GAZA BLUES - DIFFERENT STORIES

av Etgar Keret og Samir El-Yousef. 

Mitt eget bilde.

Lest første gang på norsk i 2012. Etgar Keret er en favoritt og planen er å lese alle bøkene hans på engelsk. Så langt har jeg lest 11 titler av ham, der 2 er samme boka på norsk og engelsk. Jo flere bøker jeg leser i mitt liv, jo mer setter jeg pris på igjenlesningene. Flere som har det slik? 

Dette er den første og eneste boka jeg har lest i 2020 (ihhhh) hvis du ser bort i fra et tegneseriehefte jeg leste på do (heh). Den eneste grunnen til jeg regner med tegneserien i lese-statistikken er fordi den inneholder et ISBN-nummer, hehe. Til mitt leseforsvar holder jeg på med en roman på over 800 sider så det er ikke det at det ikke leses! Har forresten kommet på over side 500 i den; reddet av Korona-krisen! Biblioteket stengt og lånefristen på 3 mnd forlenget, hah! 

Tilbake til Etgar og Samir. Novellesamling. Det jeg liker med Etgar er novellene hans tar så overraskende vendinger. Sitter/ligger der overrasket med boka oppslått. Hver gang du blar om og starter på en ny novelle vet du aldri hva du får. Inn i det ukjente. 

Novelle  til Etgar (og da tenker jeg på hele hans forfatterskap) er mørke, humoristiske, brutale;  kan gli over i fantasi-sjangeren, være perverse, eller vise uskyld; obskure. Tematisk spenner det fra å handle om krig til noe så trivielt som en sparebøsse. Og alle novelle er helt fantastiske. Jeg elsker dem og har aldri rørt noe lignende i bokverdenen. Etgar gjør noe unikt og det er det ikke mange som gjør . . .

Dette er bøker som tåler å bli igjenlest. Men, til min store overraskelse liker jeg boka bedre da jeg leste den i 2012. Da ga jeg den terningkast 5 (Bokelskere.no) og i dag terningkast 3! Det er ikke det at dette er en dårlig bok. Det er bare at jeg synes den er veldig mørk. Det er jo klart at når tittelen inneholder ordene Gaza (som er et sted med krig) og blues (som gir meg assosiasjoner til lidelse) så skal jo boka være det. I dag berørte ikke boka meg på samme måte som i 2012, falt ikke helt i "samme smak". Fortsatt er Etgar Keret favoritt og dette har vært en fin igjenlesning.

Jeg gir bort eller selger (gir stort sett bort) alle bøkene etter de er lest. Akkurat Etgar samlet jeg på og jeg hadde alle (!) titelene hans på engelsk. Når jeg flyttet sist snudde jeg på behovet for å beholde og ga alle posene med bøkene til min søster. Denne legger jeg ut for salg og om den ikke blir solgt kan jeg alltids legge den til i bursdagsgave til noen, sant? Det er lov å gi bort bøker en har lest? Vi får se.

På tampen vil jeg trekke frem språket. Jeg digger det. Spåket er lettlest: korte setninger, mye dialog, hver novelle er korte. Du trenger ikke å lese så mange sider om gangen før det passer å legge boka fra seg, og videre er det enda lettere å plukke den opp igjen. En godtebit, en liten premie mellom de tyngre mursteinene.

Gaza Blues - Different stories av Etgar Keret og Samir El-Youssef

First published in Great Britain 2004 by David Paul.
ISBN 0-95402-4-5
172 Sider
Noveller
Palestina/Israel
Bokkilde: Kjøpt selv som ny

Jeg har også en musikkblogg og en sitatblogg.

THE BUS DRIVER WHO WANTED TO BE GOD & OTHER STORIES

Mitt eget bilde. 

Two days after I killed myself I found a job here at some pizza joint. 

Fra side 93. 

Har lest en bok jeg har lest før. Den gang på norsk, og nå på engelsk. Novellesamlingen elsket jeg den første gangen, og om mulig elsker jeg den høyere den andre. En favoritt. Terningkast 6 fra meg.

Jeg skrev ingen notater ved siden av da jeg leste. Det var ren kos, en pause fra en annen bok, en adspredelse, et gjensyn, et lesegode og et steg mot bokhyllen med uleste bøker her hjemme. Ja -  jeg har lest den før, men ikke denne utgaven, ikke etter at jeg kjøpte den. Den jeg hadde lest fra før lånte jeg på biblioteket. Og det blir jo noe annet i min verden.

