C sendte meg en nydelig mms på mobilen

I have practiced death for so long
and still I have not learned it,
and tonight I came in
and my goldfish was not in his bowl,
he had leaped
for reasons of his own
(I had changed the water; it might have been
a fly . . .)
And he was now on the rug
with black spots upon his golden body,
and he was still and he was stiff
but I put him back in the water
(some sound told me to do this)
and I seemed to see the gills move,
a large air bubble formed
but the body was still stiff
but miraculously
it did not float flat —
the tail part was down in the water,
and I thought of ships, of armies,
hanging on,
and then I saw the small fins
near the underside of the head
move
and I sat down on the couch
and tried to read,
tried not to think
that the woman who had given me these fish
was now dead 6 months,
the world going on past living things
now no longer living,
and the other fish had died.
he had overeaten, he had eaten his meal
and most of the meal of the small one.
and now the woman was gone
and the small one was stiff,
and an hour later
when I got up
he floated flat and finished:
his eyes looking up at me did not look at me
but into places I could not see,
and the slave carried the master,
this goldfish with black spots
and dumped him into the toilet
and flushed him away.

I put the bowl in the corner
and thought, I really cannot stand
much more of this.

dead fish, dead ladies, dead wars.

it does seem a miracle to see anybody alive
and now somebody on the radio is playing
a guitar very slowly and I think, yes,
he too: his fingers, his hands, his mind,
and his music goes on but it is very still
it is very quiet, and I am tired.

Diktet I thought of ships, of armies, hanging on . . . fra diktsamlingen The days run away like the horses over the hills av Charles Bukowski

Hva jeg liker med serien The Sookie Stackhouse Novels

• Sookie låner bøker på biblioteket og leser dem
• Sookie har økonomiske problemer og faktisk bekymrer seg for det
• Sookie bekymrer seg for huden sin når hun soler seg for mye men hun gjør det likevel
• Sookie vasker huset når hun kjeder seg. Det gjør jeg også. 
• Sookie er sexy and she knows it
• Sookie er korttenkt og dum av og til and she knows it
• Sookie jobber på en kul bar i en liten sammensveiset mystisk by
• Sookie sitter foran speilet før hun legger seg og børster håret sitt
• Sookie har beholdt alle de gamle møblene etter bestemoren 
• Sookie bor i et stort hus med masse rom som hun arvet etter bestemoren sin
• Sookie har alltid brus og blod i kjøleskapet i tilfelle hun skal få besøk

Sukk, kommer det ikke en ny bok snart. TV-serien har heldigvis begynt igjen, det hjelper.  Hvis The Sookie Stackhouse novels stopper, som det er snakk om, vil jeg sjekke ut de andre seriene til Charlaine Harris. De heter Aurora Teagarden Series, Lily Bard (Shakespeare) Series, og Harper Connelly Series. The sookie stackhouse novels er det eneste chick lit jeg noen gang har likt og vil jeg ha noe lettvint lesestoff inn i mellom de tykkere romanene, historiebøkene og diktene er det fornuftig av meg å holde meg til henne. På den måten slipper jeg å lese meg gjennom masse crap (unnskyld språket).

Morsomt

Bestemor leste alt hun kom over hun

Jeg har aldri "møtt" bestemoren min. Ikke egentlig fordi jeg husker henne ikke, hun døde da jeg var veldig liten og før den tiden bodde jeg i Amerika og hun i Norge. Det jeg vet om henne er minimalt, ikke spør jeg så mye og ikke liker jeg å høre på når mamma forteller om henne heller. Mamma forteller historiene feil, hun begynner i feil ende, hun glemmer detaljer og forteller historiene så alt for personlig, som om det er hun jeg vil høre om, ikke bestemor. Bestemor var bare så heldig å befinne seg i samme rom som når historien oppstod i fortiden. Historiefortellingen foregår på den måten at jeg avbryter konstant for å få klarhet i tomme hull, perfeksjonisten som jeg er, jeg kan ikke en gang høre på en historie uten å irritere med hvis den ikke er fortalt på rett måte, jeg er helt umulig.  Mamma blir stressa av at jeg avbryter, jeg blir frustrert. Jeg vet godt hvem som er offeret i denne historien her så du trenger ikke å si noe om det bare så du vet det.

Mamma fortalte en anekdote om bestemor tidligere i juni. Hun fortalte at bestemor leste alt hun kom over. Hun leste ukeblad, aviser, annonser, reklame, romaner, alt. Hele tiden når hun ikke gjorde husarbeid. Hun var også en perfeksjonist. Hun leste til og med skolebøkene til de seks barna og når hun skulle høre dem i leksa eller lese over tekstene deres sa hun alltid fra om noe var feil fordi hun hadde lest fagbøkene selv. Alt.

