Søster fant en kattunge ved kirka midt i byen

Hun tok den med seg hjem til meg med en gang før hun fortsatte ferden til bensinstasjonen igjen for påfyll av snus. Her bor kattunge sammen med fosterkattene Maximus og Sara. De er ikke venner. Den veier 2, 10 kg, målt på en kjøkkenvekt og har ikke chip i nakken. I går fikk jeg høre at den fulgte etter noen ned til byen natt til fredag (samme natt som søster fant den). Idioter. Å la en liten kattunge følge etter dem på den måten midt på natten. I morgen skal jeg fortsette å henge opp plakater. Kattungen lukter regn, høstblåd og bamsemums.

Jeg har så mye hår under arma.

Jentepusen.

MINE LITTERÆRE MÅL FOR TO TUSEN OG TRETTEN - hvordan gikk det?

Året to tusen og tretten har vært et fint leseår, litt kjedelig og tregt der jeg ikke har lest så mange bøker som jeg gjorde i 2011 og 2012; og det er helt greit. Jeg har ikke slukt bøkene i år, jeg har smakt, tygget og jobbet meg gjennom dem. Så har jeg gjort andre ting enn å lese og det er alltid bra. Det skal jeg skrive mer om i et annet innlegg; det kommer i Statistikk-innlegget over året som er gått: 2013.



Målene for året som straks er gått:

1.  Lese triologien til Andreas Bull-Hansen som Sven Erik anbefalte meg (Jotnes hjemkomst, Før de ni verdener styrter ned og Ragnarok).
2. Høre ferdig de to siste bøkene om Harry Potter på lydbok.
3. Les Skalden Skurres historier og Fabeldyr og hvor de er å finne
4. Lese Harry Potter : en filosofisk trollmann av Jørgen Gaare.
5. Høre Stjernene av Agnar Mykle og Jane Eyre på lydbok.
6. Lese alle Neil Gaiman-bøkene som står på leselista.
7. Gjør meg ferdig med diktsamlingen Be angry at the sun av Robinson Jeffers! Ting tar tid. Sukk.
8. Begynne på bibelen. At jeg skal klare å lese den ferdig i to tusen og tretten tror jeg ikke er mulig. Men sånn små lesning ved siden av de andre bøkene skal gå bra. Forvent dere mange av mine rare tanker rundt bibelen og hva den forteller. Ellers forventer jeg sykt mange fine sitater og slikt 'der inne' for er den en bok som har et poetisk språk må det være bibelen?! Jeg er positiv.

Forklaring:

4. Selv om jeg lånte Harry Potter: en filosofisk trollmann på biblioteket ble den ikke lest da jeg har vært i en kognitiv terapi-periode der jeg bare har lest faglitteratur som omhandler det. Så den har blitt tilsidesatt. Derfor følger Harry Potter: den filosofiske trollmannen med meg i mitt litterære mål for to tusen og fjorten.

6. Å lese alle Gaimans bøker på leselista er ikke prioritert, det jeg har gjort er å lese American Gods, Black Orchid og  gjenlest Stardust (på engelsk denne gangen, så utrolig mye bedre da!). I to tusen og fjorten tar jeg på en måte med meg dette målet, bare at denne gangen skal å lese Sandman-serien, ikke alle Gaiman bøkene på leselista.

8. Å begynne på Bibelen, ja nei.. Åh hvor det 'gruves' til å lese den; det må være som å lese sandpapir! Bibelen blir ikke med på neste års leseår, jeg vil mye heller fortsette lese om Kognitiv terapi, det er givende.

 Fornøyd?

Ja! Digger å ta med meg målene som ikke gikk inn i det nye året (Harry Potter), bare at målene er forandret, tilpasset (Gaiman) og godtatt realiteten og ikke tar med de som jeg ikke klarer (Bibelen).

Fra film to om The Addams Family; Addams Family Values:

Acquitted betyr frikjent.

Julegave-ønskeliste totusen og tretten

Jeg får aldri akkurat det jeg ønsker meg til jul. Livet er hardt. Her er min liste,si fra om dere vil ha adresse å senge gavene til. Jeg er svært behjelpelig på den måten.