Dette er ikke den eneste boken jeg har lest av Etgar Keret (f. 1967) og ikke den siste. Har flere uleste av ham i min fysiske bokhylle og et håp han fortsetter å dele sitt univers med oss også i fremtiden.

Lest av Etgar Keret: 12.
Antall uleste utgaver i bokhylla: 2.
Novelle til Etgar er korte og gode og det vil innlegget mitt være også. Novellene er absurde mørke tragikomiske triste morsomme unike minimalistiske.

Etgar Keret anbefales.

The Bus Driver Who Wanted to be God & Other Stories 

The Toby Press, 2004

Israel

Noveller

Kilde: kjøpt selv som ny

Myk innbinding 

ISBN 978-1-59264-105-5

The day everything began changing started with me foiling a robbery. I know it sounds like I`m making it up almost, but it really happened. I`d just finished buying some stuff at the supermarket when this fat guy with red hair and a thick scar on his neck slammed right into me, and about twenty TV dinners fell out of his coat. Both of us just froze. I think I was more shook up than him. The cashier next to us yelled: “Simon! Come over here, quick. Thief! Thief!” I wanted to tell the fat guy I was sorry and that I was happy for him he wasn`t really fat. That I only thought he was on account of the TV dinners in his coat, and that next time he shoplifts he should stick to vegetables `cause meat always comes out wet and disgusting in the microwave. But I just shrugged, and the fat guy, who was looking pretty skinny by then, shrugged too, the way only someone with a broken neck can, and then he bailed out. 

Fra side 99.

Mitt eget bilde. 

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg. 

EN SMAKEBIT PÅ EN SØNDAG #25 SUDDENLY, A KNOCK ON THE DOOR

"What animal are you?" my son asks the German, and I quickly translate into English. "I'm not an animal," she laughs, running her long fingernails through his hair. "I'm a monster. A monster that came from across the ocean to eat pretty little children like you." "She says she's a songbird," I translate to my son with impeccable naturalness. "She says she's a red-feathered song-bird, who flew here from a faraway land." 


- Side 188.


Etgar Keret er en forfatter fra Isreal som skriver stort sett noveller. Jeg digger ham, han er en favoritt. Suddenly, A knock on The Door er hans siste novellesamling som kom ut på engelsk i 2012.

SUDDENLY, A KNOCK ON THE DOOR - Etgar Kerets siste og beste novellesamling så langt

I even hate the whole bedtime-story bit. It's not just the awkward situation where you're forced to lie next to them in their little uncomfortable beds, or that emotional blackmail of theirs. And, trust me, they don't hold back, they'll roll you over a barrel to get another story out of you; but, for me, the worst part is the stories themselves. Always precious, with sweet woodsy creatures stripped of their fangs and claws; illustrated lies about worlds without evil, places more boring than death. 

- Side 129.


Den tredje anmeldelsen av Etgar Keret på kort tid, og den siste på en liten stund.

Jeg gledet meg som en unge til denne kom i 2012, jeg kjøpte den samme året som den kom ut; her er jeg to hele år senere, endelig lest den og kjempe fornøyd! Det gjorde absolutt ingenting å vente da Etgar Keret aldri går ut på dato.

Den førte novellen er 'tittelsporet'. En mann blir holdt som gissel i sin egen leilighet. Han blir tvunget til å fortelle historier med en pistol rettet mot seg. Historien kaller han 'Plutselig så banker det på', og underveis i fortellingen blir de stadig avbrutt av banking på døren.

Det er absurd. Og genialt. Men helt uten logikk. Novellene til Etgar er slik, de er skrevet med en enkelt språk, ribbet for unødvendigheter og lange setninger. Det er svart, humoristisk og tragisk. Jeg digger det og får aldri nok.

I en annen novelle som heter (oversatt til norsk av meg) 'Lyveland' blir en kronisk lystløgner bokstaveligtalt konfrontert av sine egne løgner. Alle historiene og karakteren løgneren dikter opp blir virkelig. Det er vanskelig å forklare, uten å ramse opp alle løgnene hans. Det skal jeg ikke gjøre.

