BØKER LEST I JULI-DESEMBER 2013

Hallo! Jeg har ikke ført statistikk siden juni! I fjor! Hallo!

Ellers kan jeg fortelle jeg trener ingenting. I dag har jeg spist 3 kroneis. Sovet lenge, 6 timer forbi vekkerklokken som feilet stort i å vekke meg. Så sov jeg en dryg dupp på to timer etter klokken seks i kveld. Jeg vet ikke helt hva som foregår men jeg er ganske sikker på at jeg er syk. Eller holder på å bli det. Jeg røyker mistenkelig få sigaretter og jeg har ondt i halsen. I går kom mamma på besøk og da var jeg skikkelig sugen på mammakos og purret i armkroken. Et sikkert tegn på sykdom.

Jeg har tatt oppvasken for hånd og laget middag da (vårruller). Og blogget om Shantaram. Og skrudd ned (revet løs) en kjøkkenbenk.
Nå har jeg store planer om å kjøpe meg en komfyr! Jeg prøver å spare penger ved å kjøpe brukt men folk med egen bil og henger kommer alltid frem før meg og stjeler komfyrene mine under nesa på meg. IDIOTER. Så nå er jeg truende til å kjøpe meg en splitter ny. Og da bæres den opp for meg. 4 etasjer. Alle pengene er bra brukt bare der... Tenk dere det da folkens, å kunne steke boller uten at de brennes elles faller sammen når jeg flytter de over til brett i den lille hybelovnen. Tenk! Å steke grandis uten å måtte dele den i to og steke den i to omganger. Bake brød! Bake kaker! Pepperkaker! Sykt.

Her er det jeg har lest og hørt i juli, august, september, oktober, november og desember (jeg takker Gud for Bokelskere).


Romaner

Sjelenes herre av Irene Nemirovsky


Krim

Hud av Mo Hayder
Ritualer av Mo Hayder
Pig Island av Mo Hayder


Lydbok

Amtmannens døtre av Camilla Collett


Fantasi

Før de ni verdener styrter av Andreas Bull-Hansen
Ragnarok av Andreas Bull-Hansen


Statistikk

• 7 bøker på seks måneder. Godtatt. 
• Bøker tilhørende 1 serie, 1 trilogi. Godtatt.
• En terningkast 2, fem terningkast 4 (!), en terningkast 6. 
• 3 damer, 1 mann
• 1854, 1939, 2006, 2008, 2009, 2011, 2012 
• 1 Frankrike, 1 England, 2 norsk, 
• 6 romaner, 1 lydbok
• 1 funnet i en dumpster (Nemirovsky), 1 kjøpt selv (Pig Island), 4 lånt på biblioteket (Bull-Hansen, Hud, Ritualer), 1 lyttet til med appen Ordflyt (Collett). 
• Beste bok Amtmannens døtre, dårligste bok Pig Island. 
• 2 nye bekjentskaper (Collett, Nemirovsky). 

Nå skal jeg legge meg igjen og lytte til lydbok. Jeg har vondt i hodet. Hva er det som skjer. I dag, om noen timer MÅ jeg våkna av vekkerklokka. Notat til meg selv, stol ikke på mobilen, kjøp en gammeldags bråkete vekkeklokke. 

Ha en fin torsdag! 

RAGNAROK av Andreas Bull-Hansen

Ragnarok leste jeg ut søndag den tjuefemte august. Det er den siste boken i en trilogi om krigsguden Tyrar i gudenes verden Åsgard. Bøkene ble jeg anbefalt av Sven-Erik. Første bok er Jotnens hjemkomst, bok to er Før de ni verdener styrter.

"I selve navnet 'einherje' lå at hver mann kunne slåss uten hjelp av verken spydmann eller bueskyttere. I kamp var hver einherje som regel bevæpnet med både bue, piler, skjold og sverd eller øks. Hver mann var i seg selv en hærstyrke."

