HÅRDE TIDER AV CHARLES DICKENS

 

Fremsiden på boka. Litt stygg? Og også litt sjarmerende?

Nuvel, Louisa, det er da verdt et kyss, ikke?»
«De kan ta ett, mr. Bounderby,» svarte Louisa; hun stanset koldt, gikk langsomt tilbake og løftet ublidt kinnet op mot ham, mens hun vendte ansiktet bort.
«Alltid kjæledeggen min; ikke sant, Louisa?» sa mr. Bounderby. «Farvel, Louisa!»
Han gikk sin vei; men hun stod på det samme stedet og gned det kinnet han hadde kysset, med lommetørklæet sitt til det var brennende rødt. Ennu fem minutter efter holdt hun på med dette.
«Hvad gjør du, Loo?» spurte broren gretten. «Du gnir da hull på ansiktet ditt.»
«Du kan få skjære stykket ut med pennekniven din, vil du, Tom. Jeg skulde ikke gråte!»

Fra side 30. 


Utgaven jeg leser er på nettsiden til Nasjonalbiblioteket. En gammel oversatt utgave fra 1935! Det er lenge siden. Den er oversatt av Henrik Rytter. Og siden da er det ikke utgitt en nyere oversettelse til norsk. Jeg er spent når jeg starter på boken og håper utgaven ikke er forkortet og forenklet. Det var en erfaring jeg hadde med To byer av Dickens, resultatet ble jeg leste den ferdig på norsk den gangen, og etterpå på engelsk. I tillegg hørte jeg den på lydbok på engelsk! Hvor jeg driver på! Og fortsatt gjør! La meg fortelle.

Denne romanen har jeg faktisk allerede hørt som lydbok på engelsk. Jeg fant den på biblioteket, kassert og latterlig billig. Jeg lyttet lenge og kom langt før det var hakk i en av CD-platene. Da gikk veien videre til appen Audible og tror du ikke at da jeg kom til Audible så begynte jeg like så godt på lydboka helt fra begynnelsen av igjen.
Det illeste tror jeg var at lydboka ikke kunne kjøpes på Audible (du har et aktiv medlemsskap der du betaler en Credits i måneden, for den får du kjøpt en bok. Om du ønsker å kjøpe flere bøker må du kjøpe flere credits. Om du velger å ikke avslutte medlemskapet ditt blir du trukket for en Credits i måneden og du vil over tid samle de opp. Du kan ha Audible og lytte til bøker du allerede har kjøpt uten å ha et aktiv medlemsskap. Men enkelte bøker, slik som Hard Times. kunne ikke kjøpes. Du kan lytte  til boka så mye du vil men du må ha et aktivt medlemskap. Så jeg brukte flere måneder på å lytte til den, og det som egentlig var en veldig billig lydbok til 5 kroner (HAHA) ble kostende ganske mange hundre kroner. Usikker på hvor mye, men . . . mye penger! Over 500 kroner! Jeg kjøpte meg jo så klart andre lydbøker for creditsene jeg samlet opp mens jeg lyttet til Hard Times . . men det var i utgangspunktet ikke penger jeg hadde tenkt å bruke. Så meg og Hard times har vært på en rundtur. Vi har hatt en hard tid slår det meg nå her jeg sitter og reflekterer over reisen vår. Så passende. 

Charles Dickens 1812-1870
Bildekilde

I Hårde tider møter du en liten by uten fantasi eller kunst. Bare fakta og vitenskap. Ingen kjærlighet og ingen drømmer. Ingen skjønnlitteratur, bare sakprosa. Ingen enhjørninger, hulder eller troll. Nissefar finnes ikke. En kjedelig barndom. En grå og trist verden. En skal bare forholde seg til kjensgjerninger, alt annet telles ikke. Livet skal ikke nytes, det skal studeres. Et godt eksempel fra side 314:

«Bitzer,» sa mr. Gradgrind, nedbrutt og sørgelig krypende for ham, «har du hjerte?»
«Blodcirkulasjon, sir,» svarte Bitzer, han smilte til sånt underlig spørsmål, «kunde ikke gå for sig uten. Intet menneske, sir, som kjenner til de kjensgjerninger Harvey har fastslått, kan tvile på at jeg har hjerte.»

 
Jeg hadde tatt livet mitt om jeg hadde bodd i den byen. Uten skjønnheten hva er livet da? Orker ikke tanken.

