BILLIE AV ANNA GAVALDA - JEG VISSTE IKKE GAVALDA JOBBET PÅ EN BOK EN GANG

Da han var ferdig med å presentere karakterane, kom han med ein bråte spissfindige spørsmål for å sjekke at eg hadde fått tak på dei:
- Unnskyld, eg gjer det absolutt ikkje for å prøve å ta deg eller noko ... Eg må berre vere sikker på at du har fått ordentleg med deg stykket til vi skal i gang med det, du skjøner det?
Eg sa ja, og ja, men stykket dreit eg totalt i. Det einaste som eg skjønte, var at eit menneskeleg vesen brydde eg om meg og snakka vennleg til meg, og da handla det ikkje om franskleksa lenger, det var rein science fiction.

Fra side 43.

Du må tro jeg ble glad da jeg fikk en automatisk e-post fra biblioteket der jeg ble opplyst om at biblioteket har fått inn en ny utgivelse av Anna Gavalda: Boka Billie i lydbokformat.
Og jeg bare: Lybok? Enn boka da? Kommer boka og lydboka ut samtidig?! Og hvor er boka, jeg vil lese boka, ikke høre Gavalda på lydbok!

Jeg hadde ikke tid til å vente på at biblioteket fikk somlet seg til å registrere og legge ut boka Billie til utlån. Jeg bestilte den fra Frosta Biblioteket. Når Gavalda kommer med en ny bok hopper den frem i lesekøen, den har førsteplass. Jeg har slik en deilig lesehøst: Tre av mine ikoner fra tre forskjellige verdener (Norge, Frankrike, Amerika) har kommet med nye bøker denne høsten. Det er Gavalda - så klart - , Linnea Myhre og Lena Dunham. Jeg er bok-lykkelig.

Eg sa aldri noko på skulen, der kvilte eg meg. 

Fra side 77.


Billie handler om to ungdommer som alltid har følt seg som tapere på utsiden, som ikke passer inn, hører til. De blir venner og Billie forteller historien deres i denne nette lille boken.

Om handling er brødskive og Gavalda er leverpostei, føler jeg det er et tykt lag leverpostei på denne brødskiva. Gavalda skyter til språklig på Gavalda-måten, og jeg som elsker forfatterinnen synes det... blir for mye.

Hun prøver så hardt. Det er for mye leverpostei på brødskiva, en må ha på mange skiver agurk for å kompensere her, men det er ingen agurker.

Nynorsken er også vanskelig, oversettelsen er konge bra, det er ikke det. Men språket utfordret meg, noe som ikke trenger å være negativt, men denne gangen Gavalda fikk jeg det ikke helt til. Jeg liker boka, ikke den beste av dine, den ligger nok nederst, men helt klart en knall liten perle som varmet godt.

Ja takk til flere bøker. Jeg får aldri nok av deg, Gavalda.


Billie av Anna Gavalda
Le Dilettante 2013
Det Norske Samlaget 2014
Omslag Terese Moe Leiner
Oversatt fra fransk til nynorsk av Tove Bakke
ISBN 978-82-521-8466-2
197 Sider
Kilde: Lånt på biblioteket

Anjelica Huston som Morticia Addams 

Koselige bøker

En liste med koselige bøker jeg har lest

(fordi Tyrar-trilogien jeg har holdt på å lese de siste månedene ikke koselige, fordi det gjør seg med et dykk i arkivet, fordi lister er gøy).

Oskarkatten koser seg med min fulle oppmerksomhet.

Harry Potter.

Alle sammen. Obligatorisk. Tidligere i år hørte jeg ferdig alle på lydbok. Nå vil jeg høre de på nytt. Alle på engelsk og på mobilen denne gangen, ikke stereoen; ikke bare bok fem på engelsk(som hadde for mange hakk på norsk på biblioteket).




Hobbiten.

Hobbiten har jeg lest en gang. En av de barnebøkene jeg vil lese flere ganger. Før var jeg sterkt i mot å lese samme bok flere ganger, jeg følte det var for mange bøker, for lite tid. Jeg føler ikke lesepresset på den måten lengre og ser frem til å lese Hobbiten og resten av Tolkiens bøker flere ganger.





