Den ærligste måten å skive på er også den vanskeligste, og det er å skrive som du tenker. Ikke som du snakker (noe jeg som regel gjør), men som du tenker. Er det noe som er vanskeligere enn å fange tanken? Jeg går rundt med penn og papir hele tiden jeg.
"Den ærligste måten å skive på er også den vanskeligste, og det er å skrive som du tenker. Ikke som du snakker (noe jeg som regel gjør), men som du tenker." De to setningene der for eksempel. De skrev jeg ned i en notatbok. De var en tanke. Nå er de ikke en tanke lenger, nå er de en realitet siden de har hendt. Nå har jeg skrevet to setninger nøyaktig slik jeg tenkte dem. Jeg virkelig fanget de opp og noterte de ned, stengte de inne i en bok så de ikke kunne rømme. Det er så mye vi tenker og det meste av det bare forsvinner ut i intet. Det er trist. Vi må fange tankene. Jeg ser for meg at jeg fanger tanker slik man fanger fargerike sommerfugler med en håv, bare at i stedet for å putte tankene i et glass oppbevarer jeg dem i en bok.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
-
Jeg grubliserte ofte på å gifte meg i denne tiden. Det var vondt å slite alene, og det var slett ikke mangel på friera. Men nei, jeg hadde... -
Bildekilde. Ti små negergutter skulle ta seg fri, en satte i halsen, så ble det bare ni. Ni små negergutter sov over all måte,... -
Bildekilde: Bokelskere.no Kanskje hun ikke kjenner meg igjen. Hennes daglige gjest. Men annet er vel ikke å vente. Det er så mange a...
Det er vanskelig å skrive slik, ja - men lurt å oppbevare tankene i en bok. Jeg har nettopp kjøpt meg en ny notatbok som jeg ikke vet hva jeg skal bruke til (den var så fin!), kanskje til å fange tankene :)
SvarSlettJeg kunne tenkt meg å sett bilde av notatboken din! Slikt skaper skriveglede. Bare jeg ser et bilde av en bok vil jeg lese, ser jeg bilde av en notatbok vil jeg skrive. Jeg har begynt å skrive ned *alt* i notatboken min, som dessverre ikke er så fin men praktisk, og har merket jeg har fått mer struktur i hverdagen og at lite går meg forbi. Det er akkurat som når jeg skriver det ned så er jeg et skritt nærmere å få det jeg skriver til å skje. Det oppstår en fokus der som er helt knall. Jeg kladder veldig når jeg skriver, håndskriften suser over sidene; kanskje er det likegreit notatboken min ikke er så fin, hehe. Den er svært gammel, over ti år, søsteren min brukte den da hun var liten og i sommer da vi gikk gjennom ting fra barndommen og alt annet da foreldrene våre skulle flytte rev hun ut sidene hun hadde brukt og ga med resten "Her, du som er så glad i å skrive. Du skriver den vel ut på noen uker men likevel, bedre enn å kaste". Om den ikke er så fin så har den en historie og det er jo gøy men det hadde ikke gjort noe om den hadde en sløyfe eller var i skinn eller..hehehe.
Slett