DEN FJERDE NATTEVAKT AV JOHAN FALKBERGET - STOR LITTERATUR




Jeg skannet fremsiden på min utgave. Den er så fin. 


Angsten hadde engang ett seg inn i hennes sjel. Ved alt det som var og ved alt det som ville komme, var det angst. Å, denne grenseløse angst fulgte tanken som skyggen fulgte legemet. Hun kunne ikke flykte fra den. Om hun så flyktet til verdens ytterst grense, ville den ile ved siden av henne hele veien.Endelig gled så hennes øyne langsomt i. Hun kjente angsten gjennom søvnen også, men så ble søvnen den sterkeste - den skjønne, sterke søvn. 


Fra side 371 i min utgave av Den fjerde nattevakt av Johan Falkberget.



Fra Wikipedia: "Den fjerde nattevakt er en roman av den norske forfatteren Johan Falkberget, utgitt i 1923. Romanen var forfatterens gjennombruddsroman, regnes som et av hans hovedverk, og inngår i flere utvalg av Norges litterære kanon."
Ikke ille, eller hva? I min utgave av boken er det hele tre romaner av Falkberget i seg. Dette er den siste og den tredje jeg leser av ham. Jeg håper å få lest flere Falkberg-titler neste år. Hvilke er allerede bestemt. Benjamin Sigismund er en prest med kone og barn. De har nettopp flyttet til Bergstaden. Benjamin ble "beordret" av sine overordnede til å reise til den kalde  "ørkenen" full av "villmenn, snø og is" for å fylle en ledig prestestilling. Ved første øyekast virker Sigismund som en ganske hissig og stolt prest. Jeg tok ikke feil; det er han virkelig! Sigismund sin kone sliter med helsen. Hun skulle ønske de aldri flyttet til dette kalde stedet uten venner eller familie. Forstår Sigismund sin kone og har han noe medfølelse med henne? Det er sterke og interessante karakterer i denne romanen! Sigismund sliter med å forstå dialekten til folket i bygda; jeg sliter like mye jeg som presten som får alle til å måtte gjenta det de sier både to og tre ganger. På samme måte leser jeg gjerne samme setning to eller tre ganger. Benjamin og konen er ikke lykkelig gift. De sa "Ja med munnen og nei med hjertet".



«Hør min gode klokker, hvordan er så det moralske liv her på Bergstaden?» 
«Å, je trur det er omtrent som i Noa dager, de ga tilekte og toge tilekte.» 
«Hvordan forholder det seg så med de enkelte laster --- la oss nå for eksempel si drukkenskapen?» 
«Å, det er fil omtrent som før, det sju; det kunna ha vørre verre og det kunne kanskje ha vørre  bære og.» 
Og så satt de og tidde en stund. Da gikk det opp for Sigismund at han var blitt omtrent like klok av klokkeren svar. Hans ord var så glatte som kiselsten. Prestens ergrelse over det runde og intetsigende svar gikk allikevel over til munterhet. Denne bergmann var visst alt annet enn en dumrian. Denne ro, denne sikkerhet og denne takt og uforskammethet på samme tid, var gammel norsk - Sigismund hadde nær sagt kultur. 


Fra side 395.



Presten er veldig kristen. Det får meg til å tenke på konfirmasjons presten som intervjuet alle i kullet en og en før den store dagen. Han spurte alle om de var kristne. Jeg sa jeg var "litt" kristen husker jeg. Da sa han at det gikk ikke an, enten var en kristen, eller så var en det ikke. Jeg turte ikke annet enn å si at jeg var det. Men jeg var jo ikke det. Jeg ville ikke konfirmeres en gang, jeg ble bokstavelig talt tvunget mot min vilje. Som et slags tvangsekteskap. Fuck konfirmasjon; hva skal en med det.
Benjamin Sigismund oppfører seg som politi og gjør raskt inntrykk på innbyggerne. Han tillsnakker de som drikker. Jeg stusser litt på det; har presten noe med det å gjøre da? "Et folk med et kaldt og tungt sinnelag". Presten har litt å bryne seg på.
Klokkeren Ole Korneliusen har en vakker sangstemme, spiller fele og arbeider i smia. I begynnelsen blir ikke han og presten særlig gode venner. Presten er så streng og vil vise hvem som er sjef; men Ole liker dårlig å stadig bli testet og satt på plass av en fremmed storkar. Ingen av dem er ydmyke. Begge stolte. En annen sterk karakter er Gunhild Jonsdatter; hun vil ikke giftes men giftes blir hun mot sin vilje. Dette skal få konsekvenser for mange mennesker i bygda.
Presten Benjamin slites mellom religion og vitenskap. Det var egentlig vitenskapsmann han ville bli. Han ville bli lege. Hans første to opptredener i kirken skjer på samme dag og beviste dette; hans første preken religiøs , og hans prestetale etterpå før et giftemål "radikal og nytenkende". Han sier en skal ikke tvinge en brud til giftemål! En skal bare gifte i kjærlighet! Dette forkynner han og gjør dypt inntrykk på befolkningen og alle slekningene til Gunhild som ikke kan annet en å senke hodet i skam. Alle snakker om den nye presten, men mest er de forvirret: Hva slags mann er den nye presten deres? Mest forvirret er Sigismund selv som slites mellom det hellige og det naturlige. Og hjemme ligger hustruen Kathrine med svak, fysisk helse og frynsete nerver. Sigismund gir sin kone lite kjærlighet - ikke en gang et godnattkyss er vanlig å regne. Prestekonen Kathrine lengter etter ømhet og kjærlighet. Men sognepresten klarer ikke å få en annen gift kvinne ut av tankene sine. En kvinne han viet til tross for at han ikke ønsket det. Den gang kjente de ikke hverandre. Det gjør de nå. Gunhild er dypt ulykkelig i ekteskapet sitt. Hun ønsker å dø. Heller ikke hun klarer å slutte å tenke på presten som viet henne og ektemannen hennes. Og menneskene i bygda er ikke blinde.



Forfatteren. Søt. Bildekilde.



Dette er på begynnelsen av 1800-tallet og det er krigstid i Norge. Folk sulter mens krigen mot svenskene pågår. Jeg ble overrasket over hvor godt jeg liker den Fjerde Nattevakt; overrasket over hvor fengende den er, og hvor vanskelig den er å legge fra seg. Dette er stor litteratur! Den fjerde nattevakt er noe langsom men svært vakker. Denne liker jeg best av de tre romaner jeg har lest av Falkberget.



Eli Sjursdotter; Bør Børson Jr; Den fjerde nattevakt av Johan Falkberget
Den fjerde nattevakt originalt utgitt i 1929
Min utgave utgitt i 1985 av Aschehoug
Romaner
ISBN 82-03-150187-7
648 Sider
Norge
Kilde: min egen, arvet






Jeg har også en 


OG EN 




Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

TI SMÅ NEGERBARN AV AGATHA CHRISTIE - KLASSIKERE TÅLER Å BLI LEST TO GANGER

DANKERT-ANNA AV ARILD MIKKELSEN - ENDA (!) EN NY FAVORITTBOK

Om Kunsten å krige av Sunzi