Marley 

Hunden som var helt umulig og sterkt elsket for det om. Han ble kastet ut av valpekurset og raserte huset daglig. Stor morro å lese om. Ikke se filmen. Må nevnes at boka er veldig amerikansk, om det er fint eller dumt kan du tolke som du vil.






Pinnsvinets eleganse

Åååh, en liten bokperle. Denne glemmer jeg aldri. Filmen er også fin i motsetning til Marley.







Drep ikke en sangfugl

Klok bok om den uforståelige rasismen fra et barns ståsted.






The perks of being a wallflower

Og ja, jeg leste den lenge før filmen kom ut. Denne listen beviser virkelig hvor mange bøker som blir filmatisert. Boka er liten, den er søt, vakker, klok, morsom og trist. Jeg får en slik rar følelse i magen når jeg tenker på den. Melankoli.

Lykka er ein sjeldan fugl

Anna Gavalda, my lady! Jeg elsker Gavalada, leser alt av henne, lever av henne, snakker om henne, tenker på henne.

Ein vakker dag

Woop woop. Se over.

Gule bøker jeg synes er bra

Inspirert av innlegget til Sukkerrør har jeg laget en liste over bøker med gul-aktige omslag som jeg liker. Dette er ikke lesetips, jeg gir ikke tips om jeg ikke blir spurt om det; om bloggen min i det hele tatt er til for noen andre enn meg selv, som den forresten ikke er, er det heller å spre leseglede enn lesetips det er jeg vil. Jeg blir rent lei av alle bokbloggene der ute som sprer rundt seg med tips og råd hele tiden, vi har strengt tatt nok bøker på leselista allerede!

Altså, bøker jeg har likt med påskefarget omslag:

Charles Dickens kan være så som så. Dette er hans aller første utgivelse (!) OG Pickwick-klubben ER morsom altså. Jeg fniste høyt da jeg leste den. For en håpløs gjeng med mannfolk.

 Superfin. Både inni og utenpå. Disney kan gå å legge seg.

 Denne diktsamlingen likte jeg så godt at jeg nesten vurderer å kjøpe den. Jeg som ikke skal eie for mye. Denne minimalismen er et slit.

 En diktsamling. Vil du være kul, litt pønk, litt rock: da leser du dikt av Bukowski.

 Etgar Keret: my man! Novelleskriveren over alle novelleskrivere! Novellene hans er enkle, bisarre og deprimerende. Med en dose humor. Jeg mangler bare to bøker av han så eier jeg alle bøkene han har gitt ut.

 Klassiker.

 Eg elska Anna Gavalda, eg.

 Hysterisk morsom. Jeg vurderer å lese alt på nytt. Det hadde gjort seg.

 Den er OK. Ikke så dum.

 Tante som fikk meg til å lese denne. Det er den første romanen i en trilogi. Den første leste jeg faktisk på denne tiden her for mange år siden i påskeferien.

Sukkerrør som inspirerte meg til denne listen inspirerte meg også til å lese denne diktsamlingen. Som sagt, vil du være kul, bad ass: jo, da må du lese Bukowski.

God påske og alt det der! Jeg leser litt faglit og klassikeren Anna Karenina i påsken. Ellers bryr jeg meg ikke i det hele tatt med hva dere gjør. Så lenge dere koser med katten og lufter hunden.

Jeg leser i oktober #6

Saman er ein mindre aleine av Anna Gavalda ★★★★★★

Denne romanen leste jeg for første gang våren i to tusen og ti da jeg leste til nynorsk eksamen. Jeg ba bibliotekaren om å finne en bok på nynorsk til meg. Det gjorde hun. Hun fant frem en murstein på mange hundre sider. Hjelp. Leselysten min hadde begynt å komme tilbake da den hadde vært fraværende i mange måneder. Jeg begynte forsiktig med å lese Elleve minutter av Paulo Coelho og dristet meg videre til å lese den morbide klassikeren Parfymen. I en sofakrok i fire, fem dager satt jeg (på besøk) hjemme til foreldrene mine og leste Saman er ein mindre aleine for første gang. Jeg gråt, jeg lo, jeg følte hjertet mitt briste. Jeg var berørt, truffet, gjenkjent. Anna Gavalda hadde ikke bare skrevet om meg, hun hadde også skrevet om fremtiden min. Det visste jeg ikke da og det er like greit. Jeg hadde aldri lest en slik roman før.

