De kvelder han ikke var nede hos Sigismund, satt han hjemme i Elisabetstuguen og fortalte for lille Ellen det han hadde lest - - - både det han hadde lest nå og før, da den forrige Ellen levde. Og barnet satt med store, tindrende øyne ved siden av ham og lyttet. Hun kom på den måten også inn i en ny og ukjent verden; en verden, langt, langt bortenfor denne verden. Hennes sinn blir rikere ved det, tenkte Ol-Kanelesa. - - - Det var en rikdom gull og sølv og gylne stener ikke kunne oppveie. 



Fra side 626 i min utgave av Den fjerde nattevakt av Johan Falkberget.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

TI SMÅ NEGERBARN AV AGATHA CHRISTIE - KLASSIKERE TÅLER Å BLI LEST TO GANGER

DANKERT-ANNA AV ARILD MIKKELSEN - ENDA (!) EN NY FAVORITTBOK

Om Kunsten å krige av Sunzi