Høsten kommer sent i Alabama

 

Høsten kommer sent i Alabama. Selv på Halloween kan man sitte på verandaen uten å ha på seg yttertøy. Det er skumt lenge, men plutselig blir det mørkt, og himmelen går over fra et matt oransje til blåsvart før man får sukk for seg, og med lyset forsvinner også de siste restene av dagens varme, og man trekker inn i stuene. 
Høsten var hennes lykkeligste årstid. 

Fra side 139 i Sett ut en vaktpost av Harper Lee. 

Høst og endel sne

Høst og endel sne. Fjern susen fra havet. Klokken er tre om eftermiddagen. Det mørkner.  

Fra huset høres pianomusikk. 

Fra skuespillet Livets spill av Knut Hamsun. 

Jeg har også en 

MUSIKKBLOGG 

OG EN 

SITATBLOGG

Høstaften

Karenos værelse. 

Fattig utstyr, bord i midten med bøker på, trestoler, en havebenk med rygg. Ingen billeder på veggene. Tilvenstre i bakgrunnen ovn. Tilhøyre i forgrunnen et stort skrivebord hvorpå en tent lampe og mange bøker og tidskrifter.  

I bakgrunnen bred dobbeltdør; når denne åpnes ses i gangen et vindu med hvite gardiner. Dør tilvenstre til kjøkkenet og tilhøyre til flere værelser.  

Høstaften. 

Fra Aftenrøde av Knut Hamsun. 

Jeg har også en 

MUSIKKBLOGG 

OG EN 

SITATBLOGG

 Man var kommet et stykke ut i september, været var kjølig, himmelen var høy og ren; byen var uten støv og uten søle, byen var smukk. Fjellene omkring hadde ennu ingen sne.

Fra romanen Ny Jord av Knut Hamsun.

HØST SITAT #6

What could be more calculated to raise the spirits than a bright autumn morning with a heavy dew? Everything is rich colour, intoxicating freshness, and sparkle!

Fra novellesamlingen The Ladies of Grace Adieu and other stories av Susanna Clarke.

HØST SITAT #5

The end of August the air
Grey dry and anxious, there were forest fires inland
And the grass was like gunpowder.

Fra diktsamlingen Be angry at the sun av Robinson Jeffers.

HØST SITAT #4

Høstskumringen ble til dyp og tidlig natt mens de spaserte, Trsitran kunne kjenne lukten av vinter i det fjerne - en blanding av nattedis og skarpt mørke og den skarpe lukta av falne blader.

Fra romanen Stjernestøv av Neil Gaiman. 

HØST SITAT #3

Det var en kald og stormfull dag sent i oktober, en slik dag da det later til å skulle begynne og regne hele tiden, men faktisk aldri gjør det, og det var sent på ettermiddagen.

Ikke et spesielt fint eller utmerkende høst sitat, men et høst sitat likefullt. Det er fra romanen Stjernestøv av Neil Gaiman.

Jeg leser i oktober #3 Jeg er kjæresten din nå av Nina Hemmingsson

Jeg er kjæresten din nå av Nina Hemmingsson ★★★★★★

Jeg er kjæresten din nå er en tegneserie-bok, den tredje jeg leser i år, jeg som aldri leste tegneserier. Det er Christine som har anbefalt meg den. Det har blitt skrevet mye om hva den handler om, både i anmeldelser på nettet og på Bokelskere. Jeg er den eneste så langt som har forstått den handler om sinne mot verden og menneskene og hvor jævla dumme alle er. Akkurat som det er vi, Nina Hemmingsson og jeg, som er de morbide, mørke med svart humor. Selv om det ikke er meningen tar jeg denne svarte, humoristiske og feministiske tegneserien helt seriøst og jeg er enig i alt jeg leser og ser.

Den er døds bra. Jeg gir den seks stjerner og har markert den som favorittbok på yndlings nettstedet mitt i hele verden: Bokelskere.no. Der markerer jeg absolutt alt jeg leser, og når jeg leser det, og jeg er utrolig nøye med å markere dato og terningkast. Hvis jeg ikke får logget inn på bokelskere etter å ha endt en bok og markert 'lest' blir jeg lei meg og det føles som jeg har lest boken for ingenting. Jeg tuller ikke nå. Du får tenke hva du vil.

Jeg har ikke fått det jeg har trengt her i verden, moren min var veldig sliten og lei og var ofte på besøk til venner eller på møter der de lovpriste Gud, den ene søsteren min bodde til tante og den andre hadde alltid nesen i en bok og var og er latterlig smart. Jeg har ikke fått det jeg har trengt her i livet helt til jeg leste Jeg er kjæresten din nå. Den trengte jeg. Denne lesestunden har vært ren kos.

Jeg liker tegningene, jeg liker 'humoren'(som sagt, jeg tar alt helt seriøst). Dette er for meg helt ekte og virkelig. Flere av tegningene handler faktisk om meg og jeg synes det er hyggelig Nina har tatt seg tid til å tegne de dog jeg synes det er rart hun vet så mye om meg uten at vi har treftes en gang eller drukket oss drita sammen. Her har dere noen bilder fra tegneserieboken

Denne vurderte jeg å sende som mms til mamma, for hun, som dere vet,
er så glad i Gud. Jeg gjorde det ikke da jeg kom på at vi ikke er venner
for tiden. Hun er visst sur på meg(til en forandring) eller noe.