Jeg elsket den historien. Mamma kaller meg hennes "søte lille lesehest", noe som ikke stemmer helt for jeg er faktisk 3cm høyere enn henne og ikke så liten, jeg går ut i fra at for henne vil jeg alltid være ei lita jente. De sier det foreldre, jeg høres det ofte, "barna vil alltid være barna våre for oss". Jeg kan ikke forstå hvorfor mamma ikke har fortalt meg om bestemor sine lesevaner før, forstod hun ikke at den historien ville ha gledet meg, at historien får meg til å føle meg nærmere bestemor selv om jeg aldri kjente henne for jeg var for liten, fordi vi bodde på den andre siden av havet. Jeg som leser så mye, jeg som leste mye da jeg var liten også. Hvorfor fortalte hun meg aldri det? Jeg er som forfatteren Anna Gavalda; jeg elsker anekdoter i historier, jeg elsker små hendelser som blir fortalt, jeg elsker små detaljer, jeg elsker å høre om hva som helst. Best liker jeg spøkelseshistorier. Anna Gavalda skrev i romanen Lykka er ein sjeldan fugl:

Men alt er forteljingar, Charles ... Absolutt alt, og det er det for alle ... Berre at ein aldri finn nokon å fortelja dei til ...

Og de som ikke har noen å fortelle fortellingene sine til må bli forfattere. Det er de som har noe å fortelle. Alt det andre, alle de som har noen å fortelle til men som ikke er tilfredsstilt med det, de må ha flere "tilskuere"(og det merker man på pennen), de er bare vims vams. Bort bort, tørk det bort med støvkluten.

Luksusproblem

"I always buy another book when I still have ten to read"


Ikke mitt største problem, jeg har bare kjøpt en bok i år og den har ikke kommet i posten enda. "Problemet" mitt er at jeg fikk masse bøker av stefaren da han ryddet gjennom det han ikke skulle ha lenger da han og moren min flyttet fra ett hus til en leilighet nå i mai og begynnelsen av juni. Da jeg hjalp dem og flytte og pakke fant jeg også noen gamle barnebøker jeg vil lese om igjen. Og så var det den gangen jeg fant en hel dumpster full av bøker som Norli kastet og da plukket jeg med meg femten bøker. Selv om jeg ikke har kjøpt bøker så har de det med å bli lagt i fanget mitt, her "værsegod". Luksusproblem. Jeg hadde bare to uleste bøker i hylla som var mine da jeg fant bøker Norli kastet og senere da jeg fikk så mange av stefaren min. Jeg hadde sagt til meg selv at jeg skulle få kjøpe den nyeste boka til Etgar Keret og diktbøkene som Alexander supertramp leser i Into the wild når jeg hadde lest de to uleste jeg hadde igjen. Nå blir det lenge til. Sukk.

Charles Bukowski sitatfest

yes you cannot help being a
woman. we are each selected to be
something. the spider, the cook.
the elephant. it is as if we were each
a painting and hung on some
gallery wall.

Fra diktet "sleeping woman"

I don't know, he said,
I think I'm going
to kill myself

it doesn't matter, I said,
it's going to happen
anyhow

Fra diktet "a drawer of fish"

and the frogs of my minds lined up and
jumped over death (for a little while)

Fra diktet ":  :  : the days run away like wild horses over the hills"

and the rest of the night was fairly dull,
no fist fights, too old to tango, tiger asleep in the shade,

Også fra diktet ":  :  : the days run away like wild horses over the hills"





Det beste sitatet av alle diktene i boka "The days run away like wild horses over the hills":

Allen: I want to write
                                ENOUGH POEMS
                                                               so that when I die

all the shit will be out of me, I mean the guff, the nonsense,
the turds yes, ah I mean —that I have expressed enough
ENOUGH you see to
                                 free me.

what's poetry? nobody knows. it changes. it works by itself
like a snail crawling up the side of the house. oh, that's a big
squashy thing that goes all gooey and slimy when you
         step on
it.

Fra diktet "kaakaa & other immolations".



Alle diktene og sitatene er hentet fra diktsamlingen The Days Run Away Like Wild Horses Over The Hills.

Jeg er gal etter Charles Bukowski

Vinneren av sommer bokpakken er trukket!

Vinneren av sommer bokpakken er Anne Grethe! Jeg har sendt deg en e-post som du svarer på med adressen din! Jeg ser at du ikke har valgt noen CD-plate, om du vil ha en eller alle i tillegg til bok-pakken må du bare si fra!

Jeg skal kose meg med vin og konserter fredag og lørdag og fortsette å se sesong en av serien Six feet under som jeg har tatt frem fra bokhylla, en serie jeg er veldig glad i og som jeg ser om igjen fra begynnelsen.

God helg alle sammen!!!

Klassikerpakken med diverse vil bli sendt til deg i posten!

Jeg leser i juni #3

Novellesamlingen.

Jeg skal til Katnosa ikveld av Jan Wiese ★★★

Jan Wiese har utgitt to bøker han, den første er novellesamlingen her, den andre er romanen Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede (som er en av bøkene du kan vinne på fredag i sommer bokpakke konkurransen min her).