Det som var hovedproblemet mitt med Hard times da jeg lyttet til den var at den er så forbaska kjedelig. Så grått og trist. Uff, denne romanen er virkelig forferdelig. Nå som jeg har lest den, liker jeg roman et hakk bedre enn etter min lydbok-opplevelse. Jeg kan ikke forklare det. Mon tro: jo mer tid du tilbringer med en bok og studerer den - jo vanskeligere er det å ikke like den? 

Å lytte til Dickens på lydbok først, før jeg leser de samme bøkene etterpå gjør lesingen lettere og jeg kjenner det fungerer godt for meg. Han er jo litt kronglete. 

Jeg opplever ikke den norske oversettelsen som forkortet eller forenklet. Oversettelsen er god! Stort sett. Jeg vet ikke om det er oversettelsen enkelte ganger; eller ganske enkelt slik Dickens er - men noen setninger slår meg i bakken av utmattelse og jeg forstår ikke hva som står skrevet. Et eksempel fra side 112  (tatt ut av den større sammenhengen i teksten for dere, men likevel): 

Men skulde han ha sett det, måtte han ha sprunget i ett hopp over de kunstige skrankene han i mange år hadde satt op mellem sig (jeg, leseren, henger fortsatt med) og alle de fine menneskelige grunndag som vil ungdå den slueste regnekunst til basunen på den ytterste dag blåser endatil regnekunsten til undergang (leseren falt her av, klask). 

Åh herrigud den er tung. Jeg drar meg fram med albuene i sanden, føttene henger slapt bak. Dickens er seig, men denne romanen er ekstra seig.
Etter hver gjennomført Dickens er leseren stolt og glad. Å lese Dickens er for meg en bragd.  Jeg har bare gitt romanen terningkast 3 på Bokelskere. Hakket høyere enn jeg ga lydboka (terningkast 2). 

Jeg absolutt elsker at Nasjonalbiblioteket skanner eldre bøker så jeg kan lese dem. Gjøre bøker tilgjengelig for oss, bøker som ellers hadde vært umulig eller vanskelig å få tak i. At bøkene ikke bare forsvinner men blir tatt vare på for ettertiden. Det er så fint! Og jeg er takknemlig. Biblioteket er det fineste i verden. Det gjør verden til et bedre sted.

Nå holder jeg på å lese Sett ut en vaktpost (2015) av Harper Lee. Fra samme univers som Drep ikke en sangfugl (1960). Så langt er det fint! 

Hårde tider av Charles Dickens
Originaltittel: Hard times utgitt i 1854
Oversatt av Henrik Rytter
Publisert av Nasjonalforlaget i 1935
326 Sider

Av Dickens har jeg lest disse:

Pickwick-klubben 1837

Den gamle antikvitetsbutikken 1841

Vesle Dorrit 1857

To byer 1859 - lest to ganger, på norsk og engelsk!

Store forventninger 1861

Vår felles venn 1865

Mysteriet Edwin Drood 1870

Av Dickens har jeg hørt disse: 

Hard Times 1854

A Tale of Two Cities 1859

Kjøpt meg "litt" nye (brukte) bøker i vår. Heh! Posesalg er farlig! 
Men jeg gliser! Og lever i en lykkerus. Siden dette bildet ble tatt har det kommet
flere i hus . . Boklivet er deilig! 

Mine andre blogger:

Sitatbloggen min

Spillelisten 

Han var en ivrig leser; han leste allslags litteratur, og brydde seg aldri om å forsvare den svakheten sin. Han satte sig makelig til og leste. 

Fra side 334 i Vesle Dorrit, del 2 av Charles Dickens.

VESLE DORRIT AV CHARLES DICKENS - VESLE DORRIT ER EN BITCH

Beklager; tittelen på dette innlegget er misledende; karakteren vesle Dorrit som denne romanen handler om er ingen bitch; ei heller noen dårlig person. Hun er heller det motsatte: en engel. Jeg bare skrev hun var en drittkjerring for å tiltrekke meg lesere. Bedre enn det er jeg ikke. Den massive romanen er utgitt i to deler: Del 1 og Del 2. Bildene til venstre er fremsidene som jeg har skannet. Den norske utgaven som jeg har lest lånte jeg på mitt lokale bibliotek og er utgitt i 1934. Den engelske utgaven ble gitt ut for aller første gang i 1855. Den ble gitt ut i en serie hefter fra 1855 til 1857. Kilde. Min utgave er gammel; siden er tynne som typiske sider i en Bibel; bøkene er små i lengde og bredde, men tykk i høyde. Jeg var redd da jeg begynte å lese, redd det skulle vise seg den norske utgaven er forkortet og forenklet. Den siste romanen jeg leste av Dickens på norsk - To byer - var det. Den gangen endte det med at jeg leste To byer på engelsk og norsk for å være sikker. Vesle Dorrit er heldigvis ikke forkortet eller forenklet. Siden utgaven jeg leste er så gammel er språket gammeldags. Det gjorde leseropplevelsen ekstra utfordrende. Jeg måtte lese ganske mange hundre sider før jeg ble vant og følte det fløt mer.