Tyrar har vært klar på sine ønsker helt fra begynnelsen av trilogien. Han bryr seg ikke med å krige og beskytte Åsgard for Odin lenger; det eneste som betyr noe for Tyrar er å ha familien sin samlet. Dette liker Odin og resten av stormennene dårlig og de har jobbet bevisst mot hans ønsker fra begynnelsen av. Likevel har Tyrar vært standhaftig og aldri tvilt på hva han vil. I bok tre er hele familien endelig samlet men idyllen varer ikke lenge. Boken begynner med at Tyrar med hans familie og noen få einherjer befinner seg på Tyrars gård langt inn i Jotunheimen skjult for vanene. Tyrar sliter med skyldfølelse over å ha flyktet fra krigen og inn i fjellet. Han som er en krigsgud og leder av einherjene har et ansvar, eller han hadde et ansvar men nå føler han ikke det er hans jobb lengre, spesielt nå som hans gamle leder, den allmektige Odin, er død og konen og sønnen er med han igjen. Einherjene som flyktet med Tyrar og familien hans fra Frøyas fangenskap i Folkvang vil tilbake til Åsgård og kjempe, ikke minst å finne igjen sine egne familier. Men Tyrar rikker seg ikke, han vil være på gården sin i Jotunheimen med familien endelig samlet. Selv om einherjene er fri til å dra som de vil er de fortsatt trofast mot sin gamle leder. De vil ikke forlate ham.
Problemene lar ikke vente på seg lenge. Brage dukker opp på gården i fjellene og forteller at Idun, hans kone, er forsvunnet. Med Idun har også gulleplene som gir einherjene og gudene evig ungdom forsvunnet. Det er bare Idun som vet hvor eplene er. Einherjene eldes raskt nå uten eplene, rynker legger skygge i ansiktene deres; hår og skjegg gråner.
I mellomtiden i Åsgard vandrer ildjotnen Surt og hans menn. De har en plan som går ut på å tvinge alle vanene ut i havet i vest der de først kom fra. Så langt har planen gått vellykket men Surt vet ikke at Tyrar ikke kommer til å møte han på halvveien med sin hærstyrke slik de hadde planlagt.

Den nyeste trilogien av Hansen har som jeg har skrevet i mine tidligere omtaler flere svakheter og Ragnarok er intet unntak. Også her ser jeg flere skrivefeil og da spesielt kommafeil i så stor grad at det er irriterende. I notatboken min har jeg beskrevet skrivefeilene i boken som merkelige.
Det er underlig at jeg har brukt så lang tid på disse tre bøkene, jeg forstår fortsatt ikke hvorfor. Er det språket med de korte setningene? En skulle tro det er mer en fordel enn en ulempe da lange setninger er tyngre å lese. Er det alle reisene frem og tilbake i landskapet? Er det vandringene i de forskjellige verdene? Er det alle karakterene? Er det de lange og handlingsmettede dagene?
Hansen beskriver kvinner i bøkene som enkle vesener. Men ikke alltid. Han beskriver valkyrier som slåss for søsknene Frøy og Frøya på vanenes side som kvinnelige krigere som er sterke og fryktet. Heldigvis. Tyrar er ikke noen typisk helt da han har mange feil. Han tar feil valg oftere enn riktige. Han er mer menneske enn gud. Måten krigen og hærføringen er beskrevet på er godt fortalt. Jeg liker å lese om kampformasjonene og strategien, om høvdingene og hornene som gjaller over slagmarken. Denne norrøne trilogien er en stødig fortelling som ikke taper seg utover i serien. 

Det har tatt meg lang tid å lese denne trilogien. Jeg har brukt rundt en måned på hver bok. Jeg forstår at min tidligere lesegalskap har roet seg og jeg må slå meg til ro med å lese en bok i måneden. Stresslesningens dager er over.

Ragnarok av Andreas Bull-Hansen

Bok 3 i en trilogi
Norsk, bokmål
Utgitt i 2012

383 sider

Utgitt av Aschehoug forlag
Lånt på biblioteket
Anbefalt av Sven-Erik

Jeg har begynt å oppgi kilde, årstall og slikt i slutten av tekstene mine om leste bøker. Dette er jeg inspirert av og hermer etter Birthe og Kine. Håper det er greit damer!  