I denne novellesamlingen skriver Wiese om angst, en skitur, en reise til Polen som gir hovedpersonen assosiasjoner til barndommer og en mor eller far som skriver ett brev til en datter om det å bli voksen. Novellene inneholder så mange minner og tilbakeblikk og tiden flyter ut i et surrete hav. Da jeg leste fant jeg aldri rytmen, ikke at språket er så hakkete, jeg klarte bare ikke å henge med. Jeg liker egentlig ikke disse novellene. Det er noveller som dette som gjør at jeg egentlig ikke liker korte historier i det hele tatt. Det er spesielt logikken i angsten som Wiese skriver om som jeg ikke forstår eller kjenner meg igjen i. Går Wiese så dypt i følelseslivet, er det derfor jeg ikke forstår? Han går dypt inn, forså å forenkle det på papiret så det er umulig å finne tankemønsteret bak ordene hans. Eller har Wiese rett og slett ikke peiling og skriver bare tull?

Selve boka, altså skriftstørrelsen inni, er behagelig å lese. Det er store og og ryddige bokstaver. En vennlig bok å plukke opp. Og novellen om han som er ut å går på ski, Budbringeren, og går seg bort, den er bra. Nå har jeg lest alt Jan Wiese har utgitt, det er tilfredsstillende. Ikke var det så vanskelig heller siden det bare er to bøker.

"I was put on earth to read a certain number of books. Right now I am so far behind I will never die."

Jeg leser i juni #2

The days run away like wild horses over the hills av Charles Bukowski ★★★★★


The days run away like wild horses over the hill er en diktbok som ble utgitt i 1969. Charles Bukowski har utgitt over femti verk. Han døde 73 år gammel. Dette er den andre diktboken jeg har lest av Charles, den første var Mockingbird wish me luck. Begge får fem stjerner. Les dem gjerne, jeg synes de er herlige. Titlene på verkene han har utgitt er små dikt i seg selv. Han har ikke utgitt bare dikt, han har også skrevet kjente romaner.

I The days run away like wild horses har Charles mistet en elsker som han tydeligvis elsket. Veldig. Jeg tror Charles hadde mange elskere men denne var kanskje ganske spesiell? Er ikke alle elskere som dør, spesielle plutselig? Elskeren, som døde, heter Elen og denne diktboka er dedikert til henne. Romantisk. Ikke diktene, men dedikasjonen.

Bukowski regnes som den første pønker og denne pønkeren er ikke spesielt glad. Eller lykkelig. Jeg er ganske sikker på at han ikke bruker å være det.  Bukowski sørger så, det er litt vondt å lese. Han drikker også, det er tydelig på noen av diktene. De er absurde. Han er altså veldig full. Og kåt og vill og ikke så snill med damene, Bukowski er ingen gentleman. En skitten mann og forfatter. Diktene til Bukowski er altså mørke, han driter faen i folk og er en anelse ondskapsfull i hodet. Fengende denne ondskapen hans, hvor kommer den fra? 

Av og til, inn i mellom, et dikt her og et dikt der får jeg på følelsen Charles har sittet og lyttet til folk, først fått dem til å fortelle en historie, hva som helst, forså når de er inn i historien har han rett og slett tatt frem pennen og skrevet historien deres ned og gjort det om til et fengende dikt. Det vil jeg også prøve. Det er bare å glemme å skrive det ned, jeg må ta det opp med mobilen. Helst uten at de vet det. Kanskje jeg skal prøve å huske å gjøre det på byen en natt, det hadde vært hysterisk. Det er mye rart i denne diktsamlingen, som sagt, Bukowski drikker.

På slutten av diktsamlingen slo det meg alt for sent; Charles Bukowski skriver om seg selv, alltid. Det er så innlysende og likevel har jeg ikke tenkt det høyt for å si det slik. Kul type, bad ass rett og slett. Han minner meg om Hank Moody i serien Californication og oi da, der har vi det; det må ha vært han karakteren Hank er delvis basert på. Jeg begynte å tenke på Hank Moody da jeg leste diktet med samme tittel som diktsamlingen. Det er rart hvor mange Bukowski har inspirert, se bare på tittelen ”Love is a dog from hell” og der har du tittelen på en sang av det norske bandet Grand Island. Det er tittelen på en diktbok av CB utgitt i 1977.

Slik som Bukowski skriver om klassisk musikk får meg til å tenke jeg burde kjøpe en plate eller to med Brahms og Beethoven. Høre på dem. Alle burde høre på klassisk musikk sikkert. Det er sikkert andre komponister jeg burde slenge på i matpakka fra platekompaniet. Hvilke plater, orkestre, konserter, opptak er best? Vanskelig. Det er jo ikke en gang den ordentlige komponisten jeg lytter til, han er jo død for lenge siden, lenge før opptak. Jeg skulle ønske noen spilte klassisk musikk til meg da jeg var baby. Kanskje det faktisk ble gjort. Hva vet jeg, jeg var en baby. Charles Bukowski liker å lytte til klassisk musikk på radio. Jeg brukte også å høre mye på radio. Ikke nå lenger. Det er ingen gode radiokanaler. Jeg vil høre stille, rolige Rollingstones, jeg vil høre Bachs og Metallica og pønk, glidende fioliner og en ”dært” Radiohead. Det er ingen slik radiokanal, det finnes ikke.

