A TALE OF TWO CITIES - LEST TRE GANGER

Soundtrack: platen Trafalgar av Bee gees.

It was the best of time, it was the worst of times,it was the age of wisdom,it was the age of foolishness,it was the epoch of belief,it was the epoch of incredulity,it was the season of Light,it was the season of Darkness,it was the spring of hope,it was the winter of despair,

we had everything before us, we had nothing before us, we were all going direct to Heaven, we were all going direct the other way.

Fra side 3.

Jeg har lest To byer før, på norsk. Første gangen jeg bestemte meg for å lese den lånte jeg den på biblioteket men leverte den tilbake med en gang ulest da jeg fant ut at den utgaven biblioteket hadde på norsk er forkortet. Jeg satte To byer på vent noen år etter det. I fjor tok jeg saken i egne hender og søkte etter en norsk oversettelse som ikke er forkortet. Jeg trodde jeg fant en på Finn.no. En brukt gammel utgave i to deler. Så feil kunne jeg ta. Leseropplevelsen ble grusom. Jeg leste boken ferdig men følte det var noe som ikke stemte. La meg sitere meg selv:

«Jeg har lest noen romaner av Charles Dickens nå, en del. Jeg vil tørre å påstå jeg har en viss greie på språket hans. stilen hans. Jeg fant ikke mye Dickens i min norske, gamle utgave av To byer.

Den er delt opp i to bøker, tilsammen på litt over 400 sider. Den engelske utgaven er på over 500. Språket er farlig enkelt, setningene korte (er det noe Dickens ikke har er det korte setninger). Da jeg leste bøkene følte jeg det manglet noe, det var lite sjel i teksten og den føltes... forenklet. Romaen består stort sett av rene dialoger. Det føles rart; Dickens som jeg kjenner er kjent for sine lange, vakre og detaljerte skildringer av folk og by.

Det var grusomt. Skuffelsen er stor og jeg må nok en gang innrømme at livet: det er faktisk ikke enkelt. Jeg har bestemt meg for å lese To byer på engelsk. På lesebrettet. Så skal vi se. Men ikke før neste år for akkurat nå har jeg historien i vrangstrupen, jeg kan ikke tro at To byer virkelig er så dårlig, språklig og historisk.» 

Charles Dickens. Bildekilde.

Nå som jeg har lest To byer på engelsk, på nettbrett som jeg planla, kan jeg fortelle at jeg tok den norske oversettelsen på kornet. Alt jeg mistenkte stemte til hver minste detalj. Min utgave er kraftig forenklet, bearbeidet og det verste: forkortet! Jeg tok frem min norske fra bokhyllen og holdt den opp ved siden av den engelske og sammenlignet ord for ord. Resultatet er skremmende. Hele avsnitt og sider er kuttet ut av den norske. Blasfemi! Gru og skrekk! Hva slags folk er det som tillater noe slikt! Jeg synes ikke klassikere som er vanskelige skal forenkles, slik at de som ikke er så gode til å lese skal kunne lese dem. Da synes jeg heller de med lesevansker kan lese andre klassikere som er enklere og mer tilgjengelig. Det finnes da nok av dem. Jeg brukte over en måned på Two Cities. Den er tung og langdryg. Det var verdt det da. Det føltes bra etterpå. Jeg følte meg flink. Jeg har lest min første bok av Dickens på engelsk! Samtidig som jeg leste romanen på engelsk hørte jeg den på lydbok på mobilen med den gratise appen Libri Vox. Jeg lå hele tiden litt foran med lydboken. Det gjorde at engelsken ble lettere å lese. Det som er så fint med å lese engelsk litteratur med nettbrettet er at jeg da kan trykke på hvert ord jeg ikke forstår og opp kommer definisjonen! Himmelsk! Jeg kan nå si jeg har fortært klassikeren i tre omganger. På to språk og en gang som lydbok. Dickens har mer sjel på engelsk; mer poesi. Skal jeg fortelle dere noe? Jeg synes det var lettere å lese Anna Karenina på engelsk enn Two Cities.

He was on his way to dig some one out of a grave.  

Fra side 9. 


