Koselige bøker

En liste med koselige bøker jeg har lest

(fordi Tyrar-trilogien jeg har holdt på å lese de siste månedene ikke koselige, fordi det gjør seg med et dykk i arkivet, fordi lister er gøy).

Oskarkatten koser seg med min fulle oppmerksomhet.

Harry Potter.

Alle sammen. Obligatorisk. Tidligere i år hørte jeg ferdig alle på lydbok. Nå vil jeg høre de på nytt. Alle på engelsk og på mobilen denne gangen, ikke stereoen; ikke bare bok fem på engelsk(som hadde for mange hakk på norsk på biblioteket).




Hobbiten.

Hobbiten har jeg lest en gang. En av de barnebøkene jeg vil lese flere ganger. Før var jeg sterkt i mot å lese samme bok flere ganger, jeg følte det var for mange bøker, for lite tid. Jeg føler ikke lesepresset på den måten lengre og ser frem til å lese Hobbiten og resten av Tolkiens bøker flere ganger.





Marley 

Hunden som var helt umulig og sterkt elsket for det om. Han ble kastet ut av valpekurset og raserte huset daglig. Stor morro å lese om. Ikke se filmen. Må nevnes at boka er veldig amerikansk, om det er fint eller dumt kan du tolke som du vil.






Pinnsvinets eleganse

Åååh, en liten bokperle. Denne glemmer jeg aldri. Filmen er også fin i motsetning til Marley.







Drep ikke en sangfugl

Klok bok om den uforståelige rasismen fra et barns ståsted.






The perks of being a wallflower

Og ja, jeg leste den lenge før filmen kom ut. Denne listen beviser virkelig hvor mange bøker som blir filmatisert. Boka er liten, den er søt, vakker, klok, morsom og trist. Jeg får en slik rar følelse i magen når jeg tenker på den. Melankoli.

Lykka er ein sjeldan fugl

Anna Gavalda, my lady! Jeg elsker Gavalada, leser alt av henne, lever av henne, snakker om henne, tenker på henne.

Ein vakker dag

Woop woop. Se over.

Smakebit på en søndag #10 FABELDYR OG HVOR DE ER Å FINNE av Salmander Fisle (Rowling)

Den nette, røde Fabeldyr leste jeg ut natt til lørdag. Den skuffer stort da det nesten ikke er illustrasjoner i den. Tenkt deg et dyreatlas nesten uten bilder av dyrene? Skapningene i denne boken er fantasifulle og av den grunn er det  desto mer nødvendig med flere illustrasjoner. Alle skapningene i denne boken er fra virkeligheten og er på ingen måte en spøk selv om det sies at det er fiksjon. Det er det ikke.

Favorittdyret mitt fra samlingen er KAKLEKNOLLEN men smakebiten handler om STRYPENØKKEN. Dette er informasjon som er viktig for alle og her har dere også grunnen til hvorfor jeg alltid sparer litt av agurken etter taco til en uværsdag:

Strypenøkken ernærer seg av menneskeblod, men kan overtales til å la være å skade en person hvis den får slengt til seg en agurk hvor vedkommendes navn står risset inn.   

Nyttig ikke sant? Jeg ønsker nesten alle en riktig trygg søndag og håper ingen blir utsatt for drap pga mangel på agurk i vesken. Hvis uhellet skal være ute har jeg ikke noe annet å si enn I told you so. Nå skal jeg legge meg og snorke. Når jeg står opp skal jeg ta meg en røyk og lese dikt, kanskje også litt fagprosa om jeg er flink. Og alt dette med fjernsynet på i bakgrunnen uten lyd. Har dere sett bleiepakke-reklamen for Rimi? HAHA den babyen som sitter på stumpen sin med hendene rett ut som bumper opp og ned er SÅ MORSOM. Det er min favoritt-reklame i disse dager.

BØKER LEST I MARS

Soundtrack: Call the doctor av J. J. Cale.