Jeg har alltid lest mye helt siden jeg var lita, og det har aldri vært noe mer enn et tidsfordriv, et forsøk på å få svar eller et ønske om å overvinne alle bøkene i bokhylla- ved å lese alle. Grøsserbøker var spennende,- og det var det. Science fiction-serien Animorphs var min og bestevenninnen min K sin barndom. Jeg leste hele serien på over femti bøker to ganger. Jeg leste om den Vesle vampyren og jeg leste serien Tusen biter. Jeg hørte på lydbok og jeg var alt i alt ofte på biblioteket. Men aldri hadde jeg lest en bok som Saman er ein mindre aleine. Når jeg ser tilbake ser jeg at det nærmeste jeg kom den leseropplevelsen før to tusen og ti var da jeg hørte Den hemmelige hagen på lydbok langt opp, på et fjell, på en gård sammen med min tante samtidig som vi vasket og ryddet alle skuffene på den store gårds-kjøkkenet hennes. Eller da jeg leste Skygge gjemsel av Maria Gripe. Etter å ha lest den ville jeg begynne å skrive selv. Og jeg gjorde det. 

Saman er ein mindre aleine lånte jeg på lydbok i to tusen og elleve. Jeg lå i sengen min i flere dager og bare hørte på lydbok. Stereoanlegget hadde jeg hentet fra stuen og lagt på kisten min som jeg hadde skøvet helt inn til sengen. Der lå jeg og hørte på romanen, koste meg og frøs under mange lag tepper.

Om to dager er det nøyaktig et år siden. Da jeg lånte romanen for andre gang på lydbok i år tenkte jeg ikke på det: at det er nesten nøyaktig et år siden jeg hørte den ferdig sist. Bare to dager som skiller. Jeg tenker at det tross alt har blitt noe bedre. Denne gangen lå jeg ikke sengen da jeg hørte på den, jeg satt foran speilet og prøver så godt jeg kan å få etterveksten min til å bli en del av dreadsene mine med en heklenål. Det er mye arbeid. Framgang. 

Saman er ein mindre aleine er en bok som betyr mye for meg. Jeg har lest alle bøkene til Anna Gavalda og jeg synes hun er fantastisk til å skrive.

I romanen møter vi fire personer. Det er Camille som er hovedpersonen. Hun straffer seg selv ved å vaske do og kontor om natten. Hun har gjort noe fryktelig galt og hun gir ikke seg selv lov til å utøve kunsten sin. Hun fortjener ikke å leve, hun fortjener ikke å spise, å ha det bra. Camille er et stort kunstnerisk talent. Hun minner meg så veldig om ei jeg kjenner som vi kaller R. Det er henne jeg ser når jeg ser Camille. Philibert bor i en stor og gammel leilighet på 300 kvadrat meter. Familien blir ikke enige om hvem som har rett på å arve leiligheten og den stammende og pinlige klovnen som står til daglig og selger postkort utenfor museer i Paris, er satt til å stå vakt for leiligheten slik at ingen snikende nevøer eller gamle tanter skal komme og rappe antikke møbler før saken er gjort opp. Frank jobber som kokk om kvelden og natten. Han jobber rævva av seg. Den eneste fridagen han har, som er på mandager, drar han og besøker bestemor si(som oppfostra han) på eldrehjemmet. Paulett trives ikke på eldrehjemmet og vil bare hjem til den vakre hagen sin. Det eneste lyspunktet opp i smørja er mandagene da det kjekke barnebarnet Frank kommer kjørerende og bannende på motorsykkelen sin på mandager og sovner i stolen ved sengen hennes nesten øyeblikkelig han har satt seg ned. Vesle gutten hennes er utkjørt. 

Disse fire livene flettes sammen i den 300 kvadratmeter store leiligheten og sammen er de mindre aleine. Det er en fin gjeng. Det finnes også en film.