Hva annet kan jeg si enn at jeg elsker Etgar Keret. I en alder av tjuefire har jeg allerede funnet en forfatter som inspirerer meg og som 'er meg'. Jeg føler meg hjemme i verdenen til Etgar, de føles så jævlig hjemme. Humoren, selvmordene - nesten alt av Etgar slår an hos meg.


Suddenly, A Knock on The Door av Etgar Keret
Farrar, Straus and Giroux
2012
189 Sider
ISBN 978-0-374-53333-5
Kilde: Kjøpt selv

Fosterkatten min Minnipus. 

JETLAG - 5 TEGNESERIER BASERT PÅ 5 NOVELLER AV ETGAR KERET

Jeg vil lese alt av Etgat Keret. Jeg har igjen å lese to novellesamlinger på engelsk (jeg har allerede lest de på norsk).

Jetlag er fem tegseserier, basert på fem noveller av Etgar Keret, tegnet av fem forskjellige kunstnere. De fleste av novellene hadde jeg lest før i forskjellige novellesamlinger av Etgar, og de var de morsomste å lese: Har tegneserieskaperne sett for seg det de har lest på samme måte som meg? De novellene jeg ikke hadde lest før (eller ikke husker å ha lest) ble jeg glad for.

Jeg synes ikke tegneseriene er spesielt bra, hverken pene eller kule. På den måten falt ikke Jetlag i smak. På en annen side var det morsomt å få fremstilt novellene hans på den måten, selv om det ikke er første gangen (Pizzeria Kamikaze (som er den eneste boken av Etgar jeg mangler i samlingen min, men som jeg likevel har fått lest, hurra for biblioteket og fjernlån)).

Det føltes bra å lese tre uleste bøker av Etgar fra bokhylla på rappen etter mursteinen Shantaram. Virkelig bra.

Akkurat nå leser jeg en diktsamling av Åsmund Bjørnstad (nytt bekjentskap), og som vanlig når jeg leser dikt (og spesielt da på nynorsk) forstår jeg ingenting. Jeg leser de om og om igjen og prøver å smøre meg med tålmodighet. En kan ikke lese dikt i hastverk.

Nå burde jeg så klart ramse opp de fem tegneserieskaperne, men gidder ikke. Google it.


Jetlag av Etgar Keret.
The Toby Press 1998
ISBN 978-1-59264-155-0
Kjøpt selv

Festival-antrekket mitt i slutten av juni. 

DAD RUNS AWAY WITH THE CIRCUS - en barnebok av Etgar Keret

ETGAR KERET. En stor favoritt. Han er fra Israel og han er kul.


Han skriver noveller. Det er alt. Jo, også en barnebok. Og han har latt tegneserietegnere illustrere novellene hans, men han har ikke tegnet og gitt ut en slik bok helt på egenhånd. Han skriver, ikke tegner.

DAD RUNS AWAY WITH THE CIRCUS er ganske OK! Jeg digger tegningene, det hele er gitt en vintage-uttrykk der bildene ser litt smågamle og retro ut. Som om de aldri kan gå ut på dato. Historien er morsom, og faktisk litt troverdig.


Det sies at også voksne kan drømme og har et behov for å få disse ønskene oppfylt, til tross for at de har barn. Kan foreldre være egoistiske en gang i blant? Og kan for eksempel far rømme med et circus og la mor og barn være igjen hjemme? Han kan visst det, og han er velkommen hjem igjen etterpå også.



DAD RUNS AWAY WITH THE CIRCUS
Walker Books
2004
40 Sider
ISBN 9780763622473
Kilde: Kjøpt selv

Pynta meg til festival. 

Gule bøker jeg synes er bra

Inspirert av innlegget til Sukkerrør har jeg laget en liste over bøker med gul-aktige omslag som jeg liker. Dette er ikke lesetips, jeg gir ikke tips om jeg ikke blir spurt om det; om bloggen min i det hele tatt er til for noen andre enn meg selv, som den forresten ikke er, er det heller å spre leseglede enn lesetips det er jeg vil. Jeg blir rent lei av alle bokbloggene der ute som sprer rundt seg med tips og råd hele tiden, vi har strengt tatt nok bøker på leselista allerede!