«Jeg tror, far, at jeg trenger litt tid.»
«Pappa bør en foretrekke som tiltale ord,» sa mrs. General. «Far er nokså vulgært, kjære. Dessuten gir pappa leppene en vakker form. Pappa, poteter, påfulg, plommer, prisme er alle svært gode ord for leppene; særlig plommer og prisme. De vil finne det meget nyttig for dannelsen av vesen og manerer om De somme tider sier til Dem selv når De er i selskap - når De kommer inn i et værelse for eksempel - pappa, poteter, påfugl, plommer og prisme, plommer og prisme.»


Fra side 61 i Vesle Dorrit, Del 2.



Romanen begynner med to menn som sitter i fengsel. Den ene en gentleman, den andre ikke. De er Monsieur Rigaud og John Baptist. Det er en tung roman å komme inn i. Helt fra begynnelsen er det mange karakterer å holde styr på. De første hundre sidene er lite engasjerende, men det ble heldigvis bedre etter det. Hovedpersonen vår Arthur Clennam er svært opptatt av Vesle Dorrit. Hun er fattig. Hun arbeider blant annet som syerske hjemme til moren til Arthur og slik blir de kjent med hverandre. Arthur er sikker på at forretningen til moren og faren hans er skyld i at faren til vesle Dorrit sitter i fengsel. Og siden faren hennes sitter i fengsel bor også Vesle Dorrit der. Ikke bare har hun alltid bodd der - hun er også født der! Arthur Clennam prøver å finne ut sannheten og samtidig hjelpe Dorrit selv om hun ikke ønsker hjelp. Hun er vant til å hjelpe andre, men ikke bli hjulpet selv. Oppmerksomheten han viser henne gjør henne forlegen. Men Arthur er så snill og god; det er ikke lenge til de to er fortrolige venner.
Språket er poetisk. Romanen har en vemodig og melankolsk stemning. Det er en sørgelig verden fylt med milde og gode mennesker. Og noen uærlige skurker. Det som forvirrer meg mest er at det er så mange karakterer; spesielt to eller tre av de mannlige karakterene forvirret meg da jeg trodde de var en og samme person. Herrigud så forvirret jeg var en en tid. Det er også to andre kvinnelige karakterer som vi nesten ikke får høre noe om; men det er de som er de mest interessante og spennende - de jeg har lyst til å vite mer om! Så forsvant de bare. Excuse moi . . . Rude.



Å lese Vesle Dorrit har tatt kjempe lang tid. Flere måneder. Nå er den på nesten tusen sider. Men likevel. Det er en langdryg murstein med mange, mange kjedelige sider fylt med fjas og mas og prat. Jeg leste i en anmeldelse på nettsiden til Goodreads (har ikke link til anmledelsen) at Dickens fikk betalt per ord. Det forklarer hvorfor han skrev så lange bøker . . .  Om dette er sant, vet jeg ikke. Om det er det er jeg ikke overrasket. Fine skildringer, poetisk språk, humoristiske karakterer og store følelser gjør opp for tykkelsen heldigvis. I løpet av de to hundre siste sidene hender det mye uventet som jeg ikke forutså. Det liker jeg! Å lese Vesle Dorrit har tatt lang tid; det har vært en god leseropplevelse, og en mektig leseropplevelse. Dickens har som i alle bøkene jeg har lest av ham satt tålmodigheten min på prøve. Noen karakterer er som i de andre bøkene jeg har lest pappfigurer uten sjel (karakteren Dorrit er en av disse); men det er også de som er interessante med dybde og sjel slik som Arthur Clennam og hans mor med flere! Romanen forteller oss flere historier om å holde ut i motgang og tilgi andres ugjerninger.
Jeg mistenker det vil ta meg et helt liv å fullføre forfatterskapet til Dickens; slik som det til ham tok et helt liv å skrive det.