Oversikt over alle bøkene jeg har lest og hørt, tygget og svelget, tenkt på og blitt en del av i mars måned. Fortsatt inspirert av Haruhi. Vi har alle våre inspirasjons kilder.


Lydbok:
STJERNENE av Agnar Mykle. Denne lånte jeg på biblioteket fordi litteratur-intelligente KjellG på Bokelskere nevne novellen Mannen som løper etter sin hatt av Agnar Mykle under et sitat. Da fikk jeg lyst til å lese den og endte i stedet opp med å høre den. Denne lydboka inneholder to noveller, begge gode. Den ene handler om å ta livet av kattunger (Stjernene) og den andre om en mann som løper etter sin hatt. Jeg tegnet samtidig som jeg hørte novellene. Nå har jeg hørt de to ganger, eller var det tre?


Barnebøker:
JUNGELBOKEN av Rudyard Kipling. Jeg likte fortellingen om Den hvite selen aller best.
DEN ANDRE JUNGELBOKEN av Rudyard Kipling.
SKALDEN SKURRES HISTORIER av Joanne Jo Rowling.
RUMPELDUNK GJENNOM TIDENE AV KENNILWORTHY WHISP av Joanne Jo Rowling


Film:
HARRY POTTER FILMMAGI av Brian Sibley. Herrigud, så dårlig. Den avslørte ikke noe hemmelig om filmene. Den var full av skrivefeil. Laget ene og alene for å melke kua Harry Potter. Mø.

Faglitteratur:
DET ER IKKE MER SYND PÅ DEG ENN ANDRE av Ingvard Wilhelmsen. Denne ble jeg anbefalt av en klinisk sosionom tidlig i mars. Jeg bestilte boka fra en nettbutikk, fikk den i postkassa, skulte på den, gråt litt på den og til slutt leste den før mars var ferdig. Den er ikke så dum. Den er bra. Den har en del skrivefeil da. Ikke den siste boka jeg skal lese om kognitiv terapi. Boka sier at om jeg skal bli frisk må jeg være villig til å leve med risiko. Det har jeg spurt meg selv om i hele mars; er jeg det? Er jeg villig til å leve med risiko?
Nei, jeg er ikke det. Jeg kommer altså aldri til å bli meg, til å bli frisk. Ellers tar boka spesielt for seg hypokondere og de med personlighetsforstyrrelser og det passet meg dårlig siden jeg har legeskrekk og drar ikke til legen før jeg har hinket rundt med en kanskje brekt tå i tre uker eller har mannet meg opp i flere måneder. Om jeg finner en klump i brystet kan du være ganske sikker på at jeg heller dør enn å få den undersøkt. Personlighetsforstyrrelse, jeg? Nei. Men jeg blir ofte personlig forstyrret av andre. Like irriterende hver gang.


Statistikk:

• 4 menn, 1 kvinne
• 2 forfattere fra Norge, 3 fra Storbritannia
• En terningkast 6, To terningkast 5, en terningkast 4, to terningkast 3, en terningkast 2. Så lenge det er minst en sekser i løypa er jeg fornøyd.
• 1 Novellesamling
• 3 eventyrbøker
• 2 kose-fakta-historie-ting for barn og oss andre
• 1 faglitteratur 
• 2 klassikere
• 4 forfattere jeg aldri har lest noe av før
• 1 forfattere jeg har lest noe av tidligere
• 2 bøker ble jeg tipset om av noen andre
• 6 lånt på biblioteket, 1 kjøpt selv 
• 2 fra det 19. århundre, 1 fra det 20. århundre, 4 fra det 21. århundre
• Beste bok er Den andre jungelboken, dårligste bok er Harry Potter Filmmagi

Tema
Å fly gjennom luften og livet, forbi trær, stjerner og skyer samtidig som du er smertefullt klart over og godtar at det er en risiko å fly og å leve, både for trollmenn, hekser, gomper, katter, gutter og angstlidende.