1. Ufullendte fortellinger om Númenor og Midgard, på norsk, viktig
2. Større leilighet 
3. Større klatrestativ til fosterkattene
4. Drill
5. Bluerayspiller
6. Buzz med apespillet og utstyr det medfører 
7. Pepsi-Max
8. Godter
9. Mat 
10. Rødvin 
11. Hage
12. Hobbithus, isåfall kan punkt 2 strykes
13. Førerkort
14. Bil
15. Jobbe på matbutikk 
16. Rensamaskin til sofa og tepper
17. Ramme til plakat
18. 2 par skolisser 
19. Dr. Martens sko, mørke lilla
20. Lebestifter fra Chanel
21. Annen sminke fra Dior 
22. Parfymer, jeg er ikke kresen, alt duger for å dekke over sigarettlukten
23. Røyk
24. Riskoker 
25. Årskort på NSB 
26. Fotmasasje 
27. Årskort på treningsstudio 
28. Snømåker til Kine
29. LP-spiller
30. LP-plater (vil velge selv) 
31. Et lokale å starte bruktbokbutikk/pøb i
32. Hvit maling til å male over den orange veggen  min på stua, lei den nå. 
33. Lasermaskin, lei av å barbere leggene, kutter meg opp alltid 
34. Alias-spillet, ikke party-versjonen, plis, hva tar du meg for 
35. Teposer og løste. 
36. Ullsokker 
37. Varmekabler i gulvet (savner den gamle sokkelleiligheten min, sukk, den hadde varme i gulvet på stua!) 
38. Dobbeltseng, 120 seng holder ikke lenger 
39. Maarud Sour cream and onion 
40. At Europris tar inn sjokolademint-putene i smågodt-hylla igjen.
41. Rødvin 
42. Captain Morgan (og Cola) 
43. Årsforbruk på mat på Rema1000
    
    
    

Sjelenes herre

Soundtrack: Howling Around My Happy Home av Daniel Norgren.

Sjelenes herre av Nemirovsky fant jeg i søppelcontaineren til Norli i bakgården der jeg bor. Det er den romanen i bokhyllen min som har stått lengst ulest. Det er mitt første møte med Nemirovsky, du kan si vi, jeg og romanen, fikk en dårlig start; jeg slet med i det hele tatt komme meg gjennom forordet skrevet av Olivier Philipponnat og Patrick Lienhardt. Det var ikke det at jeg ga det mange forsøk, jeg klarte det på to økter, men det gikk noen dager i mellom disse to. Jeg ble mer som lettet da jeg begynte å lese og hadde kommet på side femtini i selve historien; det gikk greit å lese, faktisk gikk det raskt til å være meg som bruker å smatte, smake og nyte en bok i sakte tempo. Forordet ga meg altså en skrekkstart, og jeg tror det kunne skremt bort hvem som helst til å legge fra seg romanen til en mer regnfull dag.

Hvis Sjelenes herre er et «sjofelt, svart» selvportrett, skyldes det at forfatteren har dyppet pennesplitten i sine fremtidige forfølgeres blekk.

-          - Fra  forordet.

Sjelenes herre er ikke en hvilken som helst bok, den er nemlig gitt en spesiell betydning innen litteraturen kan du si, den har sin egen glorie rundt seg. Forfatterinnen, Irene, var nemlig jøde og Sjelenes herre er skrevet mellom første og andre verdenskrig. Irene ble et offer for nazismen og døde i en konsentrasjonsleir noen år etter Sjelenes herre kom ut. Hun visste hvordan det var å være innvandrer, ikke så fattig og hjelpeløs som hovedpersonen vår Dario kanskje, hun som hadde familie og penger, men forakten og skepsisen som innvandrere opplever tviler jeg ikke hun kjente til. Det viser Sjelenes herre.