Med sine nesten 1000 sider hadde det ikke gjort meg noe om boken hadde vært lengre. Det føler jeg nå som jeg nærmer meg slutten. 

Fra mine egne notater. 



Vesle Dorrit av Charles Dickens
Nasjonalforlaget 1934
Original tittel: Little Dorrit
Del 1 har 519 sider
Del 2 har 477 sider
Kilde: Lånt på biblioteket

And if they had the words I could tell to you  to help you on the way down the road  

I couldn't quote you no Dickens, Shelley or Keats , 'cause it's all been said before 

Make the best out of the bad just laugh it off

Fra sangen Every Picture Tells A Story av Rod Stewart

EN SMAKEBIT PÅ EN SØNDAG #29 A TALE OF TWO CITIES AV CHARLES DICKENS

I år har jeg lest A Tale of Two Cities av Dickens på nytt, forrige gang på norsk, denne gangen på engelsk. 100 % forbedring skal jeg fortelle dere. Jeg har gitt dere en smakebit på denne romanen før, men ikke på engelsk, og ikke denne:

When they took a young man into Tellson's London house, they hid him somewhere till he was old. They kept him in a dark place, like a cheese, until he had the full Tellson flavour and blue-mould upon him. Then only was he permitted to be seen, spectaculary poring over large books, and casting his breeches and gaiters into the general weight of the establishment. 

Fra side 34.



Har du lest Dickens? Hva har du lest, hva skal du lese av ham?

Jeg har også en 

MUSIKKBLOGG 

OG EN 

SITATBLOGG

A TALE OF TWO CITIES - LEST TRE GANGER

Soundtrack: platen Trafalgar av Bee gees.

It was the best of time, it was the worst of times,it was the age of wisdom,it was the age of foolishness,it was the epoch of belief,it was the epoch of incredulity,it was the season of Light,it was the season of Darkness,it was the spring of hope,it was the winter of despair,

we had everything before us, we had nothing before us, we were all going direct to Heaven, we were all going direct the other way.

Fra side 3.

Jeg har lest To byer før, på norsk. Første gangen jeg bestemte meg for å lese den lånte jeg den på biblioteket men leverte den tilbake med en gang ulest da jeg fant ut at den utgaven biblioteket hadde på norsk er forkortet. Jeg satte To byer på vent noen år etter det. I fjor tok jeg saken i egne hender og søkte etter en norsk oversettelse som ikke er forkortet. Jeg trodde jeg fant en på Finn.no. En brukt gammel utgave i to deler. Så feil kunne jeg ta. Leseropplevelsen ble grusom. Jeg leste boken ferdig men følte det var noe som ikke stemte. La meg sitere meg selv:

«Jeg har lest noen romaner av Charles Dickens nå, en del. Jeg vil tørre å påstå jeg har en viss greie på språket hans. stilen hans. Jeg fant ikke mye Dickens i min norske, gamle utgave av To byer.

Den er delt opp i to bøker, tilsammen på litt over 400 sider. Den engelske utgaven er på over 500. Språket er farlig enkelt, setningene korte (er det noe Dickens ikke har er det korte setninger). Da jeg leste bøkene følte jeg det manglet noe, det var lite sjel i teksten og den føltes... forenklet. Romaen består stort sett av rene dialoger. Det føles rart; Dickens som jeg kjenner er kjent for sine lange, vakre og detaljerte skildringer av folk og by.

Det var grusomt. Skuffelsen er stor og jeg må nok en gang innrømme at livet: det er faktisk ikke enkelt. Jeg har bestemt meg for å lese To byer på engelsk. På lesebrettet. Så skal vi se. Men ikke før neste år for akkurat nå har jeg historien i vrangstrupen, jeg kan ikke tro at To byer virkelig er så dårlig, språklig og historisk.» 

Charles Dickens. Bildekilde.