Ellers da

• Jeg har klippet håret kort og farget det lilla
• Jeg har sortert glass og metall
• Vært modig
• Laget en spanskgryte
• Trent 9 ganger
• Vært på fylla fire lørdager
• Fått meg lesebrett, en enkelt en, det aller første fra Kobo
• Sett 10 filmer hjemme der Hesher er den beste
• Vært på kino og sett Die hard 4 
• Møtt på to mennesker fra fortiden
• Tegnet 3 tegninger, alle av meg selv, alle veldig rosa
• Blitt litt bedre kjent med et familiemedlem som egentlig ikke er familie
• Endelig kjøpt platen med soundtracket fra barndommen, tenårene og mitt unge voksne liv. Soundtracket, platen som skal være med meg hele livet: AMBEON med FATE OF A DREAMER. 
• Jeg har spist ute hele to ganger
• Vært på to konsertkvelder, den ene pønk, den andre disco rock/pop
• Endelig besteget et fjell, eller kanskje er det en ås med utsikt over byen. Det har vært på 'gjøre-listen' min. 
•  Og som vanlig har jeg sluttet å røyke og begynt igjen.

Ikke så bra men liker de starter filmen med å filme en fin mannerumpe
i hvit bukse. Den var ny.

Mitt livs soundtrack.

Utsikten fra toppen.

Lesebrettet.

BØKER LEST I FEBRUAR

Soundtrack: Lydia av Ole Paus. Jeg ser lite på TV. Et program jeg har falt for er Hver gang vi møtes. Nå har jeg ordnet med TV2 Sumo bare så jeg kan se sesong 1 også. Jeg må lære meg å spille et instrument. Jeg må jeg må jeg må. Kom igjen. Jo flere ganger jeg skriver det, jo større sjanse er det for at det motiverer meg til å begynne? Eller?


Lydbøker:
HARRY POTTER OG DØDSTALIMANENE  av  J.K. Rowling

ALICE I EVENTYRLAND av 'Lewis Carroll' (egentlig navn Charles Lutwidge Dodgson)

Lesereksemplar:

STRYK MEG OVER HÅRET av Agnes Lovise Matre. Jeg har skrevet om den her.

På engelsk:
STARDUST av Neil Gaiman. Jeg har lest den på norsk først. En bokblogger anbefalte meg å lese den på engelsk, jeg husker ikke hvem. Den er hundre prosent bedre på originalspråket! Bildene som er med i den engelske utgaven er awesome.
AMERICAN GODS av Neil Gaiman. Jeg har skrevet om den her.

Tegneserie:
BLACK ORCHID av Neil Gaiman. Bokbloggeren Dez anbefalte boka i en kommentar på bloggen min.


Statistikk

• 3 engelske forfattere, en norsk.
• To terningkast 5, en terningkast 2 og to terningkast 1
• To kvinner, to menn
• 2 Igjenlest 
• 1 klassiker 
• 2 forfattere jeg ikke har lest noe av før, 2 har jeg allerede 'møtt'. 
• 2 bøker anbefalt av en annen blogger
• 4 lånt på biblioteket, en fra egen bokhylle, en lastet ned gratis fra Ordflyt.no.
• 3 fra det 21. århundre, 1 fra det 20. århundre, 1 fra det 19 århundre
• Beste bok er Stardust, dårligste bok er Black Orchid.