Altså, bøker jeg har likt med påskefarget omslag:

Charles Dickens kan være så som så. Dette er hans aller første utgivelse (!) OG Pickwick-klubben ER morsom altså. Jeg fniste høyt da jeg leste den. For en håpløs gjeng med mannfolk.

 Superfin. Både inni og utenpå. Disney kan gå å legge seg.

 Denne diktsamlingen likte jeg så godt at jeg nesten vurderer å kjøpe den. Jeg som ikke skal eie for mye. Denne minimalismen er et slit.

 En diktsamling. Vil du være kul, litt pønk, litt rock: da leser du dikt av Bukowski.

 Etgar Keret: my man! Novelleskriveren over alle novelleskrivere! Novellene hans er enkle, bisarre og deprimerende. Med en dose humor. Jeg mangler bare to bøker av han så eier jeg alle bøkene han har gitt ut.

 Klassiker.

 Eg elska Anna Gavalda, eg.

 Hysterisk morsom. Jeg vurderer å lese alt på nytt. Det hadde gjort seg.

 Den er OK. Ikke så dum.

 Tante som fikk meg til å lese denne. Det er den første romanen i en trilogi. Den første leste jeg faktisk på denne tiden her for mange år siden i påskeferien.

Sukkerrør som inspirerte meg til denne listen inspirerte meg også til å lese denne diktsamlingen. Som sagt, vil du være kul, bad ass: jo, da må du lese Bukowski.

God påske og alt det der! Jeg leser litt faglit og klassikeren Anna Karenina i påsken. Ellers bryr jeg meg ikke i det hele tatt med hva dere gjør. Så lenge dere koser med katten og lufter hunden.

JuleGIVEAWAY kom kom!

Jeg har vært så utrolig heldig og funnet flere pakker i postkassen i år. Jeg elsker å finne pakker. Det er så koselig. Kristin sendte meg den første Min kamp-boka med et kjempe fint kort ved siden av, Hos Karen vant jeg den deilige Bokryggpoesi-boka, hos Mary-Anne vant jeg Svanesøstrene i høst og hos Bokelskerinnen tidligere i år vant jeg When God was a rabbit. Nå er det min tur å være julenisse, det er en stund siden sist og jeg synes det er drit morsomt.

Du kan vinne en pocketbok fult av sære, tragiske, deprimerende, humoristiske, fantastiske, unike, særegne og orginale noveller av en av mine absolutte favorittforfattere og som heter Etgar Keret. Boka har jeg allerede lest og den har ligget i en brun, flettet kurv i bokhylla og har noen merker etter dette. Ellers er den i toppstand og jeg vil så veldig at flere skal lese novellene til Etgar Keret. Du lurer sikker på hva som er i den smale esken ved siden av boka på bildet over og her har du svaret

Et fantastisk morsomt bokmerke! Se de føttene som stikker ut! Hi hi hi hi hi! Jeg kjøpte to stykker (en til meg en til deg) av denne mannen inne på Etzy.com.

For å bli med i trekningen trenger du bare å kommentere under. Skriv akkurat hva du vil, skriv gjerne hvilken sang du er hekta på for tiden eller hvilken bok du leser nå eller begge deler. Eller kanskje skriver du bare e-post adressen din om du ikke har en blogg slik at jeg kan kontakte deg om du vinner. Vinneren trekker jeg
den trettende desember. Spre gjerne nyheten om du gidder, da blir jeg så glad < 3

Så koselig selger på Etzy!

Ellers sitter jeg mye her.

Og savner denne fyren her. Så synes jeg du skal lytte til min chille
spilleliste med variert musikk på Spotify.

Jeg leser i oktober #1 ÅTTE PROSENT AV INGENTING av Etgar Keret

Åtte prosent av ingenting av Etgar Keret ★★★★★
Etgar Keret er en forfatter jeg er utrolig glad i. Han har enda ikke skrevet noen romaner. Det han gjør er å skrive korte, og noen lengre, noveller. Han har også laget filmer. Nå har jeg igjen å lese tre bøker av Etgar Keret. De gleder jeg meg til.