Dario Asfar, en trettifem år gammel lege og innvandrer i byen Nice i Frankrike i 1920; til tross for hans høye utdanning og femten år i Frankrike sliter han med å skaffe mat til sin kone og nyfødte sønn. Folk stoler ikke på utlendinger og han sliter med å skaffe kunder eller å få betaling for jobben sin; de fleste som vil ansette han eller tilkaller ham er selv fattige. Clara, Darios kone aner ikke hvor dårlig stilt de er økonomisk, Dario gjør alt han kan for å skjule for henne vanskelighetene de er i.

Frankrike hater Dario med gresk og italiensk blod i årene, og Dario hater seg selv sammen med dem. Selvhat og selvforrakt står sterkt i Sjelenes herre. Det går så langt som at Dario beskriver seg selv som en ulv, dyrisk med mørke, brune, flakkende øyne og manke. Klærne er slitte og han snakker med en fransk aksent; hvem vil vel ansette ham? Han er en mester i å overtale og manipulere for å overleve, han får kunder til å ansette ham, han megler frem avtaler så han får lånt penger av en lånehai (hva er det norske ordet for en loan shark?). Så kommer dagen han må betale lånet tilbake, han tar igjen opp et nytt lån hos en annen for å betale det forrige; men denne ganger låner han mer for å ha penger til overs for mat også. Slik fortsetter det, en ond sirkel som gir Dario og familie noen ekstra måneder å leve behagelig med mat og tak over hodet. Dario har blitt en mester på å lese mennesker og spille på deres følelser, og det skal bli begynnelsen på en karriere han vil gjøre det utrolig godt i. Men veien dit er lang.

Dario møter den rike foretningsmannen Wardes som lider av alkoholisme, spillgalskap og angstanfall. Dette skal bli et vendepunkt i livet hans som skal få følger for resten av livet hans, både positivt og negativt, alt ettersom hvem som ser det; oss eller Dario. Dario er nemlig villig til å risikere hva som helst for å bli rik og vellykket. Det begynner med en uskyldig men ulovelig abort utført av hans hender tidlig i romanen. Siden er han nesten villig til å gjøre hva som helst for å nå målet.
Dario behandler Wardes med blandede resultat, men noe har han gjort riktig for Wardes og hans kone, Sylvie Wardes, fortsetter å tilkalle Dario når han trengs. Sylvie viser stor omtanke for Dario og tilbringer mye tid med han etter at mannen er behandlet for dagen, de blir nære, fortrolige venner; men Dario, han forelsker seg i Sylvie; hun symboliserer alt han noensinne har ønsket seg: makt, rikdom, respekt, trygghet, verdighet, skjønnhet og popularitet. Sylvie på sin side viser ingen annen interesse for Dario enn ektefølt vennskap og omtanke. 

Takket være Wardes og andre vel ansette mennesker får Dario bygget seg opp en god kundekrets som kan betale for legetjenestene han gir dem. Men akkurat når livet ser lyst og trygt ut og bedriften bare vokser skjer det noe: Wardes tar med seg elskeren sin til hjemmet, og konen Sylvie, ydmyket, flytter til Paris og venter på skillsmissepapirene i posten. Dario Asfar følger etter og bruker større kundekrets som grunnlag for flyttingen til sin kone Clara.
I begynnelsen av sin legekarriere er Dario livredd for å gjøre noe galt eller lyssky som kan svekke troverdigheten hans som praktiserende lege. At han er innvandrer gjør allerede at han må jobbe så mye hardere for troverdigheten sin enn andre franske leger i landet. Som årene går og berømmelsen og rikdommen lar vente på seg blir han utålmodig. Hva hjelper det alltid å gjøre det riktige hvis ikke han tjener noe, men faktisk blir fattigere av å gjøre det? 

Faren Deres er en sjarlatan. Han sjakrer med folks ulykke.

-          - Fra side 196.