Ellers da
Jeg har laget Bali kyllinggryte med mandler, paprika, eple og ingefær (det er første gang jeg bruker ingefær i noe), taco, Thai kyllinggryte og vaffel. Jeg har laget en ostekake for første gang, den ble ikke så god, ostefyllet smakte for lite. Det er blitt spist pizza ute hele to ganger noe som er bemerkelsesverdig da jeg aldri spiser offentlig. Faktisk så spiser jeg (nesten) aldri sammen med folk. Jeg liker ikke å være mett, har aldri likt følelsen og planlegger jeg å være mett liker jeg å kunne sovne eller totalt slappe av etterpå. Ja, jeg har laget meg noen rare vaner etter at jeg ble voksen. Mange forbinder mat med kos, det gjør ikke jeg og om jeg skal kose meg med mat gjør jeg det helst alene. Jobber med saken da, jobber med å spise ute, spise ordentlig sammen med folk. Å drikke med folk har jeg ingen problemer med da og i februar har jeg vært ute 'på byen' hele tre ganger. Rekord for meg. Jeg har også vært på nesten like mange nachspiel denne måneden og DET er bemerkelsesverdig da jeg alltid har hatet nachspiel. Jeg en av de som drar hjem, krøller meg opp i sofaen under et pledd, tar et glass vin, tenner på lys og ser på en live dvd fra en konsert eller koselytter til at noen klimrer på en gitar. Det er ikke nachspiel, det er livet. I februar så jeg ferdig sesong seks av Sex and the city, det er den tredje gangen jeg ser alt. Jeg så også ferdig sesong fire av Supernatural, det selv om jeg egentlig ikke liker serien. Det er som med House, jeg har et elsk hat forhold og klarer ikke å la være å se det ferdig da jeg ikke kan ha noe uferdig. To konsertkvelder (begge gratis, den ene fordi bandet var dårlig, den andre fordi det var gratis for medlemmer av foreningen som holdt konsertene) har jeg vært på der den ene resulterte i en svært forslått fot som har gjort vondt helt ute i mars, altså i over to uker. To ganger har det ringt på døren min midt på natten, to ganger har jeg klaget på naboen min til husverten. Ikke at de to har noe med hverandre å gjøre. Jeg bestilte endelig skattekort, slik glemmer jeg helt. Til den dag i dag har jeg aldri levert en eneste selvangivelse og med en gang jeg hører ordet begynner jeg å se på skyene, lukte på gresset og gå på do for å tisse. Jeg børstet ut alle dreadsene mine i slutten av februar, det tok lang tid. Aller viktigst for februar er at jeg har vært modigste i hele verden og gjort noe jeg har villet gjort siden jeg var seksten eller var det sytten? Jeg har sett hele 7 filmer, der to av dem er de to siste Harry Potter-filmene, den aller siste hadde jeg enda ikke sett! Altså, tre av de syv filmene hadde jeg sett før. Den beste sette filmen i februar er Drive, se den du. Jeg har bare tegnet en tegning, et tegning av meg selv. Jeg lignet på en geisha på bildet uten at det var planen på forhånd. En geisha med rosa kinn, rød lebestift, dreads og hvit som et spøkelse.

Bøker lest i november

November har vært en dårlig lesermåned av flere grunner:

1. Jeg har vært lat og ikke skrevet ned notatet underveis (som jeg bruker).
2. Jeg har ikke lest mange bøker 
3. Jeg har hørt mest på lydbok (Harry Potter, ååå kos!)
   
4. Jeg har vært dovendyr og sovet masse (til min forskrekkelse) 
5. Jeg har konsentrasjonsvansker fra out of space. Hva skjer. 

Harry Potter og de vises stein av Joanne Jo Rowling ★★★★★ Jeg har lest alle bøkene om Harry Potter før (i to tusen og ti ). Jeg planlegger å lese Skalden Skurres historier, Harry Potter : en filosofisk trollmann og Exploring Harry Potter. Da er det på sin plass med en ny gjennomgang på forhånd. Jeg velger å høre de på lydbok da å høre på lydbok er å slå to fluer i en SMEKK. Jeg kan sitte å stramme dreadsene mine med heklenålen min, ta oppvasken, epilere leggene (auuu) mine, ligge på sofaen med tre tepper og fire puter og se opp i taket, tegne i One sketch a day-boken min og vaske det skitne gulvet.  Å høre på Harry Potter på lydbok er bare kos. Noe annet er det ikke å si om den saken. Jeg føler intet behov for å fortelle om den foreldreløse gutten og den magiske skolen han går på da jeg er helt sikker på at alle vet hva som hender. Enkelt og greit kan jeg si at Harry Potter handler om vennskap, det gode mot det onde, mot, rasisme og magi. Det jeg liker aller best med Harry Potter er Dumbledore og at Harry Potter har en hvit ugle (Hedvig). Jeg er også svært glad i Gygrid. Han er en jotul (ligner på et troll) og minner meg om gudfaren min. Han har jeg ikke sett på flere år da han stakk av fra gudmoren min til Oslo. Han er kjempe lang, har stygt gebiss (han har tannlegeskrekk), svart hår, brune øyne, kjempesnill og veldig glad i meg var han. Jeg savner dem. Jeg burde satt meg på bussen og tatt meg en tur på besøk til gudmor.