Nå som jeg har lest To byer på engelsk, på nettbrett som jeg planla, kan jeg fortelle at jeg tok den norske oversettelsen på kornet. Alt jeg mistenkte stemte til hver minste detalj. Min utgave er kraftig forenklet, bearbeidet og det verste: forkortet! Jeg tok frem min norske fra bokhyllen og holdt den opp ved siden av den engelske og sammenlignet ord for ord. Resultatet er skremmende. Hele avsnitt og sider er kuttet ut av den norske. Blasfemi! Gru og skrekk! Hva slags folk er det som tillater noe slikt! Jeg synes ikke klassikere som er vanskelige skal forenkles, slik at de som ikke er så gode til å lese skal kunne lese dem. Da synes jeg heller de med lesevansker kan lese andre klassikere som er enklere og mer tilgjengelig. Det finnes da nok av dem. Jeg brukte over en måned på Two Cities. Den er tung og langdryg. Det var verdt det da. Det føltes bra etterpå. Jeg følte meg flink. Jeg har lest min første bok av Dickens på engelsk! Samtidig som jeg leste romanen på engelsk hørte jeg den på lydbok på mobilen med den gratise appen Libri Vox. Jeg lå hele tiden litt foran med lydboken. Det gjorde at engelsken ble lettere å lese. Det som er så fint med å lese engelsk litteratur med nettbrettet er at jeg da kan trykke på hvert ord jeg ikke forstår og opp kommer definisjonen! Himmelsk! Jeg kan nå si jeg har fortært klassikeren i tre omganger. På to språk og en gang som lydbok. Dickens har mer sjel på engelsk; mer poesi. Skal jeg fortelle dere noe? Jeg synes det var lettere å lese Anna Karenina på engelsk enn Two Cities.

He was on his way to dig some one out of a grave.  

Fra side 9. 


Året er 1775. En mann som har vært levende begravd i en celle, i et tårn, gjenglemt med vilje eller uvitende blir reddet fra sitt fangenskap i Frankrike. Han gjenforenes med sin datter Lucy, en karakter i typisk Dickens-stil: en uskyldig, naiv, snill og vakker engel som alle elsker. Vakker å se på, vakker å lytte til. Det finnes ikke et dugg av ondskap i henne. Hun vekker empati og omsorg hos (nesten) alle hun møter. Noe firkantet kan vi si Lucy er. Hun er ingen brønn for å si det på den måten. Lucy tar med seg sin far tilbake til England.
Vi møter franske Charles (Lucys fremtidige ektemann) for første gang i retten i England senere der han blir feilaktig beskyldt for forræderi og terrorisme mot landet England. Lucy og hennes far møtte Charles for første gang i båten fra  Frankrike til England; de blir tilkalt som vitner i retten. Charles Darney blir frikjent i retten; mest på grunn av Miss Lucy Mannets innlevelse og følsomme ynde; hun tiltrekker seg hele rettsalens oppmerksomhet, hennes medfølelse og medynk med den siktede Charles smitter over på juryen. Charles er reddet og blir en fast besøkende hos Lucy og hennes far Doktor Mannet.

I have been free, I have been happy, yet his Ghost has never haunted me! 

Fra side 17. 


Charles er reddet for øyeblikket. Men lykken varer ikke lenge. Den Franske Revolusjonen bryter ut i Frankrike og Charles er dum nok til å dra tilbake til sitt hjemland Frankrike for å prøve å redde en venn. Dette vil å katastrofale følger for ham og hans familie.
Det er kjent at Dickens ikke beskriver den Franske Revolusjonen fullstendig eller korrekt. Det tviler jeg ikke på er sant. Han gjør det veldig enkelt for seg selv; krigen og revolusjonen er svært forenklet og svart/hvit. For eksempel er det så å si bare i disse stedene karakterene beveger seg: en vinbar i Frankrike, leiligheten til Lucy og hennes far, fengselet der Charles blir holdt, fengselet der Doktor Mannett ble holdt og banken Tellson. Han har zoomet inn på disse stedene, men hele Frankrike eller England er beskrevet heller overflødig. Det er litt klaustrofobisk. Skriver hun som nesten ikke har vært ut av leiligheten på flere måneder (overdriver litt, har vært ute altså, men er mest inne, må skjerpe meg).

Even been kicked? Might have been. Frequently? No. Ever kicked downstairs? Decidedly not; once received a kick on the top of a staircase, and fell downstairs of his own accord. 

Fra side 42. 

Dickens setter alt på spissen som vanlig: det gode er bare godt. Det onde er bare ondt. Her er ingen gråfarger eller andre nyanser. Svart hvitt. Pandabjørn. Det er mange karakterer. De er alle stødige og sterke individer (bortsett fra Lucy som føles mer som en pappfigur). Alle har de hver sin troverdige bakgrunnshistorie og liv. Det er dette jeg ser på som To byers sterkeste egenskap. Når jeg vet hva som skjer hele tiden i fortellingen (lest den før på norsk og ligger foran med lydboken) legger jeg mer merke til språket enn noe annet. Språket! Språket! Flytende, rytmisk, poetisk, beskrivende og vakkert. Språket er bedre enn historien i seg selv. To byer tok lang tid, den krevde konsentrasjon og føltes mye lengre enn den faktisk er!