Det siste jeg skrev ned i notatboka mi da jeg leste The days run away like wild horses over the hills var at Bukowski skriver om hva slags mann han brukte å være, og for en mann han var (!), litt ond og mørk, men han tror han har blitt bedre nå, nå etter at han fikk en datter.

Diktet ice for the eagles virkelig står ut av sidene i denne diktsamlingen for å putte det på den måten, det buler ut. Det møtte meg på side tredve og går sånn som dette:

I keep remembering the horses
under the moon
I keep remembering feeding the horses
sugar
white oblongs of sugar
more like ice,
and they had heads like
eagles
bald heads that could bite and
did not.
The horses were more real than
my father
more real than God
and they could have stepped on my
feet but they didn't
they could have done all kinds of horrors
but they didn't.
I was almost 5
but I have not forgotten yet;
o my god they were strong and good
those red tongues slobbering
out of their souls.

Etter å ha lest diktet var jeg høy oppe i hodet mitt, jeg var tilfredsstilt, jeg var frelst nok en gang. Det er så vakkert. Det ble farget et så spesielt lys og vakre bilder i hodet mitt, hvite hester, ørner, nattehimmel uten skyer og en fullmåne som lyser.

Pai

Jeg & S hadde tegne og vin date den første juni. Kjempe koselig,
og min aller første vegetarpai er en suksess.

 Jeg baker sjeldent. Jeg lager middag sjeldent. Jeg er hun jenta i nærbutikken som alltid kjøper ferdigmat og det er ikke fordi jeg synes det er noe spesielt godt. Jeg glemmer som regel å spise og når sulten setter inn og magen hyler og ribbeina gnisser er det allerede for sent til å stå over gryter og kar; jeg må ha mat NÅ. Da løper jeg rett ned fire etasjer og over gata og rett til frysedisken. Kjøkkenet mitt er lite. Jeg har ingen kjøkkenbenk å lage mat på. Jeg har et lite kjøkkenbord? Det er lavt. Det går på ett vis de sjeldne gangene jeg bestemmer meg for å sette på litt musikk og kose meg på kjøkkenet. Jeg har ingen vanlig stekeovn, jeg har en liten hybelovn og den er supervarm, den brenner maten min.  Det jeg skal fram til er at jeg har ikke mye motivasjon.

Jeg elsker pai. Pai med butterdeig, smørdeig. Blåbærpai, skinkepai, vegetarpai, grovpai, lyspai, alle paier elsker jeg. Jeg har laget to paier i juni. Jeg er kjempe stolt. Enn at jeg orket det? Jeg fant oppskrift her ved å google. Jeg laget vegetarpai og noen dager senere laget jeg en skinkepai med alle grønnsakene jeg hadde igjen i kjøleskapet og samme eggerøre, krydder og bunn som i vegetarpaien. Også måtte jeg bare ha i mais, jeg elsker mais også. En helt unødvendig korn/plante for kroppen. Mais har ingenting som kroppen vil ha eller har bruk for. Spiser du en hel mais uten å tygge den først, vil den komme ut like hel. Unnskyld, det var kanskje litt kvalmt skrevet. Uansett, jeg elsker pai. Nå er jeg lei pai, men jeg elsker fortsatt pai. Bilder fordi jeg er så stolt, jeg som aldri bruker tid på mitt lille, ubrukelige kjøkken:

Skinkepai.

Nam.

Gir bort Sesong 1 av Friends + Alias + godteri+ 2 bøker + bokmerke + CD-plater

Siden det er så få som har meldt seg på "sommer bokpakke giveaway'n" min tenker jeg det kanksje vil hjelpe litt om jeg forteller hva det er som sendes i pakken? Kommenter under innlegget her og skriv hvilken bokpakke av de fem du vil ha og hvilke av CD-platene du vil ha i tillegg.. Og såklart e-postadressen din!

I tillegg fant jeg boka "When God was a rabbit" i postkassa i idag, ei bok jeg vant i konkurransen til Bokelskerinnen tidligere i år. Takk skal du ha! Gleder meg til å lese den! Den får ikke dere da, hihi.

For meg er det bare en måte å lese en blogg på og det er på samme måte som jeg leser bøker; fra start til slutt. Ikke i en setting kanskje, men likevel. Leser jeg en blogg, leser jeg hele bloggen.

Jeg gir bort en sommer bokpakke!