Smakebit på en søndag #17 RAGNAROK av Andreas Bull-Hansen

Nå har jeg begynt på den siste boken i Tyrar-trilogien. Jotnens hjemkomst og Før de ni verdener styrter er de andre to i serien. Smakebiten jeg har valgt er humoristisk og ganske tåpelig. Jeg lo høyt da jeg leste, jeg har fisehumor. Smakebiten er ikke typisk for denne serien og desto morsommere er det å velge akkurat denne samtalen å sitere idag. Vikingene befinner seg langt opp i Jotunheimen i en vakthytte i en norrøn verden der overtro er vanlig, og sosialt godtatt.

Smakebit fra side trettiseks:

Odd holdt fortsatt på med sitt første kjøttstykke, men Halvdan hadde slukt to og gikk i gang med det neste. Sune hadde nettopp fortært sitt tredje stykke og sugde fettet av fingrene. En altfor velkjent lyd putret i Sunes buksebak da han strakte seg mot kjøttfatet igjen.
«Sune,» brummet Halvdan. «Baken din snakker. Be den være stille.»
«Det er godt at den snakker,» svarte Sune. «Det skremmer de underjordiske.»
Halvdan smattet på kjøttstykket og så på Odd. «Vi skal være glade for at Sune blir hos oss i natt. Han vil holde de underjordiske borte, Odd Tyrsønn.»
Sune tok en bit av sitt fjerde kjøttstykke, slapp enda en lyd og nikket.

Trykk på bildet for å komme til fine Mari.

Smakebit på en søndag #16 FØR DE NI VERDENER STYRTER av Andreas Bull-Hansen

Før de ni verdener styrter leste jeg ferdig på natten forrige onsdag. Det var et mislykket (!) forsøk på å lese romanen ferdig før den første august, altså før onsdag. Det gikk ikke som jeg tenkte og dermed har jeg ikke lest ferdig en eneste bok i hele juli. Skremmende hva som skjer i verden er det ikke? Jeg liker forandringer dårlig og nå begynner det å ta av her. Strek 1: S og K flytter fra meg (de bor i en etasje under i bygget jeg bor i), da blir jeg helt alene i dette store skumle bygget (bortsett fra alle de andre naboene så klart), jeg får helt i vondt i magen bare ved tanken. Uff, jeg hater å savne folk og de har ikke en gang dratt enda! Strek 2: søsteren min som bodde rett rundt hjørnet fra meg har flyttet. Det er ikke det at jeg ser disse folka så ofte, faktisk ser jeg de nesten aldri men jeg likte å vite at de var der. Jeg ble mindre ensom bare av å vite at de var så nære. Strek tre: Beathe har sluttet å blogge, jeg trodde virkelig hun var en av de som var kommet for å bli, hun var jo så rutinert.

Mens dere er her: ta for all del og stem i meningssmålingen min øverst helt til venstre. På forhånd takk! God søndag!

Oppdatering: Dette innlegget virker mer negativt stilt enn jeg mente da jeg skrev det. Både S og søster flytter ikke fra byen bare fra gaten. S får også en hage (!) noe jeg er veldig glad  for på kattenes hennes vegne som til nå har vært innekatter. Søsteren min bor også mye bedre nå, leiligheten hennes nå er flott. Derfor: trist at de drar, men ikke negativt. Det er bare jeg som vil savne dem og som ikke liker forandringer. På den måten har jeg alltid vær rar. Og i dag leste jeg jammen at Beathe kommer til å fortsette å blogge litt men ikke like mye som før. Phu!
Jeg beklager sutringen min i dette innlegget, noen ganger føler jeg meg alt for trygg på å blogge og buser ut med følelseslivet mitt uten tanker for å 'roe ned' teksten før jeg publiserer.Hva kan jeg si, jeg har en dramatisk sjel.