To ord jeg lærte meg ved å lese denne romanen:
Incommodius -  is an adjective that describes something that is uncomfortable or inconvenient
Sculleries - a small room off the kitchen, usually in a very old, very British home.

Av Dickens har jeg lest fra før (bare på norsk):

Den gamle antikvitetsbutikken
Pickwick Klubben (elsk!)
Store forventninger
Mysteriet Edwin Drood (elsk!)
Vår felles venn


Har du lest Dickens? Hva har du lest? På engelsk eller norsk? Som bok eller lydbok? Som papir eller nettbrett/lesebrett/bærbar/stasjonær?


A Tale of Two Cities av Charles Dickens
341 Sider
ISBN: 1481820672
Publisher: Public Domain Books  (December 1, 2010)
Originalt utgitt i 1859
Kilde: Lastet ned lovlig og gratis med Kindle-appen
E-bok 

Jeg har også en 

MUSIKKBLOGG 

OG EN 

SITATBLOGG

BØKENE SOM SKAL BLI LEST I 2015

Bøkene på listen som jeg absolutt ville skulle bli lest i 2014 er fullført for lenge siden. I 2015 har jeg doblet det. 10 ekstra titler.. Helt ærlig, jeg tror ikke jeg når i havn. Jeg planlegger jo alltid å lese flere enn antall bøker på leselistene, og jeg gjør det alltid også. Men dette er de bøkene som skal prioriteres.

Viktigst å få lest er Første Mosebok. Jeg må begynne på bibelen. Var å så Exodus på kino i går, motivasjonen er ikke noe mindre etter det. Vil understreke at jeg ikke er religiøs. Vil lese Bibelen av den enkle grunn at den er en KLASSIKER. Verdens mest leste og kjøpte bok må jo bare leses.

Så har vi To byer av Dickens. Leste den i 2014, på norsk. Total katastrofe. Får se om den er bedre på engelsk i 2015. Skal leses på nettbrettet med Kindle App denne gangen, og ikke i bokform.

Jeg har en svær bok med 3 romaner i seg av Falkberget som jeg arvet av stefaren min.

Karen Blixen har jeg lånt av store søsteren min i en evighet. På tide å lese. I tillegg har Birthe skrevet så mye om henne på bloggen sin.

Fortsetter med Mo Hayder, alltid. Har lest alt av henne og skal fortsette med det. Venter på den norske oversettelsen av Ulv.

Fortsetter med serien om Harry Hole. Har allerede lest de første.

Alvefolket låner jeg av Kine. 

Flere av bøkene under har stått lengst i bokhyllen min, ulest. 1001 Album du må høre før du dør leser jeg også, men den vil ta tid, hører tross alt på alle platene jeg leser om også!

Her handler det om å lese bøkene som har stått lengst ulest i bokhyllen, fortsette på serier jeg holder på med, lese titler jeg låner av noen, og lese bøker som har stått lengst på leselister, uten at de nødvendigvis står i bokhyllen min.

Dickens er et prosjekt i seg selv; jeg skal lese alt av Dickens. Har allerede lest mye av ham.

Gleder meg sinnsykt til Terningmannen, tipper jeg vil ELSKE DEN. Dette blir gøy, ser frem til å skrive, lese, danse, drikke, se og snakke i 2015 også. Det har vært et supert bokår (statistikk kommer). Og et supert år med hard jobbing som har gitt resultater. Jeg har det bra. Jeg har det bra! Jeg håper du har det bra også.

Godt nyttår mine faste lesere (og alle dere andre)! Takk for året som har gått!