På tide å rydde videre i bokhylla og overalt ellers. Det har klikka helt for meg på ryddefronten, og jeg finner stadig vekk noe jeg ikke vil ha lengre, både lamper, bøker, cd-plater, klær, bilder og mer. Jeg har vært flink og gitt bort til loppemarkeder og Fretex flere ganger og det skal jeg fortsette med. Dere tror sikkert jeg har kjempe mye ting, men det har jeg ikke, jeg vil bare ha minst mulig saker. Jeg har flere ganger blitt sammenlignet med Monica i tv-serien Friends både når det kommer til vasking, rydding og organisering...Hun er riktig nok ikke så minimalistisk som meg, men så eier hun en ganske fet leilighet også. Noen av bøkene var med i den første konkurransen jeg hadde, jeg håper det ikke er en uskrevet regel som sier noe om det, isåfall bryr jeg meg svært lite om den regelen.Egentlig hadde jeg tenkt å gi bort en roman av James Baldwin, men jeg fant ut jeg heller ville beholde dem selv og begynne å samle på bøkene hans akkurat som jeg samler på bøker av Etgar Keret og Tolkien.

Velg hvilken av pakkene under du vil ha og skriv det i en kommentar under sammen med e-postadressen din! Du trenger ikke ha en blogg for å delta. Vinneren blir trukken fredag den 22 juni. Dagen etter er det loppemarked i en park i byen min der resten av bøkene som ikke er vunnet forhåpentligvis havner sammen med meg som skal stå og selge de. De møter opp de som kan og vil for å selge og kjøpe og det er helt gratis hele greia, jeg kan bare sette fram en eske og skrive ti kroner over og sette meg på et teppe i gresset og ta en pils og vente på at den eska skal tømmes. Chill. Nå er det ikke lov å drikke offentlig, så jeg hadde vel kanskje måtte klare meg med en flaske brus eller noe. Chill det også.

Du kan også få velge deg en cd eller to eller alle fire i tillegg til en bokpakke hvis du liker noen av artistene. Personlig gjør jeg ikke det lenger. Altså, velg en bokpakke og så mange av CD-platene du vil. Fortell gjerne andre om konkurransen på bloggen din om du har en!!! 

Sommer bokpakken kommer med mye annet i posten også, men det er hemmelig! Hi hi hi. Jeg tror og håper dere vil bli glade for det en av dere finner. Obs, ikke alt er nytt, noe har ligget her i leiligheten min eller blitt brukt av meg. Det er ikke klær eller mine gamle truser og sokker altså.


Oppdatering: De andre gavene i bokpakken er ikke lenger hemmelig, jeg har alltid vært dårlig på å holde på hemmeligheter. Sommer bokpakken består altså av:

• Det er Sesong 1 av Friends, litt revet og ødelagt omslag (Ullrikk som liten valp krøp inn i hylla i tv-benken og bak playstationet og fant Friendsboken og syntes den var utrolig god å tygge på).
• Karameller for lesehester (det står det på pakken!). De er ikke smakt og spist på av verken meg eller Ullrikk. Jeg lover.
• Et bokmerke, mye brukt av meg, men ser helt fint ut. Den er søt.
• Spillet Alias i en liten eske. Jeg har brukt det en gang. Jeg vil heller kjøpe meg ett større, jeg er helt gal etter alias, forsåvidt blir jeg helt gal når jeg spiller alias også. For det første er jeg svingod, for det andre er jeg en dårlig taper og er ikke redd for å vise det. Rart folk fortsatt vil spille Alias med meg når jeg tenker på det... 
• Også en sånn bag, jeg tror det er sånn som holder ølen kald i parken om sommeren. Det er det jeg har brukt den til. Jeg aner ikke om det er det den egentlig er. Til å være en frysebag fungerer den veldig godt!!
• CD-plater om du liker noen av artistene
• To bøker.

Raga Rockers, Live, Norah Jones og Maria Mena. Liker du dem, kan du få velge en eller alle om du vil. Jeg hører ikke på dem lenger, egentlig har jeg vel aldri hørt noe spesielt på dem. Jeg har prøvd, men det har bare ikke funket. Smaken er som baken. 

En klassiker pakke: Stolthet og fordom og Stormfulle høyder. Jeg synes begge er bra og egner seg godt som sommerlesning. Stormfulle høyder er innbundet og kjøpt brukt fra biblioteket av meg. Stolthet og fordom er en pocket som jeg har kjøpt selv, den har navnet mitt på innsiden for dere som bryr dere om slikt og ikke vil ha den da. Ellers er den som ny, jeg har aldri lest den, jeg hadde allerede lest og lånt samme bok på biblioteket da jeg kjøpte den. Selv synes jeg en bok er en bok og så lenge den ikke mangler noen sider er jeg fornøyd. Jeg bryr meg ikke hvor den kommer fra eller om det er tegnet, markert eller notert navn i dem eller om de er slitt. Så lenge de kan leses er jeg fornøyd.

Kvinnen som kledte seg naken for din elskede og Veronika vil dø: Begge innbundet bøker, ingen navn skrevet eller noe. Begge er svært lettleste og rundt to hundre sider. Jeg kjøpte begge på et bruktboksalg samtidig for tyve kroner boka.