Dario bestemmer seg for å satse, han spinner en ide og setter den ut i livet. Det skal lønne seg. Han blir styrtrik og er en av de mest ettertraktede legene i landet ved å behandle mennesker med sinnslidelser. Ideene har han tatt fra de mest berømte innen psykologi, men Dario følger ikke behandlingen deres til punkt og prikke, han vrir og vender på logikken og ordene og lager sin egen formular for hvordan å redde sinnet. Det hviskes om at han er en sjarlatan som leker med sinnet til mennesker og som ikke vet hva han driver med; de profesjonelle er illsinte, han har etterlignet deres ideer og kalt det sine egne, han setter de andre med samme jobb i vanry, han truer troverdigheten deres med sine falske spill. Likevel kommer pasienter i hauger, han er den mest ettertraktede legen i landet.
Med berømmelsen vokser også pengebruken til Dario, han sliter med å beholde ryet, elskere skaffer han seg lett men å holde på dem er vanskeligere. Selv om pengene er på konto er det fortsatt penger og bare penger Dario tenker på. Aldri får han nok av det. Clara støtter sin mann trofast og endeløst, hun finner seg i hans elskere, hun til og med bestiller blomster for Dario til dem. Clara begynner å bli gammel og kan ikke gi alt som Dario trenger, og hun vet at av alle kvinnene han beundrer er hun den eneste han har elsket. Bortsett fra Sylvie, men henne har han aldri ligget med. Dette gjør Clara en av de mest spennende karakterene i hele romanen. For hennes tosidighet og lojalitet liker jeg henne bedre og bedre. Hun er ikke svart og hvit men fargerik.

En mann som kommer fra Deres hender, kan ikke lenger si at sjelen hans tilhører ham selv. De tok fra meg kreftene, viljen og forsvarsinstinktet.

-          Fra side 220. 

Historien sentrerer rundt Dario og hans mange forsøk på å oppnå berømmelse og rikdom, ikke minst respekt. Til slutt oppnår han dette, men for hvilken pris. Ikke alle er enige i Darios handlinger og virksomhet som har gitt ham så mange penger og så stor status. De ville heller være fattige men gode;  men Dario er uenig, han har fått alt han har ønsket seg, alt han har drømt om, lengtet etter: penger, berømmelse.
Sjelenes herre er ikke en lett bok å lese, men heller ikke for vanskelig. Den er smekket med minneverdige sitater til tross for sine få sider, og språket er godt. Oversetter har gjort en feilfri jobb. Jeg syntes det er slitsomt når det er brukt mange adjektiv i en og samme setning samtidig som jeg forstår at dette gjøres fordi karakterenes til Irene er komplekse og levende. Det føles som jeg leser et teaterstykke: det er dramatisk med overdrevne dialoger og sinnsbevegelser. Men for alt jeg vet kan det hende det var slik man snakket og oppførte seg tidlig på 1900-tallet. Suksessen til Dario kom endelig og det overrasker meg. Etter å ha lest mørke bøker som Reisen til nattens ende og forfattere som Charles Bukowski er det alltid tragisk uten noe særlig lykke på veien. Om Dario klarer å beholde rikdommen og aktelsen har ikke noe å si for meg, jeg er bare fornøyd drømmen faktisk er oppnådd. Romanens mange temaer som rikdom versa fattigdom, innvandring, livet, selvforakt, hvordan bli rik uten å ty til ulovligheter – gjør romanen til en stor historie som rommer mye på få sider. Irene Nemirovskys måte å fortelle på er en annerledes opplevelse; setningene hennes fant jeg aldri rytmen i, det var utfordrende og det liker jeg. Irene hopper frem i tid når det er funnet en løsning på et av Darios problem, vi blir ikke med Dario for å se løsningen satt i gang, vi får bare ideen, forså å hoppe fremover noen år eller måneder i neste kapittel og får vite hvordan det hele gikk og hvordan det er nå. Dette ble jeg aldri vant til, men ser fordelen med – på den måten fikk Irene Nemirovsky fortalt en beretning om et helt liv, rikt og mangfoldig på under tre hundre sider. Det er et mesterstykke. 

