Loppemarked

Mai måned er full av loppemarkeder, det er vel typisk for våren. Jeg fikk i oppgave av R som holdt et lite loppemarked å legge ut bilder på Facebook av det jeg kjøpte av han og dama for hjelpe til å reklamere og trekke folk. Jeg liker loppemarked selv om jeg ikke er så glad i ting. Det er jo gøy da, å finne noen små skatter til en billig penge for ikke å snakke om miljøvennlig. I sommer skal jeg gå rundt i svarte tights (som alltid) og  i T-skjortene til R. Og se den søte retro veska jeg fant (lengre ned). I tillegg kjøpte jeg to store cognacglass, men de skal jeg bruke som vinglass. Så klart. Jeg elsker store kopper og glass. Alle kjøkkenting som er stort egentlig, det faller i smak hos meg. Store gryter, store fat, brett, gafler, bord og benker. K kjøpte også et svart skjerf til meg og jeg fikk en lilla bluse gratis av R. Senere kjøpte C en hvit kjole som jeg kjøpte av henne, den passet ikke henne. Den har svarte prikker på. Jeg er skeptisk. Jeg er mer for striper. Jeg er ikke søt nok til å bruke prikker.

Mamma og H har også holdt loppemarked for de skal også flytte, akkurat om R. Den andre uken i mai gikk med til å bære tunge støvete møbler og ting fra ett sted til et annet. Gamle møbler og skrot får meg alltid til å tenke på døden. Døden er gamle ting, slitt hår, stengte gardiner, utgåtte sko, orkester og falske øyenvipper. Jeg vet ikke hvorfor disse tingene får meg til å føle døden puster meg i nakken, men de gjør det. Hver gang orkesteret begynner å spille på 17 mai kjenner jeg at halsen snører seg og jeg vil gråte, jeg vil løpe ut i nærmeste skog og bort fra alle de falske lydene. Jeg vil lukte granbar og kjenne vannet fra et tjern mot kroppen. Det er ekte.

Hihi, den har en apekatt på seg! Den er så stygg at den er kul.

Se så fin! Hurra for loppemarked!