Harry Potter og mysteriekammeret av Joanne Jo Rowling ★★★★★★ Dette er bok to i serien. Ja. Også hørt på lydbok. Nå har jeg kjøpt filmboksen med alle filmene og planlegger å ha Harry Potter-maraton i julen. Eller kanskje ikke maraton, heller se en film hver morgen?

Persepolis av Marjane Satrapi ★★★★★★ Dette er en grafiskroman, altså en tykk tegneserie med en lengre historie med en begynnelse og en slutt? Forskjellen på grafisk roman og en vanlig tegneserieroman blir jeg ikke klok på og har på alle slags måter gitt opp å forstå det. Er historien lang er det en tegneserie (eller grafisk)-roman, er de korte er de enten en vanlig tegneserie eller en tegneserie-novelle (det kommer an på humøret mitt hva jeg kaller det). Boka er biografisk og helt fantastisk. I ekstramaterialet av filmen (som jeg lånte på biblioteket etter å ha lest boka) ser jeg forfatteren i aksjon og hun minner meg om psykologen min (ja, jeg går til psykolog, jeg, jeg er helt gal i hodet).

"Ned med Sjahen!" I begynnelsen av tegneserien er det revolusjon i Iran. Foreldrene til Marjane er rike, intelligente, frigjorte og politisk aktive (og bevvisste). Ho ho. De fostrer Marjane til å bli det samme. Sjahen er kongen av Iran. Akkurat som sin far ville kongen modernisere Iran sånn bortsett fra at han var ti ganger mer ekstrem enn sin far. Folket demonstrerer Ned med Sjahen! Folket vil ha demokrati. Forståelig nok. Det der hadde ikke vi orket heller.

Ett år etter demonstrasjonen går Irak til angrep på Iran. Revolusjonen og utrenskiningen i hæren gjorde landet sårbart. Saddam visste å utnytte seg av Irans sårbarhet. Dumming.

Det ble strengere. Kvinnene må dekke til håret. Flere regler blir laget. Marjane er tenåring og intelligent (som foreldrene). Hun er rebelsk og ikke redd for å si sin mening. Hun kommer stadig i konfrontasjoner med lærerne sine da Marjane misliker propagandaen. Hun ser den. Foreldrene til Marjane velger å sende datteren til Wien. I Iran er hun en tikkende bombe, hun er ikke oppfostret til å lytte til propaganda og ta alt for god fisk. Foreldrene forstår at Marjane kommer til å komme i vanskeligheter om hun skal fortsette å bo i Iran. Marjane kan fransk og hun blir sent til en fransk skole i Wien. Her begynner moroa og tegneserien er vanskelig å legge fra seg. 

Marjane får seg venner, skolens 'outsidere': de som velger å se annerledes ut og som aldri har passet inn i mengden. Sammen med en anarkistisk-pønker (nei, de to tingene er ikke det samme), hippi og de andre trives hun godt. De ser på henne med respekt: hun har overlevd krigen og opplevd en revolusjon. Rått ass. I feriene er Marjane ensom da alle andre reiser hjem til familien. Marjane kommer snart i konfrontasjon med 'husværtene' der hun bor og hun må stadig flytte fra sted til sted pga dette. Skal hun ikke lære å holde skjeft å ta imot. Nei. I Wien finner Marjane kjærligheten. Hun finner også ulykken og den er større enn alt.