Oversettelsen til norsk i denne diktsamlingen er ikke noe å skryte av. Det er mange skrivefeil men også feil 'uttrykk' i språket. Språket til Etgar er på engelsk(jeg vet ikke hvordan språket hans er på morsmålet hans som er hebraisk, dog jeg mistenker han oversetter tekstene sine til engelsk selv) rett frem, naivt, melankolsk, enkelt. Det er språkets hans sin styrke og kjennetegn. I denne oversettelsen har språket på norsk blitt 'barnslig'. Det er feil.


En av de fire novellene handler om fire kompiser der den ene tok livet sitt(svært mange tar livet sitt i novellene til Etgar) og nå hopper han fra kropp til kropp- han flytter inn i kroppene deres fra den 'andre siden'. Alle som en klikker det for dem og de gjør rare og merkelige ting helt til det blir neste person i køen sin tur å 'få besøk'. De reagerer forskjellig men panikkanfall er en felles reaksjon. Når den døde kompisen har tatt hele runden, begynner sirkelen på nytt. Og kompisene synes det er greit. De forstår. Fascinerende. Novellene til Etgar gir ingen mening, men du blir i godt humør av de.

Denne novellesamlingen gjorde meg i utrolig godt humør. Jeg trodde nemlig jeg hadde lest alle novellene til Etgar da han gjerne publiserer den samme novellen i to forskjellige novellesamlinger, alt ettersom om de 'passer inn' i gjengen. I tillegg har jeg lest mange av de samme novellesamlingene både på norsk og engelsk. I Åtte prosent av ingenting kom jeg over flere noveller jeg ikke hadde lest før! Hurra!

Tel Aviv er en by som går igjen i alle novellene til Etgar Keret og jeg som forfrisker geografi kunnskapene mine sakte men sikkert, finner det på kartet. Tel Aviv er ikke hovedstaden i Israel som jeg trodde men det er litt hovedstad likevel.

Denne novellesamlingen, som alle Etgar Keret sine novellesamlinger er, er noe for seg selv:

• En mann kjøper månen av en junkie
• En jente vil så gjerne ha glitrende øyne
• En mann kjøper en datamaskin der tastaturet er ødelagt og det vises på teksten i novellen. Den heter nemlig "I usstand"
• En deprimert fisk kan å snakke
• En kommende far har babyangst og blir ved et uhell for å forvandle barnet til en liten ponni. 

Etgar Keret skriver om depresjoner, de fleste karakterene hans er litt ned for. Det passer meg bra. Vet du hva jeg tror, jeg tror Etgar Keret er lat, jeg! Jeg tror han bare setter seg ned og skriver en av sine korte noveller i en 'sitting' og det er null problem, han svetter ikke en dråpe, det er så lett så. Det kommer nok veldig lett for han: ordene, historien, han er full av dem! Han driter sikkert fabelartige, perfekte noveller på dass.

Kul fyr.



Flere innlegg jeg har laget om Etgar Keret:

• Mitt favoritt sitat av Etgar 
• Etgar Keret med ny bok 
• Bokomtale for boken Gaza Blues 
• Bokomtale for Pizzeria Kamikaze

Jeg leser i september#4 Pizzeria Kamikaze av Etgar Keret og Asaf Hanuka

Pizzeria Kamikaze av Etgar Keret og Asaf Hanuka, ★★★★ av seks stjerner

Tidligere i år skrev Mari bak den populære bloggen Flukten fra virkeligheten et innlegg om hennes favoritt tegneserier. Da bestemte jeg meg for at jeg skulle prøve å lese tegneserier jeg også. Jeg valgte meg ut to bøker: Comicbook Tattoo (som jeg har lest) som er en gigantisk bok som har stått i bokhylla til søsteren min og Pizzeria Kamikaze av Etgar Keret og Asaf Hanuka. Den valgte jeg å lese fordi jeg vil lese alt Etgar Keret har gitt ut. Nå har jeg igjen å lese Jet Lag(som er en tegneserie), Dad Runs Away with the Circus (en barnebok). De skal jeg kjøpe da biblioteket ikke har dem og jeg kan heller ikke fjernlåne dem fra et annet bibliotek i landet. Nå sier jeg meg ferdig med 'tegneserie-utfordringen' jeg har gitt meg selv til tross for at jeg skal lese Jet Lag av Etgar Keret ved en senere anledning og Flight volume 1 som Mari anbefalte meg under omtalen av tegneserieboka Comic Book Tattoo i en kommentar men de de to tegneseriene inngår ikke i 'tegneserie-utfordringen' jeg har gitt meg selv.