Autograf mannen og Boktyven: Begge er innbundet og begge har navnet mitt i seg og begge er fint brukt. Autograf mannen fikk jeg i bursdagsgave og Boktyven handlet jeg selv for en hundrings for lenge siden husker jeg. Autograf mannen er en virkelig sær og jeg skal være ærlig, en tunglest bok. Må sies jeg liker sære bøker da, så da jeg leste den tok jeg det som en utfordring. Som jeg besto. Boktyven er..litt kjedelig. Men ellers veldig fin. Liker godt at det er døden som er fortelleren. Disse er også ca. samme størrelse, litt småtjukk.

En ordentlig slitt krimpakke: Skogen av Tana French og to bøker i en av Agatha Christie "Leken blir alvor" og "Miss Marples siste sak". Skogen har den verste slutten jeg har lest i en krimbok, jeg går og tenker og irriterer meg over denne enda. Agatha Christie er rett og slett koselig å lese, selv om hun skriver om døden og mordere og slikt. Jeg synes begge egner seg som god sommerferielesning. Sa jeg at begge to er ordentlig slitt?Jeg har forsåvidt tatt begge fra den ene søsteren min som av og til leser en random bok og som regel legger den igjen til meg etterpå. Hun er rotette.

Ungdomspakke: Trilogien til Tove Nilsen om Georg og Tove som bor i en av Oslos aller første store boligblokker. Den er tyggbra. Pocket, og med navnet mitt i seg. Jeg kjøpte den selv og lese den faktisk samtidlig som jeg bodde i Oslo og jobbet der som dagmamma. Sannhetens løgner av Anne J. Elven kjøpte jeg på biblioteket for fem kroner. Jeg leste den da jeg var tretten tror jeg, eller fjorten og jeg klarte ikke å legge den fra meg. Handler om kjærlighet og sånn. Om jeg hadde likt den nå tviler jeg på men siden jeg ikke har tid til å lese samme bok to ganger så finner jeg det vel heller ikke ut. Den selges forresten ikke lenger, så du får ikke kjøpt den i bokhandelen for å si det slik. Forfatteren er norsk i begge bøkene, eller skal jeg si alle fire, siden Tove Nilsen boka er tre i en.

Husk å velg en bokpakke, ikke enten eller, og så mange cd-plater som du bare vil av de fire i tillegg og legg igjen e-postadressen din i en kommentar under. Tvi tvi!

Lest i juni #1

Se, der står han, Birger, og ved siden av
helgenen Arn med en velfortjent glorie
rundt hodet sitt. Og Birger kneler,
kveler for kongen og landet sitt.
Det er ridderen sin det.

Arven etter Arn Av Jan Guillou ★★★


Da er jeg ferdig med firlogien (hihi, jeg tar meg språklige friheter) om tempelridderen Arn av Jan Guillou. Jeg bøyer meg i støvet. Jan Guillou er gulle god. En favorittforfatter sammen med James Baldwin, Etgar Keret, Anna Gavalda, Tolkien og enda en svenske; John Ajvide Lindqvist. Enda er jeg ikke helt ferdig med litteratur om tempelridderen Arn og Sverige under middelalderen. Da jeg fortsatt har den siste historiske romanen i firlogien frisk i erindringen skal jeg lese en historisk faktabok (tror jeg det er, det vet jeg ikke før jeg starter) som heter ”I Arns fotspor”. Den viser oss vei inn i Sverige i middelalderen og har bilder og kart over hvordan det så ut da. Vil du lese om riddere, vil du lese et godt språk, er du også glad i trilogier så synes jeg du ikke skal vegre deg mot å lese trilogien om Arn.

Arven etter Arn er en oppfølger av triologien. Fortsatt er det riddere og krig men uten Arn, denne gangen er det arven hans, slekten hans vi følger. Det er spennende lesning. Underveis savnet jeg Arn meget dypt, jeg ble så glad i ham. Arven etter Arn er en god roman, men jeg synes den er unødvendig fordi mer enn en roman er den en politisk og historisk bok og dermed forsvinner mye av historien rundt karakterene. De er bare en unnskyldning for å fullføre den politiske historien der trilogien slapp. Arven etter Arn er likevel bra altså. Jeg brukte kjempe lang tid på å lese den og mye kan stå til grunn for akkurat det: jeg har hjulpet familie å flytte, leselysten min har vært utrolig dårlig, jeg har ikke funnet ro, jeg er også lei historien om Sverige og jeg har vært i svært dårlig form i hele juni. Jeg synes tre passe tykke romaner om Sverige og Arn er mer enn nok. Til noe helt annet, for dere som er glad i hester kan jeg fortelle at trilogien om Arn er helt fantastisk, en bedre roman som skildrer de vakre dyrene, det kjærlige forholdet mellom eier og dyr og deres verdi – det har jeg ikke lest. Det er noe annet som jeg kom på nå på tampen, noe jeg likte godt da jeg leste den siste romanen om Arn, eller skal jeg heller si om etterkommerne til Arn, eller skal jeg heller si romanen om landet Sverige sin vei til makten: I Arven etter Arn er det Birger, barnebarnet til Arn som regjerer historien (og Sverige) og han er langt fra noen helgen sånn som Arn fikk tittel som både da han enda levde (noe som er uvanlig) og etter at han døde. Der Arn var mild, klok og god er Birger bestemt, også klok men litt vondere i kantene enn Arn. Birger gjør det som må gjøres, uten nag. Jeg liker det, en ny kontrast, en ny vind i historien. Nå er det flere uker siden jeg har vært på biblioteket, jeg gledet meg til å dra dit en dag, ikke bare for å levere denne, men kanskje for å slappe av en liten stund. Lese litteraturmagasiner eller bare sette med ned i en sofa og lese en kort barnebok eller noe. Jeg har ikke slappet ordentlig av siden mai. Jeg føler meg som en streng som er strammet for hardt og jeg kan når som helst ryke. En kopp billig kaffe og et par barnebøker i en stille krok i noen minutter høres kanskje patetisk eller rart ut, men for meg er det avslappende. Biblioteket har alltid vært en friplass for meg der jeg dro da jeg var lita og det ikke var greit hjemme, og der jeg drar nå når jeg trenger inspirasjon, lesestoff eller hvile.