1. A Tale of Two Cities av Charles Dickens
2. Lille Dorrit av Charles Dickens
3. Eli Sjursdotter av Johan Falkberget
4. Bør Børson jr. av Johan Falkberget
5. Den fjerde nattevakt av Johan Falkberget
6. Den afrikanske farm av Karen Blixen
7. Første Mosebok i det gamle testamentes skrifter
8. Wolf av Mo Hayder
9. Sorgenfri av Jo Nesbø
10. Marekors av Jo Nesbø
11. Frelseren av Jo Nesbø på Lydbok (har lest i bokform for mange år siden, det var min første Nesbø-bok lest)
12. Snømannen av Jo Nesbø
13. Mysterier av Knut Hamsun
14. Terningmannen av Luke Rhinehart
15. Les ferdig hele tegneserien Alvefolket som finnes på norsk (takk for lånet Kine!)
16. Jokeren av Lars Saabye Christensen
17. Blodets bånd av Lars Saabye Christensen
18. Sneglene av Lars Saabye Christensen
19. My Big Fat Supernatural Wedding av  L. A. Banks, Jim Butcher, Rachel Caine, P. N. Elrod, Esther M. Friesner, Lori Handeland, Charlaine Harris, Sherrilyn Kenyon og Susan Krinard (det er en antologi)
20. Anne Franks dagbok

Jeg har også: 

1. EN MUSIKKBLOGG 

2. EN BOKSITATBLOGG 

EN SMAKEBIT PÅ EN SØNDAG #26 TO BYER AV CHARLES DICKENS

Mari har tatt ferie fra bloggen, men det har ikke jeg. Håper det er greit.

To byer av Charles Dickens, jeg har lest den på norsk tidlig i juli. Smakebiten er fantastisk tragisk humor i kjent Dickensstil.

Var han noen gang blitt sparket nedover en trapp? - Nei, aldri. Han fikk riktignok engang et spark på øverste trappetrinn, men rullet nedover av seg selv.

- Side 78.

TO BYER AV CHARLES DICKENS - ALT FOR ENKEL OG LETTLEST

"Jeg håper De er glad for at De er kalt tilbake til livet?"

"Jeg vet ikke riktig." 

- Side 63 i Del 1, To byer


Jeg har et prosjekt på gang - det vil si som jeg har holdt på med i flere år og vil fortsette å holde på med i flere år, antagelig resten av livet - og det er å lese alt av Charles Dickens, helst på norsk der det finnes en oversettelse og på engelsk der det ikke er noen.

Det var det som var planen med To byer, en av Dickens aller mest kjente romaner. Det skulle vise seg å bli et himla pes. Utgaven jeg lånte på biblioteket for noen år siden var forkortet, det sto det på innsiden i begynnelsen. Dritt. Jeg leser ikke forkortede bøker. Ikke over mitt døde lik. Så det gikk noen år, jeg la To byer bokstaveligtalt tilbake i hylla på biblioteket. I år kjøpte jeg meg en brukt utgave av To byer på norsk, på Finn.no. En utgave jeg mente og trodde ikke ville være forkortet. Men det var noe som ikke stemte.

Jeg har lest noen romaner av Charles Dickens nå, en del. Jeg vil tørre å påstå jeg har en viss greie på språket hans. stilen hans. Jeg fant ikke mye Dickens i min norske, gamle utgave av To byer.

Den er delt opp i to bøker, tilsammen på litt over 400 sider. Den engelske utgaven er på over 500. Språket er farlig enkelt, setningene korte (er det noe Dickens ikke har er det korte setninger). Da jeg leste bøkene følte jeg det manglet noe, det var lite sjel i teksten og den føltes... forenklet. Romaen består stort sett av rene dialoger. Det føles rart; Dickens som jeg kjenner er kjent for sine lange, vakre og detaljerte skildringer av folk og by.

Det var grusomt. Skuffelsen er stor og jeg må nok en gang innrømme at livet: det er faktisk ikke enkelt.

Jeg har bestemt meg for å lese To byer på engelsk. På lesebrettet. Så skal vi se. Men ikke før neste år for akkurat nå har jeg historien i vrangstrupen, jeg kan ikke tro at To byer virkelig er så dårlig, språklig og historisk.

To byer begynner med et vakker møte mellom en far og en datter. Historien inneholder en pike i typisk Dickensstil:  en ung, pen, god, uskyldig, blond jomfru som alle elsker. Favorittkarakteren min er Mr. Lorry, bankmannen. Jeg ser ikke poenget i å gå lengre inn i detaljene da boken er så blottet for dem, her er det ingen dybde, alt er overfladisk og kjedelig. Den franske revolusjon: hysterisk usaklig, et barnslig og usakelig rettsystem (både i England og i Frankrike).

Alt er feil og nesten ingenting er bra i To byer.