Før de ni verdener styrter er bok to i en trilogi om Tyrar, krigsguden i Åsgard. Dyster og stemningsfull smakebit:

Nå begynte en svak vind å trekke ned fra nord. Lukten av døde menn kom drivende. Den kom fra grudene som hadde slått leir nord for Folkvang. Vanene bak murere kjente den lukten, og det gjorde dem neppe godt å tenke på at selveste Hel var kommet hit med sine døde krigere. Stadig kom flere vaner, både brynjekledde menn og de smalere, platekledde valkyriene opp på murene for å ta dem i øyesyn. Noen av helheimerne gikk nå innenfor skuddhold og ventet til vaktenes piler traff dem, før de trakk pilene ut av kroppen og skjøt dem tilbake mot festningen, slik at vanene skulle skjønne hva slags krigere de hadde å gjøre med.

 

FØR DE NI VERDENER STYRTER av Andreas Bull- Hansen

Ty Ar-trilogien er jeg anbefalt av en venn (Sven Erik). Her har jeg vært nerd og skrevet om bok en (Jotnens hjemkomst), Før de ni verdener styrter er bok to. Bok tre ligger allerede ved låret mitt i den lilla sofaen min, lånt på biblioteket, klar til å leses. Nå kommer jeg til å avsløre mye som du som ikke har lest Jotnens hjemkomst sikkert ikke vil vite BARE SÅ DU VET DET. Slik, spoiler alert: check.

”Æsenes og deres herredømme skulle forties og med tiden glemmes.”

I bok to i Ty Ar-trilogien er Tyrar(Ty Ar, alt ettersom) fortsatt i gudenes land Åsgard. Vanene har tatt over landet. Krigen (og Ragnarok som mange mener) er i gang. Tyrar befinner seg langt øst i landet i leiren til ildjotnene. Ildjotnenens konge Surt og Tyrar har lagt gamle fiendeskaper bak seg og har inngått en allianse for å jobbe sammen om å kaste ut vanene fra Åsgard. Denne uvanlige alliansen er det Loke som har oppmuntret til, mystiske Loke som Tyrar fortsatt ikke vet om han kan stole på. Det er ikke jeg heller så sikker på om han kan. I leiren, gjemt for vanene av de kraftige fjellene forbereder de seg på krigen. De avtaler at Surt og hans menn skal angripe vanene fra øst, Tyrar og hans menn skal angripe fra vest. Vil de møtes på midten som avtalt?
I mellomtiden ligger Odin fortsatt i koma, forgiftet av vakre, snikende, intelligente Frøya; i Midgaard (vår verden) har liberalistene tatt over staten: sexkjøp og salg er lovlig, det samme med salg av dop. Den tredje verdenskrig, også kalt vannkrigen holder på å bryte ut.

Tyrar trilogien så langt er ikke en stillestående serie. Tyrar står aldri på samme sted lenge om gangen, stadig forflytter personene og historien seg. Det er som en slags norrøn reiseskildring. Kos! I løpet av sidene i boka får vi vite mer om væpneren til Tyrar, Bure og den mystiske Loke. Liker, liker, liker! Loke er fortsatt den karakteren jeg synes er fremstilt best (selv om min gamle forelskelse har gått over) ogTyrar hjemsøkes fortsatt av ubehagelige drømmer.

Som jeg har skrevet tidligere (om Jotnenes hjemkomst) gjentar Andreas Bull-Hansen seg fortsatt. Han må ha utrolig lite tiltro til oss lesere, han må tro vi glemmer alt mulig rart om karakterene og historien som han stadig må oppsummere og gjenta for oss underveis. Jeg synes dette er en utrolig god trilogi med tanke på historien, karakterene, krigen, intrigene, handlingen: alt! Naturen er beskrevet vakkert og det er spennende. Men historien mangler sjel. Akkurat som Hansen beskriver spantene under dekk på skipene som ribbeina på et stort dyr er bøkene som de er nå skjelettet på historien uten innmaten og organene. En fargeløs historie uten sjel, pust.  Det mangler fortsatt innholdsfortegnelse som i bok en og fortsatt er det slitsomt med så korte setninger. Historien og språket mangler glidemiddel. Selv om det er spennende og flott klarer jeg på et eller annet vis å bruke over en måned på å lese tre hundre sider. Det er ikke greit.