Deilige smakebiter for oss som liker slikt

«Du er ikke alene, min kjære Rikissa,» bøyde Cecilia Rosa seg frem og hvisket. «De ordene vet jeg av erfaring er det mest trøsterike en ung kvinne kan høre i en vanskelig stund. Vi er rikets kvinner, og vi skal føre deg trygt til din make, og disse raske rytterne rundt oss adlyder vårt minste vink. »

Sitatet som fikk meg til å le høyt:


Der ba han lenge til Guds Moder og søkte Hennes tilgivelse for sin svakhet i troen, for at han ikke hadde skriftet på lenge, og for den sviktende tilliten han hadde vist Henne. Han ba om at Hun måtte gi ham all mulig støtte nå, slik at han ordla seg riktig når prøvelsens stund kom. Men bønnen gikk snart over i en slags krangel der han prøvde å overtale Den Hellige Jomfru, med ordvalg som om han allerede satt på ættetinget, om at freden var den største og mest attråverdige velsignelsen for alle, at krig kunne føre til at alle tapte, og at Hun derfor måtte støtte og hjelpe nettopp ham når oppgjøret kom på Bjælbo.

Snart innså han hvor fåfengt det var å prøve å overtale Guds Moder i stedet for å be om Hennes nåde. Da prøvde han å fremlegge saken sin mer ydmykt.


Denne liker jeg spesielt godt der moren til Birger som er kjent for å være synsk hvisker Birger i øret før hans første store, viktige tale for tinget:

«Du er morgenstjernen som akkurat skal til å stige opp på himmelhvelvingen, det må du huske på, min kjære Birger, men frykt ingen og intet, »

forså senere:


Først nå, langt på natt, begynte det å gå opp for Birger hva som hadde hendt og hvilke ukjente krefter som bodde i ham. I likhet med morgenstjernen hadde Birger Magnusson steget opp på folkungenes himmel, akkurat slik Ingrid Ylva hadde vært sikker på.

Birger er god til å snakke for seg, akkurat som forfatteren Guillou må være (jeg tror jeg har en liten forelskelse på gang, noe som er litt ekkelt med tanke på hvor mye eldre han er enn meg):


Men særlig frydet han seg når han talte for tause og oppmerksomme frender og følte hvordan ordene kom flyvende som svaler fra alle kanter, for så å slå seg ned i rake, velordnede rekker på takrennen.

Og det beste riddersitatet, sitatet som følger oss i alle de fire romanene om middelalderen da Sverige vokste og ble et mektig rike, sitatet som gir meg gåsehud for det er så sterkt og klokt:


Når du trekker sverdet, tenk ikke på hvem du skal drepe, men tenk på hvem du skal skåne,

James Bladwin sitatfest! #2

Jeg roper det fra berget, jeg roper jeg elsker James Baldwin.

Tidligere har jeg sitert fra romanen "Et annet land" av James Baldwin. Nå siterer jeg fra den siste romanen jeg har lest; "Rop det fra berget".

"Et eller annet sted, inne i denne voldsomme hvirvelvinden, i hjertets mørke, i denne stormen - var det noe - noe han måtte finne. Be kunne han ikke. Hans sinn var som selve havet: urolig, for dypt til at selv den modigste kunne dykke ned i det, mens det alt i ett, til undring for det nakne øyet, kastet opp på stranden skatter og vrakrester som i lange tider hadde ligget glemt på bunnen - knokler og juveler, fantastiske skjell, bløte, skjelvende klumper som en gang hadde vært åpne øyne. Og han var i dette havets vold, omgitt på alle kanter av dette havs mørke."

"Og denne beslutningen hang som et tungt smykke mellom brystene hennes, den var skrevet med ildskrift på den mørke himmelen i hennes sinn."

"Hun kjente det som om hun var bristeferdig, som hun skulle til å kaste opp, som hun holdt på å dø. Svetten to på pannen hennes, ubarmhjertig som skarpe nåler, og hun kjente det som hun var dekket av skitt og stank over det hele."