Kamikaze er basert på en novelle av Etgar Keret. Det er faktisk favoritt novellen min av alle novellene Etgar har skrevet. Den er også filmatisert og er sånn helt 'tilfeldigvis' favorittfilmen min, det er takket være den filmen jeg er 'kjent' med Etgar Keret og slik har ballen bare rullet seg frem til den lilla sofaen jeg sitter i nå og skriver 'jeg har igjen bare å lese to bøker av Keret'.

Stilen til tegneren Asaf Hanuka ga meg assisasjoner til filmen Sin City (jeg har ikke lest tegneserien Sin City). Kult. Jeg liker virkelig 'vinklene' tegneren bruker. Det jeg ikke liker er hvordan personene ser ut, jeg har sett filmatiseringen av novellen litt for mange ganger til å være komfortabel med å se menneskene tegnet som andre 'typer'. De er ikke kule nok, de mangler uttrykket, personligheten. Det de sier er bra, det Etgar Keret skrev, men hvordan de ser ut,det Asaf Hanuka har tegnet, det er ikke bra nok. Tegneserien, historien, byen, bilen med en ødelagt lykt, baren, katten som kan å snakke, engelen - alt det er bra. Det er bare at det ikke er slik personene historien handler om ser ut.

Jeg blir bare i så utrolig godt humør av å lese bøker av Etgar Keret. En av de forfatterne som gjør livet mitt lettere å leve.
 

Hva jeg låner fra biblioteket akkurat nå

Reisen til Nattens ende av Louis-Ferdinand Celine: Denne leser jeg akkurat nå, den har jeg også hatt liggende lengst. Jeg gikk over lånefristen, jeg lånte den over tre måneder(uten å ha begynt på den) og da går det ikke til å forlenge lånet over nettet selv lenger. Jeg dro på biblioteket og spurte om jeg kunne ha den enda lengre, bibliotekaren sa ja, hun spurte meg hva jeg brukte den til, jeg sa "jeg leser den bare vanlig, hihi?". Hun trodde sikkert jeg studerer litteratur. Nå har jeg endelig begynt på den, når jeg skriver dette(den andre september) har jeg kommet til side åtti en. Det er jeg stolt over, den er ordentlig tung å lese, ikke bare fordi skriften er så liten og sidene er så oransje(og jeg som brukte å like oransje), den er tung fordi den er kjedelig og fordi språket er så trått. Jeg skal klare det. Jeg leser den fordi Charles Bukowski nevnte den i et dikt.

Åtte prosent av ingenting av Etgar Keret: Denne leser jeg fordi jeg ganske enkelt skal lese alt Etgar Keret har gitt ut, både på engelsk og norsk. Denne måtte jeg fjernlåne. Jeg digger at vi kan bestille bøker fra andre bibliotek selv på nettet nå.

Det svarte puslespillet av Bruno. K Øijer: Denne har jeg lest, jeg fullførte den forrige søndag. Det er den eneste av Bruno som er oversatt fra svensk til norsk. JEG VIL HA MER. Denne leste jeg fordi jeg bestemte meg for å lese alt den norske dikteren Morten Wintervald har gitt ut, og det har jeg også, bortsett fra denne diktboken som han ikke har skrevet selv men har oversatt(ypperlig). Og nå vil jeg lese mer av Bruno Øijer(på norsk) men det går ikke, det er ikke mer, da må jeg lese på svensk og det har jeg ikke lyst til. Jeg skal ikke levere den inn til biblioteket riktig enda, jeg må først skrive om den i bloggen min(hei hei) og skrive av de fineste diktene og fragmentene i sitatboken min.

I am legend av Richard Matheson: Denne låner jeg fordi John Ajvide nevnte den i La de gamle drømmene dø. Den har jeg også fjernlånt (selv) fra et annet bibliotek. Det er en stund siden jeg har lest en bok på engelsk og det er en stund siden jeg har lest skrekk. Gleder meg. Jeg er spent.

The ladies of Grace Adieu av Susanna Clarke: Denne har jeg villet lese lenge og det er fordi forfatteren har skrevet en fantastisk tykk bok om to trollmenn, den eneste romanen hun har gitt ut bortsett fra denne novellesamlingen. Novellesamlingen er på engelsk da den ikke oversatt til norsk.