Tre ganger har jeg opplevd denne romanen nå, første gang leste jeg den, andre gang hørte jeg den på lydbok i senga, tredje gang hørte jeg den på lydbok foran speilet.

Andre innlegg:

•  Hva jeg låner på biblioteket akkurat nå #2
• Smakebit på en søndag #4 Saman er ein mindre aleine av Anna Gavalda
   

Smakebit på en søndag #4 SAMAN ER EIN MINDRE ALEINE av Anna Gavalda

 For tiden hører jeg på Saman er ein mindre aleine på lydbok samtidig som jeg sitter på en krakk foran det stor speilet på veggen og strammer dreadsene mine. Det er koselig. Saman er ein mindre aleine har jeg lest en gang og dette er den andre gangen jeg hører den på lydbok. Det er en favoritt. Jeg har lest alt Anna Gavalda har gitt ut. Ved siden lydboken leser jeg romanen Stjernestøv av Neil Gaiman og fortsatt oversetter jeg alle diktene i diktsamlingen Be angry at the sun, et tidskrevende prosjekt. Jeg har tre baller i lufta og jeg har lært at kunsten bak å sjonglere er å kaste, og jeg kaster meg selv inn i bøkene, uredd for utfordringer og tidskrevende passasjer. Det skal knirke i hjernen, jeg skal være sliten når jeg endelig legger meg.

Dagens smakebit er bare en setning, den setningen jeg liker aller best av alle de titalls livreddende setningene i denne tykke, unike romanen. Den er kanskje vanskelig å forstå tatt ut av konteksten og en liten forklaring er vel på sin plass. Camille sitter i trappen og tenker på hva hun nettopp har gjort, hun har strekt ut en arm mot noen for å hjelpe uten å tenke på mulige konsekvenser og denne personen, uteliggeren, tok i mot armen hennes og Camille har nå gitt han og hunden hans et tak over hodet, et sted å bo, bort fra de kalde gatene. Smakebiten er et ironisk spørsmål Camille spør seg selv, etterpå, der hun sitter i trappen alene. Jeg synes det er en så utrolig vakker setning:

Kjem ikkje vengene i vegen når du går?

Andre innlegg:

• En smakebit på søndag #1: Reisen til nattens ende av Louis-Ferdinand Celine  
• Smakebit på en søndag #2 BE ANGRY AT THE SUN av Robinson Jeffers 
• Smakebit på en søndag #3 THE LADIES OF GRACE ADIEU and other stories av Susanna Clarke
  
  

Det er Mari bak bloggen Flukten fra virkeligheten som står bak denne ukentlige spalten. Trykk på bildet under for å besøke henne.

Hva jeg låner på biblioteket akkurat nå #2

Den forrige og første gangen jeg hadde dette innlegget fikk jeg ganske mange besøk til å være bloggen min. Hele 47 personer besøkte meg. Jeg ble kjempe glad! Man skulle ikke trodd noen var interessert i hva jeg låner på biblioteket men dere er visst det.

Den første Harry Potter boka på lydbok: Jeg har lest hele serien en gang, i to tusen og ti. Nå som alle blogger om den nye boken Rowling har kommet ut med fikk jeg lyst til å høre de gamle bøkene på lydbok. Det er ikke det at alle leser den nye voksen-romanen til Rowling som først fikk meg på tanken på å låne en lydbok da det er over et halvt år siden sist. I bloggen Artemisias Verden skrev Anita i en smakebit på en søndag at hun hørte på lydbok da hun vasket huset. Da fikk jeg lyst til å høre på lydbok da jeg sitter foran speilet og strammer og fikser dreadsene mine med heklenålen.

Saman er ein mindre aleine av Anna Gavalda: Jeg lånte også favorittboken min av alle bøkene til Anna Gavalda(jeg har lest alle). Jeg har lest den en gang før, i to tusen og ti og hørt den på lydbok en gang før. Nå hører jeg den på lydbok for andre gang.

Om alt av Kurt Johanness: Denne vet jeg absolutt ikke noe om utenom at jeg tror den er rar. Jeg bare plukket den med meg fra hyllen for nyankommet lyrikk.

DVDene Bel Ami, Salt, Inn i mørket og One day. Jeg har ikke sett noen på forhånd. Nå er det helg og i helgene ser jeg alltid minst en film.

