Jeg leser i juli #1

Honningtunger av Helene Uri ★★★★


Honningtunger av Helene Uri er ei lita, nett bok jeg fikk i bursdagsgave fra den ene søsteren min for flere år siden. Det var på tide å lese den. Neste gang jeg skal gi bort en bokpakke kommer Honningtunger til å være en av bøkene dere kan vinne.

Honningtunger handler om en venninnegjeng på fire kvinner som går sammen og treffes og har syklubb en gang i måneden. På sammenkomstene syr de ikke, faktisk blir ikke symaskinene engang tatt frem. Det de gjør er å lage eksklusive fler retters middager og desserter, de drikker vin, skravler, hakker på hverandre og er spydig. Tittelen honningtunger refererer til at de spiser god mat men også at de er det motsatte, ikke søte tunger som honning, de har tunger skarpe som sverd. Eller, to av kvinnene har tunger som sverd. De andre to kvinnene, Eva og Liss er ganske så snille og uskyldige i forholdt til Sara og Tamara.  

Sara og Tamara har vært bestevenninner siden fødselen. Tamara og Sara er perfeksjonister, mye verre enn meg. Faktisk, sammenlignet med dem er jeg ikke perfeksjonist i det hele tatt. Jeg tror ikke jeg kan kalle meg perfeksjonist lengre, jeg er systematiker, det er det jeg er. Tamara er besatt av Sara og Sara er hjelpeløs uten Tamara.Tamara liker å plage Sara, hun er manipulerende og liker å se Sara vri og bukte seg. Sara hater og frykter Tamara. Men hun klarer seg ikke uten henne, hun er helt avhengig av den sterke venninnen sin. De er som søstre. Sara har også tvangstanker og lider av panikkangst. Hun teller til sju, sju ganger hver gang hun vippes av pinnen. Repetering og vane holder Sara stabil. Eva er outsideren, hun har ikke kjent de andre tre kvinnene siden barneskolen slik de har. Eva ønsker inderlig å være en del av klikken til Tamara og Sara, hun vil være mellom dem, hun vil være den de hvisker hemmeligheter i øret til. Liss er en sexgal, blid og en rotete mor til to barn som aner fred og ingen fare. Eva vil splitte Tamara og Sara, og Sara, er hun så uskyldig som hun fremstår? Og er det Eva pønsker på? Det ligger det noe mørkt, ekkelt, ulmende og brummende på bunnen av gourmet måltidet. Helene Uri skildrer perfeksjonister ypperlig ut til fingerspissene. Hvor galt hadde det ikke vært om perfeksjonister hadde vært skildret feil, om språket hadde inneholdt feil. Perfeksjonister skilder Helene Uri perfekt.

Honningtunger kan virke om en overfladisk bok som setter kvinnene i boka litt for langt frem på spissen. Men vet du hva, den er ikke så overfladisk, kvinnene er ikke så ekstreme. Det er faktisk slik som dem mange av oss faktisk er hvis vi er helt ærlige med oss selv. Helene Uri er svin god på psykologi. Jeg synes dette er god, lett underholdning. Hele Uri skriver korte setninger. Det er lett å lese og hun sier mye med få ord. Deilig chic lit og jeg gir Honningtunger fire av seks stjerner!Sitater for oss som liker slikt:

Sagt av Sara, en perfeksjonist som jobber som oversetter:

Ja, det blir kjempe gøy, sier Sara, som vanligvis hevder at ord som gøy, særlig ledsaget av det forsterkende leddet kjempe-, er et tydelig tegn på et begrenset ordforråd hos brukeren.

Sagt av Liss, som er litt komisk av seg og som fikk meg til å fnise høyt:

Jeg leste i en sånn avslapningsteknikkbok (Bli Kjent Med Ditt Indre. 199 måter å slappe av på) at jeg skulle tenke på publikum som en vennligsinnet skog av blomster. Og det forsøkte jeg, men jeg ble ikke helt avslappet, for jeg vet jo at det er mer i skogen enn bare skogblomster.

Her sammenligner Helene Uri hukommelsen med en bok på en fin måte:

Hukommelsen er en bok som vi ikke kjenner hele innholdet av. Tykk som en familiebibel, en gigantbok med tynne, tynne blader, gullsnitt og tykke lærpermer. En bok med gåtefullt, mystisk innhold. Det er sider i boken som vi ikke aner er der engang. De har aldri blitt åpnet, aldri blitt lest etter at de ble skrevet.

Tenkt av Eva som bokstavelig talt mangler bakkekontakt ikke bare i virkeligheten men også i tankene sine:

Det ser ut som stjerner, tenker Eva. Jeg vil svømme i stjerner. Jeg vil spise søt luft. Eva vil fly mellom små, hvite skyer, lette og søte som sukkerspinn. Hun vil svømme i bløt, mørk, lunken natteluft, mens skinnende stjerner glir unna som lysende morild.

Utfall av Morten Wintervold ★★★★★

Jeg plukket opp Utfall (og "I slekt" og "Nytt kull på voksenopplæringa") av Morten Wintervold på biblioteket fordi i mai fant jeg diktboken "Oldemor, du er med barn" i en dumpster, kastet av Norli. Jeg fant ut etter å ha tenkt å begynne på den at det er en slags dikt-trilogi der "Oldemor, du er med barn" er nummer to. Da ville jeg lese nummer en først, og hvorfor ikke likså godt låne den aller første boken Morten har gitt ut i den samme slengen selv om den ikke er en del av trilogien? Jeg vil jo lese mer dikt og ikke bare romaner. Og etter å bare ha lest Utfall vil jeg lese alt som Wintervold har gitt ut.

Utfall handler om å bli født. Og mer har jeg ikke skrevet i notatboken min. Men boka, Utfall, er full av klistrelapper. Jeg leste den fra start til slutt i en setting. Jeg ser ikke hva det er bilde av på fremsiden, er det spiker?

Sitat:

Ei vindmølle
i åpent hav
peiva med armer.
Det så ut
til at den hadde
en enorm
vilje, den
vindmølla.

Av andres tårer
satte jeg
vin.
Det var mye trøst
i mye vin.

Men først må du klatre
opp eifeltårntrappa
mi.
Vi
ses.