Så streng jeg er! Det må sies at tross alt dette liker jeg bøkene om Tyrar, i det minste de to jeg har lest så langt. Jeg må også trekke frem etter å ha vært så streng at Hansen beskriver havet og skipene vakkert og der føler jeg kjærligheten, sjelen, fargene i teksten. Så helt uten sjel er det ikke. Handlingen er ikke forutsigbar noe jeg synes er fantastisk flott. Fortsatt suger jeg til meg kunnskap om den norrøne mytologien: det er super interessant! Her en kveld/ natt så jeg filmen Thor etter å ha hjulpet søster med å flytte (jeg svelget angsten over å se, ta på mange ting og hjalp til likevel) tidligere på dagen. Da satt jeg og hvisket ting jeg kunne om karakterene i øret til mamma underveis takket være disse bøkene. Jeg ser jo og legger merke til det de andre bloggerne ser, det er ikke det. Det er bare at det plager meg ikke så mye som hos dem. Det som plager meg derimot er at Tyrar har så vanskelig for å tro: han er for sta og treg i hodet. 

Hvem er det som har retten på landet Åsgard? Vanene, æsene eller jotnene? Hvem vil stå igjen etter Ragnarok? Woop woop, bært bært: nå skal jeg lese siste bok i trilogien. Håper ikke jeg bruker en måned på den også. Vet dere hva, jeg leste ikke ferdig en eneste bok i hele juli!

NÅ ER DET RAGNAROK, NÅ.

Kilde: lånt bok på biblioteket.

Psst! Visste du at bøkene skal bli filmatisert?

BØKER LEST I JUNI

Soundtrack: I can see the light av Ulver


Juni har vært en sjaber lesemåned. Jeg vet ikke helt hvorfor, jeg har jo lest, det har bare tatt utrolig lang tid selv om bøkene ikke er så lange. Jeg trodde det kom bare til å bli en bok denne måneden så vips var jeg ferdig med romanen jeg lenge har hørt på lydbok forså å legge til en tynn liten roman helt på tampen.


Fantasi

Jotnens hjemkomst av Andreas Bull-Hansen. En bok jeg er anbefalt av en venn og som er første ut i en trilogi. Jeg har slått meg til ro med at boken er dårlig og at jeg går i mot strømmen og syntes den er bra. Det er bare å finne seg i det: boksmaken min kan ikke stoles på lenger. Der, dere er advart. Jeg har begynt på bok to i trilogien, Før de ni verdener styrter og trives så langt inn i historien.






Lesereksemplar

Lydløs trompetisme av Marit Persheim. En liten bok i lengde men veldig, veldig morsom! Jeg skal skrive en omtale/tekst om den. Jeg vet bare ikke hva jeg skal skrive! Notatene mine dekket ikke en side en gang. Alt jeg føler for å si er at den er morsom. Det ble ikke en bok jeg analyserte og dykket inn i, ikke skuffet den så jeg kan ikke fylle teksten med drittkasting heller. Vanskelig. Jeg fant ikke boken spesielt samfunnskritisk dermed kan jeg ikke ta teksten den veien. Så hva er det historien forteller oss? JEG VET IKKE LA MEG VÆRE. Men morsom!





Lydbok

Anna Karenina av Leo Tolstoj. Ja, du leste riktig! Ikke bare har jeg lest romanen på engelsk på lesebrettet, jeg har også nå hørt den på lydbok på norsk! Jeg imponerer meg selv. Vet dere hva! Jeg synes romanen er bedre på engelsk enn på norsk, selv om jeg hørte den på norsk, ikke leste så er jeg sikker på at jeg hadde ment det samme om jeg hadde lest den på norsk også. Det må da være rart? Russisk oversatt må jo være bedre på det språket som ligger nærmest geografisk? Nei tenkt, jeg synes ikke det! Må være noe med at engelsk har flere ord og er mer romantisk og classy enn norsk. Anna Karenina er en skikkelig god bok å høre på lydbok på norsk, så vet du det. Jeg lastet ned og lyttet til den lovlig på mobilen med Ordflyt.