Pizzeria Kamikaze av Etgar Keret og Asaf Hanuka: Som sagt, jeg skal lese alt av Etgar Keret. Dette er en tegneserie og hvilken novelle den er basert på er jeg ikke sikker på selv om jeg har en sterk mistanke om at det er min favorittnovelle(i hele verden) og mer sier jeg ikke. Jeg bestemte meg for å lese flere tegneserier(og du verden det har jeg også gjort) etter å ha lest innlegget til Mari bak bloggen Flukten fra virkeligheten. Jeg leser det meste men tegneserier har ikke en gang streifet meg å plukke opp før jeg leste innlegget til Mari. Jeg fant to tegneseriebøker jeg hadde lyst til å lese, en jeg har lest(men fortsatt ikke skrevet om her inne) er en kjempe tykt(du aner ikke!) bok stappet med tegneserier inspirert av musikken til Tori Amos og denne her som jeg ikke har lest. Enda.

Mockingbird wish me luck av Charles Bukowski: Denne har jeg strengt tatt lest før(i år til og med) og jeg leser nesten aldri samme bok to ganger. Dette er en diktsamling og den leser jeg på nytt fordi den er bra, men det er ikke den egentlige grunnen, den egentlige grunnen er at Charles Bukowski nevne en bok og en forfatter i et dikt fra denne boken og jeg kjøpte boken(på ebay) som er nevnt MEN jeg skrev ikke ned hvilket dikt det var Charles nevnte boken i. Dette har irritert meg grenseløst. Derfor, og bare derfor leser jeg Mockingbird wish me luck på nytt, det er fordi jeg må, jeg måå finne det diktet der Be angry at the sun av Robinson Jeffers er nevnt. Hva har jeg lært at dette? Jeg har lært å være mer nøyaktig når jeg skriver ned tips fra andre forfattere i notatboken min. Jeg skal også skrive penere for skal jeg være ærlig er jeg ikke sikker på om jeg har kjøpt rett bok en gang fordi jeg har skrevet "Be lonely at the sun" noe jeg trodde var diktet forfatteren Jeffers er nevnt i men jeg fant raskt ut senere at Charles har ikke skrevet noe dikt med det navnet. Da må jeg har skrevet feil, jeg må ha ment å skrive "Be angry at the sun" som er boken jeg kjøpte fordi biblioteket ikke har den og jeg kan heller ikke fjernlåne den fra noen andre bibliotek.

Jeg leser i Juli #4

Gaza Blues av Etgar Keret og Samir El-Youseff ★★★★★

Etgar Keret leverer som vanlig, bare at denne gangen har han utgitt et verk sammen med en annen forfatter, Samir-El-Youseff. Denne ukjente Samir som jeg ikke har lest noe av tidligere har bare en novelle i denne novellesamlingen, men til gjengjeld er den det beste i hele boken. Jeg har veldig lyst til å lese mer av Samir-El-Youseff men det visste seg å ikke være så lett å finne ut om han har utgitt flere noveller. Jeg fant ut han har utgitt flere bøker, jo da, men ikke noveller. Og disse bøkene er ikke romaner heller, jeg vet ikke hvor mye jeg får ut av å lese om politikken i Israel, men på den annen side så sitter jeg og leser om den kjente motorsykkelklubben i Amerika (Hell’s Angels) selv om jeg ikke kjører motorsykkel selv. Enda. Jeg tenkte tanken, at om jeg skulle få noe ut av denne boka her så må det jo være å kjøre opp til motorsykkel og der stoppet tanken - jeg vil heller kjøre opp til bil først. Greit for Hell’s Angels å kjøre motorsykkel siden de har åpne veier året rundt i California, men hva med oss da som har bare veier en kort tid og resten av året er det dekt av snø. Jeg noterer meg Samir El-Youseff bak øret, jeg må vel gå til innkjøp av noen bøker av han om jeg finner noe interessant, han er tross alt lik Etgar i stilen og Etgar Keret elsker jeg.