Stjernestøv av Neil Gaiman: Denne måtte jeg lese på grunn av bildet under.



Jeg leste novellesamlingen The ladies of Grace and other stories av Susanna Clarke, helt til jeg skulle starte på den tredje novellen og leste det som står på bildet over. Jeg har ikke lest Stardust. Krise! Så nå skal The ladies of Grace stå urørt til jeg har lest Stardust, eller Stjernestøv som den heter på norsk.

Elskede av Toni Morrison: Denne romanen fikk jeg lyst til å lese etter å ha lest omtalen til Birthe. Jeg hadde egentlig planlagt å låne og lese rett etter hverandre alle bøkene jeg har lest om i bloggen hennes og skrevet opp da det begynte å bli ganske mange. Men etter å ha googlet bilde av Toni Morrison da jeg lurte på hvordan han så ut og oppdaget til min forskrekkelse at det er en kvinne forså å bli fullstendig bergtatt av håret hennes. Hun har dreads!!! De er de fineste dreadsene jeg har sett på lenge og jeg kjenner at det var meningen jeg skal lese denne romanen. Først fordi jeg leser om den på bloggen til Birthe, forså å se romanen på salgsbordet på biblioteket og gå å angre på at jeg ikke kjøpte den forså å helt ut av det blå få ideen om å google hvordan forfatteren ser ut(noe jeg bare gjør etter å ha lest en bok) og bli helt bergtatt. Se selv:







Se så fine! Jeg håper jeg fortsatt har dreads når jeg blir ordentlig voksen og at også mine er så lange og velstelte. Jeg har faktisk like grått hår som henne, om ikke mer. Jeg farger alltid håret mitt grått.

Kylling med svisker, Dragen Ajdar og Persepolis av Marjane Satrapi: Persepolis har ligget på Den store leselisten min på nettsiden til biblioteket og det tror jeg er fordi jeg leste om den på bloggen til Sukkerrør, men sikker er jeg ikke. Det var før jeg begynte å notere hvorfor jeg har skrevet alle bøkene i leselisten ned, noe som anbefales: jeg har aldri følt meg så ryddig og ordentlig før. Skikkelig tilfredsstillende. Kylling med svisker har jeg sikkert bare slengt på leselista samtidig med Persepolis da jeg liker å lese alt av en forfatter, jeg har en greie for det. Dragen Ajdar er en barnebok og den var ikke på leselisten min men den låner jeg likevel for hvis jeg har lest den har jeg lest alle bøkene biblioteket min har av forfatteren. Den gleder jeg meg virkelig til å lese, den hadde så mange fine tegninger jeg vil tegne av i tegneboken min One sketch a day. Hva er det som skjer, jeg som aldri leste tegneserier har planer om å lese den fjerde og femte i år. Jeg har også planer om å bruke masse penger en vakker dag og kjøpe en tegneserie på åtte bøker som heter Flight. Den egentlige grunnen til at jeg plukket opp alle disse bøkene idag er fordi Birthe kommenterte under omtalen min av Jeg er kjæresten din nå og spurte om jeg hadde lest Persepolis. Jeg har ikke det, men jeg visste det var noe kjent og se der ja, der lå den på Den store leselisten. Ikke mye lenger. Snart skal jeg lese den!

Her er jeg på besøk hjemme til mamma og stefaren min i det gamle huset de bodde i våren to tusen og ti. Jeg sitter og leser romanen Saman er ein mindre aleine for første gang. Det var min måte å lese til nynorsk eksamen på. Romanen er nemlig oversatt fra fransk til norsk på nynorsk. Jeg husker godt da jeg dro på biblioteket og spurte bibliotekaren om hun ikke kunne finne en nynorsk bok til meg og da plukket hun ut denne noe som var ganske freidig av henne, den er jo på 700 eller 800 sider!! Tro ikke jeg ikke leste den. Jeg gjorde nesten ikke noe annet enn å sitte i sofahjørnet der og lese i en hel uke. En fantastisk roman. Sukk.

Andre innlegg du kanskje vil lese:

• Hva jeg låner fra biblioteket akkurat nå