med sin hærstyrke slik de hadde planlagt.

Den nyeste trilogien av Hansen har som jeg har skrevet i mine tidligere omtaler flere svakheter og Ragnarok er intet unntak. Også her ser jeg flere skrivefeil og da spesielt kommafeil i så stor grad at det er irriterende. I notatboken min har jeg beskrevet skrivefeilene i boken som merkelige.
Det er underlig at jeg har brukt så lang tid på disse tre bøkene, jeg forstår fortsatt ikke hvorfor. Er det språket med de korte setningene? En skulle tro det er mer en fordel enn en ulempe da lange setninger er tyngre å lese. Er det alle reisene frem og tilbake i landskapet? Er det vandringene i de forskjellige verdene? Er det alle karakterene? Er det de lange og handlingsmettede dagene?
Hansen beskriver kvinner i bøkene som enkle vesener. Men ikke alltid. Han beskriver valkyrier som slåss for søsknene Frøy og Frøya på vanenes side som kvinnelige krigere som er sterke og fryktet. Heldigvis. Tyrar er ikke noen typisk helt da han har mange feil. Han tar feil valg oftere enn riktige. Han er mer menneske enn gud. Måten krigen og hærføringen er beskrevet på er godt fortalt. Jeg liker å lese om kampformasjonene og strategien, om høvdingene og hornene som gjaller over slagmarken. Denne norrøne trilogien er en stødig fortelling som ikke taper seg utover i serien. 

Det har tatt meg lang tid å lese denne trilogien. Jeg har brukt rundt en måned på hver bok. Jeg forstår at min tidligere lesegalskap har roet seg og jeg må slå meg til ro med å lese en bok i måneden. Stresslesningens dager er over.

Ragnarok av Andreas Bull-Hansen

Bok 3 i en trilogi
Norsk, bokmål
Utgitt i 2012

383 sider

Utgitt av Aschehoug forlag
Lånt på biblioteket
Anbefalt av Sven-Erik

Jeg har begynt å oppgi kilde, årstall og slikt i slutten av tekstene mine om leste bøker. Dette er jeg inspirert av og hermer etter Birthe og Kine. Håper det er greit damer!