Statistikk

• To norske forfattere (!), en russisk
• To leste romaner, en lydbok
• En lånt på biblioteket (Jotne), et lesereksemplar (Lydløs trompetisme), en lastet ned gratis og lovlig med Ordflyt (Anna Karenina)
• To terningkast 4, en terningkast 6 
• Beste bok Anna Karenina, hallo. Dårligste... Kan ikke sammenlignes. 
• En bok anbefalt av en venn (Jotne), en bok gjenhørt/lest (Anna Karenina) en fått tilsendt gratis.
• En klassiker
• To menn, en kvinne
• To nye bekjentskaper

Tema

Disse tre bøkene har store kontraster med tanke på mennene i historiene. Mannen i Lydløs trompetisme er som en liten pus som også godt kan like å bli kalt kosepus. Lenin i Anna Karenina tenker for mye, Tyrar i Jotnens hjemkomst tenker for lite men til gjengjeld er han veldig mann. Lenin er også veldig mann men ikke så mann som Tyrar. Han er tross alt en Gud (sånn seriøst, en krigsgud). Alle er veldig glade i damene dine.Tema altså: mennenes kjærlighet til damene sine. Kjærlige menn. Menn som elsker. Kjærester. Lidenskap på godt og vondt.

JOTNENS HJEMKOMST AV ANDREAS BULL-HANSEN

"Thy var vargjotun for ’guddomellig’"

 
Jotnens hjemkomst er den første boken i en trilogi som jeg er anbefalt av S E, samme mann som anbefalte meg trilogien om Arn (lest) og Brobygger-serien av Jan Guillou (ikke lest enda) med flere. I Jotnens hjemkomst blir vi kjent med hovedpersonen Tyrar, en muslimsk krigsflykning fra republikken Tsjetsjenia i Russland. Han husker ingenting fra fortiden sin i Tsjetsjenia bortsett da de fant ham i ruiner etter en skolebygning med et gammelt avlangt sår på låret. Hvordan han endte der aner han ikke.

Året er 2042 (!),  det er krig i Oslo mellom islamistene i forstedene, mellom pollakker og  russere, mellom sunniene og sjiaene . Tyrar jobber som overbetjent og er jævlig god i jobben sin. Ikke bare er han intelligent: han er også iskald; tiden har forandret seg og politiet har lov til å torturere, avlytte telefoner, bestikke og true- alt er lov. Og Tyrar er god. De få timene han ikke er på jobb er han sammen med kona, sønnen og bikkjene. Så begynner det raskt, du får en liten deilig følelse av familieliv før noe hender. Selv om alle i politiet lever under falsk navn og har hemmelig bosted innhenter jobben privatlivet til Tyrar. Han har vært med på å fanget og dømt en mafiaboss til døden og nå har mafiaen kidnappet familien hans i håp om at politiet løslater sønnen til mafiabossen som sitter fengslet. Dessverre overgir poliet aldri fanger, de kan ikke vise svakhet ovenfor så hard kriminalitet. Noe Tyrar er enig i og har mer erfaring med enn han selv er klar over, dessverre denne gangen er det han som står på den andre siden. Samtidig i en annen verden kriges det også jevnlig men der finner vi ikke russere, polakker, islamister, sunnier og sjiaer; i Åsgard kriger æser mot vaner og jotner. Einhjerjene har mange fiender, de har jotner i nord og sør, og vanene holder på å bryte freden. Snart må Odin tilkalle sin høyre hånd: æsenes krigsfører, krigsguden Tyr Ar. I tillegg går alle og forventer ragnarok, ragnarok som guden Odin har fått sett da han ofret øyet for visdom og fremtidsvisjonen. 