Marjane drar hjem igjen og jeg som leser finner håpet. Nå vil jeg ikke fortelle mer. Les gjerne Persepolis, den er svært bra, opplysende og morsom. Se for all del filmen også! Ekstramaterialet på den er awesome. Nå vet jeg hvordan man lager tegnefilm! Ja, det glemte jeg å si, filmen Persepolis er en ekte tegneserie, slik som Bambi. Ikke no animasjonstull med mange snarveier.  

Det jeg likte best med Persepolis er bestemoren hennes. Jeg elsker henne. Tegneserien er utelukkende tegnet i svart/hvitt. Det er bra. Fint. Det gjør det enklere, ektere, lettere å forstå. Marjane har tegnet en bok for oss med bilder av revolusjonen i Iran, krigen med Irak, hennes families historie, å være utlendig alene i et fremmed land, puberteten, kjærligheten, depresjonen. Det er ikke lite hun har fått til! Jeg leser Persepolis fordi Kathleen skrev om den og siden lå den på leselisten alt for lenge helt til Birthe spurte meg om jeg hadde lest den og det ble som et spark i rævva og nå har jeg lest både lest Persepolis OG sett filmen, lest barneboka Dragen Ajdar og tegneserie-novellen Kylling med svisker (som jeg skriver om lengre nede) av samme forfatter. Her har jeg lagt ut gullkorn fra den grafiske romanen.

Hvorfor jeg liker Marjane:

1. Hun er flink til å tegne.
2. Hun lyttet til Heavy Metal
3. Hun prøvde å ta livet sitt men døde ikke
4. Hun er morsom
5. Intelligent
6. Modig
7. Hun har en føflekk på nesa
8. Marjane leste sykt mange bøker da hun oppholdt seg i Wien

Kylling med svisker av Marjane Satrapi ★★★★ Dette vil jeg kalle en 'tegneserie-novelle', om det er det det betegnes som av andre tviler jeg på. Denne er den eneste jeg kom på å skrive notater om samtidig som jeg leste i november men nå finner jeg de ikke. Akkurat som Persepolis er også denne selvbiografisk men den handler ikke om Marjane men om onkelen eller grandonkelen hennes. Jeg husker ikke. Eller var det bestefaren hennes. Det er ikke godt å si her jeg sitter uten notatene mine men jeg synes jeg ser den rare skriften min skrive grandonkel på papiret. Uansett, han har kjærighetssorg og bestemmer seg for å ta livet sitt. Som historien utfolder seg får vi vite hvorfor og jeg forstår han godt. Han ligger i sengen og slutter bare å spise. Det er for meg svært imponerende at det går an. Jeg klarer ikke å slutte å spise sjokolade en gang, ikke snakk om jeg hadde klart å slutte med mat sånn uten videre! jeg har prøvd. Tegningene er nydelige. Når jeg leser tegneserier oppmuntres jeg til å tegne selv og det er bra. Alt som inspirerer og setter fart på saker er liv.

 
Miss Peregrin og øyas hemmelighet av Ransom Riggs (lenge trodde jeg Ransom Riggs var navnet på forlaget) ★

 

Dette er helt klart den dårligste boka jeg har lest denne måneden (Persepolis er den beste). Jeg leste den fordi jeg har sett endeløse innlegg om den overalt i norske bokblogger. Nå angrer jeg bittert, så dårlig syntes jeg den var. Hva har jeg lært av dette, jo: Ikke les hva andre leser. Enkelt og greit. Jeg er ikke som folk flest og aldri vil jeg komme til å være det heller. Dette er en ungdomsroman og det kan virke som det er en skrekkroman slik som den blir fremstilt men det er det all deles ikke. Jeg er lettskremt og våger nesten ikke å se favorittprogrammet mitt Åndenes Makt alene en gang og jeg vet hva jeg snakker om. Denne er ikke noe skrekkelig eller skummel. Det er en spenningsroman med tåpelige innslag av fantasy på grensen til scifi faktisk. Tidsreiser oppstår.