Året er 1775. En mann som har vært levende begravd i en celle, i et tårn, gjenglemt med vilje eller uvitende blir reddet fra sitt fangenskap i Frankrike. Han gjenforenes med sin datter Lucy, en karakter i typisk Dickens-stil: en uskyldig, naiv, snill og vakker engel som alle elsker. Vakker å se på, vakker å lytte til. Det finnes ikke et dugg av ondskap i henne. Hun vekker empati og omsorg hos (nesten) alle hun møter. Noe firkantet kan vi si Lucy er. Hun er ingen brønn for å si det på den måten. Lucy tar med seg sin far tilbake til England.
Vi møter franske Charles (Lucys fremtidige ektemann) for første gang i retten i England senere der han blir feilaktig beskyldt for forræderi og terrorisme mot landet England. Lucy og hennes far møtte Charles for første gang i båten fra  Frankrike til England; de blir tilkalt som vitner i retten. Charles Darney blir frikjent i retten; mest på grunn av Miss Lucy Mannets innlevelse og følsomme ynde; hun tiltrekker seg hele rettsalens oppmerksomhet, hennes medfølelse og medynk med den siktede Charles smitter over på juryen. Charles er reddet og blir en fast besøkende hos Lucy og hennes far Doktor Mannet.

I have been free, I have been happy, yet his Ghost has never haunted me! 

Fra side 17. 


Charles er reddet for øyeblikket. Men lykken varer ikke lenge. Den Franske Revolusjonen bryter ut i Frankrike og Charles er dum nok til å dra tilbake til sitt hjemland Frankrike for å prøve å redde en venn. Dette vil å katastrofale følger for ham og hans familie.
Det er kjent at Dickens ikke beskriver den Franske Revolusjonen fullstendig eller korrekt. Det tviler jeg ikke på er sant. Han gjør det veldig enkelt for seg selv; krigen og revolusjonen er svært forenklet og svart/hvit. For eksempel er det så å si bare i disse stedene karakterene beveger seg: en vinbar i Frankrike, leiligheten til Lucy og hennes far, fengselet der Charles blir holdt, fengselet der Doktor Mannett ble holdt og banken Tellson. Han har zoomet inn på disse stedene, men hele Frankrike eller England er beskrevet heller overflødig. Det er litt klaustrofobisk. Skriver hun som nesten ikke har vært ut av leiligheten på flere måneder (overdriver litt, har vært ute altså, men er mest inne, må skjerpe meg).

Even been kicked? Might have been. Frequently? No. Ever kicked downstairs? Decidedly not; once received a kick on the top of a staircase, and fell downstairs of his own accord. 

Fra side 42. 

Dickens setter alt på spissen som vanlig: det gode er bare godt. Det onde er bare ondt. Her er ingen gråfarger eller andre nyanser. Svart hvitt. Pandabjørn. Det er mange karakterer. De er alle stødige og sterke individer (bortsett fra Lucy som føles mer som en pappfigur). Alle har de hver sin troverdige bakgrunnshistorie og liv. Det er dette jeg ser på som To byers sterkeste egenskap. Når jeg vet hva som skjer hele tiden i fortellingen (lest den før på norsk og ligger foran med lydboken) legger jeg mer merke til språket enn noe annet. Språket! Språket! Flytende, rytmisk, poetisk, beskrivende og vakkert. Språket er bedre enn historien i seg selv. To byer tok lang tid, den krevde konsentrasjon og føltes mye lengre enn den faktisk er!


To ord jeg lærte meg ved å lese denne romanen:
Incommodius -  is an adjective that describes something that is uncomfortable or inconvenient
Sculleries - a small room off the kitchen, usually in a very old, very British home.

Av Dickens har jeg lest fra før (bare på norsk):

Den gamle antikvitetsbutikken
Pickwick Klubben (elsk!)
Store forventninger
Mysteriet Edwin Drood (elsk!)
Vår felles venn


Har du lest Dickens? Hva har du lest? På engelsk eller norsk? Som bok eller lydbok? Som papir eller nettbrett/lesebrett/bærbar/stasjonær?


A Tale of Two Cities av Charles Dickens
341 Sider
ISBN: 1481820672
Publisher: Public Domain Books  (December 1, 2010)
Originalt utgitt i 1859
Kilde: Lastet ned lovlig og gratis med Kindle-appen
E-bok 

Jeg har også en 

MUSIKKBLOGG 

OG EN 

SITATBLOGG