Pirk: Hansen har det med å gjenta seg, det er slitsomt. Boka er også lettlest på den måten at setningene er veldg korte, det blir hakkete, det er også slitsomt. Tyrar, hovedpersonen er også ’treig i pappen’, han nekter å godta minner som kommer tilbake til ham som sannheter før noen virkelig mater han fakta med gaffel og kniv. Til og med da er han skeptisk. Det leseren har godtatt som et faktum for lenge siden sliter Tyrar fortsatt med å tro på.

Fint: I tillegg til repitisjon av ting jeg allerede kunne fra da jeg satt på skolebenken har jeg også lært mye nytt om norrøn mytologi; jeg liker det! Underveis i lesningen fikk jeg assosiasjoner til American Gods av Neil Gaiman, også der dukker det opp guder fra Åsgard men hvilke guder er det ikke som dukker opp i American gods egentlig, der ble virkelig ingen skapninger utelatt. Så har vi Tolkien, det er såå kjekt å se hvor han har funnet MYE av inspirasjonen sin fra, det er nesten så jeg blir skuffet over hvor lite av det som virkelig kommer fra han. Det er ikke bare Tolkien som har tatt inspirasjon fra de norrøne fortellingene, også Andreas Bull-Hansen har funnet inspirasjon hos Tolkien: Tyr Ar og væpneren hans Bure er som Frodo og Samvis Den Gode bare mer macho og kyndige i naturen ; den ene varter opp den ene og hjelper han å bære den tunge børen ved å være kompis, medkriger og kokk. Kjærlighet. Andreas Bull-Hansen overrasker med å gjøre slikt mot hovedpersonen som man ikke forventer at en forfatter klarer å gjøre mot helten sin! Respekt.

Negativt:

• Boka har ikke innholdsfortegnelse!
• Mangler kart over Jotunheimen
• Kunne vært 80-100 sider kortere

Positivt:

• Kart over Åsgard på innsiden.
• Jeg er forelsket i Loke
• Norrøne fortellinger og historie: interresant!
• Det er så norskt!
• Staute vikingmenn med helt sikkert  passe stor tiss

Smakebit på en søndag #15 JOTNENS HJEMKOMST av Andreas Bull-Hansen

Nå leser jeg den første boken i en trilogi. Romanen anbefaler en venn og jeg låner boka fra biblioteket. På omslaget står det 'NORRØN SPENNINGSROMAN'. Jeg har lest 43%. Romanen handler om krigsguden Tyr Ar i Åsgard.

Du vet, den farligste krigeren er han som gråter på slagmarken. Ikke etterpå, når de er døde. Men mens han kjemper.

Bildet tatt fra en ås. Favorittstedet mitt å gå til fortiden. Innbiller meg
det er guden Odin som står bak herligheten og skyver
til side skyene så solen kommer til her i 'Midgard'. Bildet er tatt sist
torsdag.

God søndag!

Boken på vent #5

Det er ordentlig lenge siden jeg har deltatt i denne spalten. Det grunner i at jeg blir rent stresset av tanken på å ikke få lest bøkene jeg skriver om her. Jeg føler om jeg har skrevet om de her, må jeg lese de også, og det raskt. Og det har gått 50/50. Jeg har lest 2 av 4. American Gods og Indianarar har jeg lest. Bibelen som er et av mine lesemål i år å bare begynne på, har jeg ikke engang åpnet. Sjelens herre  skal jeg ikke begynnes på før Jotnenes hjemkomst er lest.

Jotnens hjemkomst er jeg spent på om jeg i det hele tatt vil like. Det er blandede føler om den ute i bloggverdenen. Tone liker den ikke. Støvkorn liker den. Det var SE som anbefalte den til meg. Den er allerede lånt på biblioteket og venter på at jeg skal bli ferdig med Åndenes hus. Den er første bok i en trilogi der all bøkene har kommet ut. Og jeg måtte i krim-avdelingen på biblioteket for å finne den. Det er alt jeg vet på forhånd. Ikke har jeg lest noe av forfatteren tidligere heller. Om du har lest boken tar jeg gjerne i mot dine tanker om den, eller om du har skrevet om romanen spytt gjerne ut en link i kommentarfeltet.