Det er en gutt og en bestefar. Bestefaren har helt siden barnebarnet var liten fortalte skrønehistorier som barnebarnet svelget glatt. Etter hvert som han vokser opp forstår han at dette er bare tull, ingen av historiene kan være sanne. Det finnes ikke barn med spesielle evner som bor på et barnehjem på en liten øy. En dag klikker det for bestefaren og familien må ta forholdsregler. Bestefar er en våpenentusiast og samler på disse og de tar de fra ham. Barnebarnet finner en liten stund senere bestefaren forsvarsløst drept av et dyr i skogen ved huset. De skulle aldri ha tatt fra ham våpnene sine.

Barnebarnet (som jeg ikke husker navnet på, unnskyld altså, jeg er så dårlig med navn og detaljer og uten notater har jeg demens) får psykiske plager etter bestefarens voldsomme død. Familien er rik og psykologen anbefaler dem å dra ut på en reise til det gamle barnehjemmet der bestefaren bodde som ungdom. Det vil hjelpe gutten å komme seg videre og legge det vonde bak seg. A closure. Far og sønn reiser og der oppdager Jacob (det var det han het, ja) at ikke bare eksisterer barnehjemmet men historiene som bestefaren fortalte ham som liten er sanne.

Forfatteren av boka samler på gamle fotografier i virkeligheten og i boka har han fått tak i og tatt med bilder som det er meningen skal passe til historien. Det gjør det ikke. Faktisk har han først funnet bildene forså å lage historien rundt dem. Det hele ble for meg bare teit og hva er sjansen for at folk tar bilder av en gutt akkurat da han får et 'synsk anfall' sånn som på et av bildene. Alle bildene ser (og er i virkeligheten) scenesatt.. Siden det ble så lite troverdig med de fotografiene ødela det for meg. Språket er heller ikke noe særlig og forfatteren finner på å skrive ganske mye tull. Et sted presterte han å skrive:

"Der var klassikere som Peter Pan og Den hemmelige hagen, historier skrevet av forfattere som tiden hadde glemt"

Ærlig talt. Dette er bøker tiden aldeles ikke har glemt. De bådes leses enda og betegnes fortsatt som klassikere. Hovedpersonen, Jacob, er også treig i hodet. Flere steder bruker han bemerkelsesverdig lang tid på å legge sammen to og to, og ting må bokstavelig talt bli slått i nesen på han før han forstår noe og da er det bare nesten. Det er også litt ekkelt at han slår seg sammen med bestefaren sin gamle kjærlighet (han har reist tilbake i tid så hun er ikke åtti år gammel eller noe). Ekkelt er det for det om.

Det er en 'scene' som hender i boken som er bra. Turtelduene tar seg inn i et gammelt skipsvrak og flyter i et helt mørkt rom under vannet med en pusterør som de sender mellom seg. Rundt dem svømmer det mange lysende fisker og det føles som de flyter i universet og fiskene er stjernene. Fantastisk. Det levde jeg meg veldig inn i. Men det var også alt.

Om dere synes bokomtalene mine har tapt seg noe har dere helt rett. Jeg er rett og slett lei av å skrive om bøkene og derfor er jeg tilbake til den gamle metoden: oppsummering der jeg finner det best, og 'alle i en' innlegg. Resten av måneden vil dere bare finne tulle ting som hva jeg baker, sitater fra skriveboken min, dikt, oversatte dikt, lister med film osv.

Bokmåltid #8

Dette var en kort kos da det viste seg å være hakk i platen. Da ble kveldsmaten min avbrutt og laptopen slått på og jeg så How I meet your mother til maten i stedet. Sukk.

Neste dag (en fredag) gikk jeg på biblioteket og leverte den hakkete Harry Potter-boksen og lånte bok tre på engelsk i stedet. Da jeg kom hjem spiste jeg middag og begynte på lydboka på nytt, bare på engelsk denne gangen. Å høre på Harry Potter på lydbok er kos. Selv om jeg endelig har fått meg TV-kanaler blir ikke de brukt noe spesielt. Jeg prioriterer Harry Potter. Hvorfor har ikke jeg fått noe brev fra Galtvort, jeg forstår ingenting.