Slike venner vil jeg også ha men min ga opp etter et år. Jeg forstår henne godt da.
Hun ga vel mest opp fordi hun skulle på folkehøgskole og fikk seg kjæreste.
Jeg er veldig glad på hennes vegne. Hun er en av de få som har fått kommet nær meg.
Jeg kommer alltid til å tenke pent om henne og om jeg overhører noen snakke stygt om henne
må jeg skule ordentlig stygt på vedkommende samtidig som jeg lager en grisenese, som de på bildet over har.

De andre tekstene jeg har skrevet om tegneserier jeg har lest:

• Pizzeria Kamikaze av Etgar Keret og Asaf Hanuka 
• Comic book tattoo av diverse kunstnere 

HØST SITAT #2

Solen som må trenge gjennom så mangt, var blitt høstlig og melankolsk når den omsider nådde ned til gaten.

Fra romanen Reisen til nattens ende av Louis-Ferdinand Celine

HØST SITAT

Vi gikk langs elvebredden mot Saint-Cloud og så hvordan høsten fikk tåkedottene til å danse over vannet.

Fra romanen Reisen til nattens ende av Louis-Ferdinand Celine

jeg ser et gult laken i den første Mad Max filmen

Jeg låner en boks med tre filmer(i tillegg til mange andre filmer, hun har sykt mange) av søsteren min, Mad max en, to og tre. Jeg har lenge vært hekta på oransje og har fått utløp for det ved å male to vegger oransje (en på stuen og en på kjøkkenet), brukt oransje gensere, kjøpt meg nye sofaputer for høsten(en oransje og en gul og jeg gir så klart bort de gamle, jeg tar aldri vare på overflødige ting, bort bort med ting) og ellers har jeg lagt merke til alt oransje rundt meg. Jeg har tatt bilder og jeg har tegnet. Da jeg så den første Mad Max filmen på en søndag i august (første gangen jeg ser filmen, den var ikke så verst, jeg skal så klart se nummer to og tre også) la jeg merke til et gult laken i sengen til hovedpersonen og samboeren hans og det var så kult. Nå skal jeg også få tak i et gult laken(de jeg har nå er lyse rosa, turkis, blå og hvite). Filmen handler om en alternativ framtid der pirater herjer motorveiene. Det var mange kule scener og spennende øyeblikk. Kjør på! Alt peker på at jeg skal begynne å øvelseskjøre for tiden. Boken Hell's Angels fikk meg til å tenke på å øvelseskjøre da det er en livsstil å oppholde seg på veiene og dra på kjøreturer med motorsykkelgjengen, og nå er det filmen Mad Max der hele filmen foregår på motorveier som får meg til å tenke på å kjøre bil eller motorsykkel. For en frihet det må være å aldri være avhengig av hjelp fra andre for å bli kjørt et sted eller når jeg har handlet noe tungt som jeg ikke får til å bære hjem,- for eksempel den gangen jeg fikk en kjøkkenbenk gratis(nå har jeg endelig en kjøkkenbenk å lage mat på, nå skal jeg endelig lage sjokoladescones!) og hvordan i all verden skulle jeg ha fått med meg den hjem alene, det hadde ikke gått. Eller den gangen når jeg skulle gi bort tre esker fulle av bøker som jeg hadde lest, det skjedde for ikke mange ukene siden. Jeg ga også bort flere poser med klær, noen møbler, lamper og slikt. Jeg hadde også tømt hele bua for ting som ikke var mine. Det er så godt å få ting unna. Det er helt vidunderlig faktisk. Hadde jeg hatt førerkortet og en bil(og en motorsykkel, det er det jeg egentlig vil ha men noe må jeg jo kunne kjøre i om vinteren i Norge også) hadde jeg aldri vært avhengig av noen. Det er det eneste jeg trenger hjelp til i hverdagen; å bli kjørt så jeg kan gi bort tunge ting jeg ikke vil ha lengre. Jeg hater å ikke være uavhengig. Noen bilder fra filmen Mad Max:

.

Se så tynne ben det er på den dama. Jeg har aldri sett maken. Hadde jeg hatt så tynne ben hadde noe vært alvorlig galt med meg og jeg hadde antagelig ligget på sykehuset døden nær. Det er forskjell på folk gitt.

"Shit ass, det nye gule lakenet mitt er bare helt rått"

"Isj, jeg har ikke noe lyst til å stå opp"

Inspirasjon finner jeg overalt, også i filmer jeg ser. Jeg rer heller nesten aldri opp sengen min, forstår henne godt jeg.

du åpner og lukker hendene, noe
blafrer i deg, som løv
som ligner på høst

Fra diktsamlingen Finne deg der inne og hente deg ut av Lina Undrum Mariussen