"Og redselen og pinen ga seg et øyeblikk, liksom bølgen trekker seg seg fort tilbake for så å kaste seg mot klippene igjen - han visste at det ville komme igjen."

Det er en sang, du kan lese det som dikt, en tekst, hva du vil

Yellow bird flying gets shot in the wing, good year for hunter. And Christmas parties. And I hate and I hate and I hate and I hate elevator music, the way we fight, the way I'm left here silent. Oh these little earthquakes here we go again.These little earthquakes doesn't take much to rip us into pieces. We danced in graveyards with vampires till dawn.We laughed in the faces of kings, never afraid to burn. And I hate and I hate and I hate and I hate disintegration, watching us wither; black winged roses that safely changed their color. Oh these little earthquakes here we go again. These little earthquakes doesn't take much to rip us into pieces. I can't reach you, I can't reach you. Give me life, give me pain, give me myself again..Oh these little earthquakes here we go again.These little earthquakes doesn't take much to rip us into pieces.

Tori Amos med sangen Little Earthquakes.

Drøssevis med bilder fra mai

S sin Oskar i bokhylla på datarommet deres. Det aller første bildet jeg tar med min splitter nye Samsung Galaxy S II

17. mai.

Ullrikk har endelig lært hvordan man headbanger. På 17 mai.

Ostekake er den beste kaken jeg vet om, bortsett fra Snickerskake.

Jeg har fått meg en ny nabo, hun heter Nabofrua Måshild og holder til ti skritt unna kjøkkenvinduet mitt. Der har hun en liten leilighet som hun bor i sammen med eggene sine. Når jeg står i vinduet og røyker snur hun rumpa til meg. Ordentlig frekk.

Mmmmm.

Bildet tatt med C sin dårlige mobil. Vi bar denne drit tunge, svære sofaen ned fire etasjer fra leiligheten til C, to hundre meter i gågata i byen  og opp fire (igjen) etasjer inn til meg. Midt på natten. Sofaen fikk ordentlig bank og knaker hver gang jeg bare strammer rumpa i sofaen. Jeg hadde vondt i ryggen i mange dager etterpå. Underveis var vi så slitne at vi stoppet i gata og satte oss ned på sofaen og tok en røyk.

Kaizersvodka. C sendte meg en mms fra Bergen. Hun er så søt. See, den flaska må jeg ha og bruke til å ha stearinlys oppi. Sist jeg var på Polet her, glemte jeg å se om de har Kaizervodkaen her også. Hvis de bare har den i Bergen er jeg skuffet.

Jeg er ikke så glad i Vodka, men jeg vil ha flaska!!!

Solbrent. Alltid. Kommer ikke høsten snart?

S tegner et bilde av meg. Digger digger digger. Jeg skal prøve å tegne henne også. Har allerede bestemt meg for hvilket bilde jeg skal kopiere.

Jeg passer Ullrikk for mamma, nok en gang, og dette er på den femte dagen. Se på trynet hans, han savner matmor. Han er bare så utrolig glad i mamma, med en gang hun drar sørger han. Trofast.

Mamma og stefaren min kjøpte alle favorittene mine på matbutikken som takk for at jeg passet lillemann. Jeg skulle ønske de la igjen det FØR de dro. Ja ja, jeg skal ikke klage.

Jeg har endelig sett ferdig sesong seks av Gossip Girl. Guilty pleasure (jeg er egentlig ganske kul). Jeg ser Frustrerte fruer også. Ja, jeg veet, det er teit. Men hva kan man gjøre, noen ganger trenger man bare hjerneløs drama. Uansett, jeg har øynene på stilk, jeg ser meg over skuldra, jeg leter etter inspirasjon til hvordan jeg skal begynne å sminke meg. Se, sånn. Akkurat samme blåfargene på øyenen som meg, yes..*snap* Sminke er vanskelig. Når jeg kjøper meg sminke så tar jeg nesten alltid med meg et bilde på sminkebutikken og viser til personen bak kassa, "sånn, sånn skal jeg se ut, hva må jeg kjøpe da?" Kjempe snedig.

Fiiiin sminke.

Jeg går alltid i kosebukse hjemme, men alle er på vask. Da tok jeg den alt for store leopard tighsten som ikke kan brukes utenfor døra. Det slo meg utover dagen at jeg var helt utrolig sexy med typisk norsk ullgenser i tillegg.. Hehe.

Hurra for billige sko fra h&h! Jeg har ikke så mange sko, jeg er hun som sliter ut de hun har før hun kjøper nye. Så er jeg snobette også, skal jeg ha sko skal de være kjøpt på en skobutikk. Ingen regel uten unntak. Nå har jeg brukt de en gang også, vrikket foten bare en gang. Ikke at de er så høye, de er bare så lette. Ingen tyngde på dem, jeg kjenner jo ikke at jeg har de på! Nå skal ting forandre seg her, jo finere sko, jo gøyere å gå ut døra.