Jeg hadde glemt hvor godt humør jeg blir av å lese novellene til Etgar, jeg må aldri slutte å lese novellene hans. Alle novellene er så bisarre og livet til menneskene i historiene er triste men på en tragikomisk måte. Alle kan kjenne seg igjen i Det Etgar skriver: livet suger, rare ting skjer, folk forandrer seg, folk forsvinner men du er ikke alene, det hender oss alle. Hele tiden. Novellen ”Fortau” er den beste ( nest etter "Den dagen udyret ble tørst" av Samir som er aller best), faktisk en av de beste jeg har lest av Etgar så langt. Tittelen ”Gaza Blues” kommer av at menneskene i novellene som bor i Gaza har ”the blues”. De er deppa. Kanskje ikke så rart. Ingen vil vel bo i et lang i krig eller i en flyktningleir. Jeg kom over noe morsomt i novellen til Samir "Den dagen udyret ble tørst". To av karakterene begynner å snakke om klassikeren "Bildet av Dorian Gray" (jeg elsker når det skjer, at bøker jeg har lest snakkes om i bøker jeg leser). Den ene karakteren mener at Oscar Wilde er den magiske realismens far og han sier om romanen:

"Historien har ellers en realistisk vinkling, men akkurat det der med bildet gjør hele historien til en kombinasjon av det virkelige og det fantastiske, akkurat som det skal være i den magiske realismen!"

Over til noe negativt: Novellesamlingen er dårlig oversatt. Noen setninger hakker og jeg finner grammatiske feil. Likevel gleder meg til å lese mer av Etgar Keret, både på norsk og engelsk. Nå skal jeg sette meg ned å finne ut om Samir El-Youseff har utgitt flere noveller og putte de i ønskelista på Bokelskere.

Sitat:

Han gjorde så lite vesen av seg som han bare kunne, men av grunner som ikke sto klart for ham, vakte han betydelig oppsikt. Da han kom hjem til rabbineren, hadde folk strømmet til, klar til å lynsje ham, men hans venner rottene, som hadde fulgt etter ham i hopetall, beskyttet han.



I anledning av femtiårsdagen tenkte jeg et sekund på livet. På hvordan det pisser på oss. Hvordan vi alltid gir avkall på det ene etter det andre fordi det ikke er umaken verdt.

I think she cried at my funeral. It's not that I'm conceited or anything, but I'm pretty sure. Sometimes I can actually picture her talking about me to some guy she feels close to. Talking about me dying. About how they lowered me into the grave, kind of shrivelled up and pitiful, like an old chocolate bar. About afterwards the guy fucks her, a fuck that's all about making her feel better.

Fra novellen Kneller's happy campers av Etgar Keret.

Etgar Keret med ny bok

Her for leden dag, nærmere bestemt sist torsdag, fant jeg ut gjennom en nyhetsoppdatering av Etgar Keret på facebooksiden hans at han har gitt ut en ny bok! Den heter Suddenly, a Knock on the door. Den skal jeg ha! Jeg tviler sterkt på at noen biblioteker i Norge kommer til å kjøpe inn denne, så langt har det vært et lunken utvalg og da tenker jeg ikke bare på mitt lokale bibliotek som har bare har et av hans verk (den heter busssjåføren som ville være Gud), men også alle andre bibliotek i Norge som det kan fjernlånes fra. Etgar Keret er absolutt en av mine favorittforfattere. Han skriver korte, absurde noveller der det er helt vanlig hvis et troll plutselig går forbi deg på gaten. Jeg digger det, jeg digger humoren, den svarte svarte humoren. Og det jeg vil lese som ikke kan lånes på biblioteket kjøper jeg selv. Jeg har enda ikke lest Dad runs away with the circus, de oversatte Åtte proent av ingenting og Gaza blues, men de to siste tror jeg faktisk jeg kan fjernlåne fra et sted, jeg har bare ikke kommet med "dit" enda. Jeg leste nemlig mange Etgar Keret bøker etter hverandre i fjor høst og jeg ble lei. Mange av novellene i disse verkene jeg enda ikke har lest har jeg nok allerede lest på engelsk flere steder og ganger, det har seg slik at selveste Etgar Keret utgir den samme novellen i flere novellesamlinger, og på den måten når jeg skal lese alle utgivelser han har gitt ut på engelsk og norsk ender jeg opp med å lese samme novelle en, to, tre kanskje fire ganger (!). Men det gjør ingenting for jeg liker Etgar Keret. Veldig godt.

Edgar Keret.