To byer av Charles Dickens
Oversatt og bearbeidet av Ruth Nissen-Drejer
De Unges Forlag 1972
ISBN Del 1: 82 510 0296 6
ISBN Del 2: 82 510 0297 4
Del 1: 197 sider
Del 2: 209 sider
Kilde: Kjøpt selv

Festival i slutten av juni 2014 

Boken på vent #8 TO BYER av Charles Dickens

Et av lesemålene mine i år er å lese To byer av Charles Dickens. Jeg lånte boka på biblioteket for over et år siden, men måtte levere den tilbake igjen, ulest, da det er en forkortet utgave de har på biblioteket mitt. Det ga meg ikke noe annet valg enn å kjøpe den selv (brukt på Finn.no, siden To byer ikke utgis oversatt til norsk lengre). Nå er den kjøpt!

Jeg planlegger å begynne på To byer etter at jeg har lest ferdig Shantaram som jeg har kommet over halvveis i (og som skal leveres i begynnelsen av juni, angst! Jeg tvangsleser i Shantaram siden jeg ikke kan forlenge lånet på biblioteket flere ganger. Til mitt forsvar er den på 900 sider og t-r-e-g).

Av Charles Dickens har jeg lest Den gamle antikvitetsbutikken, Pickwick-klubben (hjerte), Store forventninger, Mysteriet Edwin Drood (hjerte) og Vår felles venn.

Så en liten oppdatering for å se hvem av de tidligere Bøkene på vent jeg har lest:

1. Indianarar av Rune F. Hjemås 
2. Bibelen 
3. Sjelenes herre av Irene Nemirovsky 
4. American Gods av Neil Gaiman 
5. Jotnens hjemkomst av Andreas Bull.Hansen 
6. Brobyggerne av Jan Guillou 
7. Lydløs trompetisme av Marit Persheim

Bibelen, når skal jeg ta meg sammen og begynne på den? Bedre å begynne på den i går, enn i morgen, for den er lang. Og skriften er liten i min lille utgave. Jeg skal lese minst en sakprosa-bok til før jeg begynner på Bibelen.

Brobyggerne: jeg har flere serier jeg vil fullføre før jeg begynner på en ny serie. Jeg har et elsk/hat forhold til serier, blir stressa av å holde på med flere på en gang. Mo Hayder og Jo Nesbø sine krimserier skal leses ferdig først, ingen tvil om det.

Ha en fin tirsdag!

Gule bøker jeg synes er bra

Inspirert av innlegget til Sukkerrør har jeg laget en liste over bøker med gul-aktige omslag som jeg liker. Dette er ikke lesetips, jeg gir ikke tips om jeg ikke blir spurt om det; om bloggen min i det hele tatt er til for noen andre enn meg selv, som den forresten ikke er, er det heller å spre leseglede enn lesetips det er jeg vil. Jeg blir rent lei av alle bokbloggene der ute som sprer rundt seg med tips og råd hele tiden, vi har strengt tatt nok bøker på leselista allerede!

Altså, bøker jeg har likt med påskefarget omslag:

Charles Dickens kan være så som så. Dette er hans aller første utgivelse (!) OG Pickwick-klubben ER morsom altså. Jeg fniste høyt da jeg leste den. For en håpløs gjeng med mannfolk.

 Superfin. Både inni og utenpå. Disney kan gå å legge seg.

 Denne diktsamlingen likte jeg så godt at jeg nesten vurderer å kjøpe den. Jeg som ikke skal eie for mye. Denne minimalismen er et slit.

 En diktsamling. Vil du være kul, litt pønk, litt rock: da leser du dikt av Bukowski.

 Etgar Keret: my man! Novelleskriveren over alle novelleskrivere! Novellene hans er enkle, bisarre og deprimerende. Med en dose humor. Jeg mangler bare to bøker av han så eier jeg alle bøkene han har gitt ut.

 Klassiker.

 Eg elska Anna Gavalda, eg.

 Hysterisk morsom. Jeg vurderer å lese alt på nytt. Det hadde gjort seg.

 Den er OK. Ikke så dum.

 Tante som fikk meg til å lese denne. Det er den første romanen i en trilogi. Den første leste jeg faktisk på denne tiden her for mange år siden i påskeferien.

Sukkerrør som inspirerte meg til denne listen inspirerte meg også til å lese denne diktsamlingen. Som sagt, vil du være kul, bad ass: jo, da må du lese Bukowski.

God påske og alt det der! Jeg leser litt faglit og klassikeren Anna Karenina i påsken. Ellers bryr jeg meg ikke i det hele tatt med hva dere gjør. Så lenge dere koser med katten og lufter hunden.