Jeg vil avslutte med å si det viste seg at Sjelenes herre ikke er min kopp te. Den er appelsin, ikke mintsmak. Det er stor litteratur, det er ingen tvil om det, jeg angrer heller ikke på at jeg plukket den opp fra søppelcontaineren jeg fant den i, der har den absolutt ingenting å gjøre. Heller angrer jeg ikke på at jeg har lest den, helst vil jeg lese alt i verden og slakte det jeg ikke liker eller hedre det som treffer. Men Sjelenes herre skal jeg verken slakte eller kaste. Den er god og har aldri fortjent å havne i en søppelcontainer. Jeg har to romaner til av forfatterinnen i bokhyllen, de skal leses en gang – med tanke på at jeg brukte over en måned på Sjelenes herre tar jeg en velfortjent Nemirovskypause før jeg leser David Golder. 

Sjelenes herre av Irene Nemirovsky
Oversatt av Kjell Olaf Jensen
Arneberg Forlag 2007
264 sider
ISBN: 978-82-91614-57-1
Originaltittel: Le maître des âmes 1939
Kilde: Min egen 

Smakebit på en søndag #21 Sjelenes herre

Sjelenes herre av Irene Nemirovsky leste jeg ferdig den fjerde desember, jeg brukte over en måned på den lille romanen på under tre hundre sider. Av alle romanene i bokhyllen min, var Sjelenes herre den som hadde ligget ulest lengst.
Jeg venter med å delta i Smakebit på en søndag til boken jeg leser er fullført; på den måten kan jeg velge det beste sitatet fra alle sidene i boka, i tillegg gir jeg aldri smakebit fra den samme boken flere søndager på rad. Slik er jeg.

Sjelenes herre inneholder godt over femten minneverdige sitater, lenge grunnet jeg over hvilken jeg likte best. Valget falt på denne, på side 186:

Han hadde vært der i en uke da været, som hadde vært så fint helt til da, plutselig slo om. Den første regnsværsdagen gikk Daniel en lang tur. Han spiste på et mørkt, lite engelsk konditori i Nice, hvor det luktet ingefær, og en fin duft av svart te hang i luften. Så gikk han hjem i mørkningen, stengte seg inne med bøkene sine og var fullkomment lykkelig. Dagen etter regnet det fortsatt. Denne dagen virket lengre, syntes han. Landskapet var trist i regnet, som når en sminket kvinne gråter.

Bok av krim og thrillerforfatteren Mo Hayder filmatisert!

Bildet er lånt fra her.

Akkurat nå er jeg gira: boka Kuren (The Treatment) skrevet av forfatteren Mo Hayder er blitt filmatisert av den danske Hans Herbots. Filmen vil være på dansk, det byr meg ikke i mot, dansker er gode på krim på TV.
I år har jeg så langt lest tre bøker av Hayder og skal lese den fjerde i desember. Det som skiller dama fra andre krim og thriller forfattere er hennes evne til å beskrive brutalitet, ondskap og kriminalitet uten å vike unna for noe tabu eller ubehagelig. I love it. Jeg har lest de seks første bøkene hennes, ikke alle har falt i smak hos meg, likevel er hun en skribent jeg gjerne leser.

Trailer til filmen som heter De Behandeling på dansk, den vil ha premiere helt i slutten av januar to tusen og fjorten.

Mo Hayder. Heit. Bildet lånt fra her.

Resirkulering

Når folk har lagret bildene jeg sender dem
på Snap forså å sende de tilbake til meg senere.
Dette kalles resirkulering. Natti natt!

Ullrikk i november

Soundtrack: Antony and The Johnsons med sangen Shake That Devil 


I en uke i november hadde jeg Ullrikkhunden på besøk. Han er en skilsmissehund i den forstand at han har flere hjem. Stort sett er han hos matmor (min mamma og hans mamma) men av og til er det min tur med hundetrivsel. Vi gikk lange turer hver dag. Rundt oss var det høst men i luften var det vinter. 

Slik gjør jeg med katter

Jeg løfter de opp etter halen.

Tulla! Jeg er snill. 

Jeg savner fortsatt fosterpus Tigergutt. 

Av alle fosterpusene var han den aller første som flyttet inn, hadde det ikke vært for
han og Stine hadde jeg aldri blitt fosterhjem for Dyrebeskyttelsen.
Han vil alltid være favoritten. Norges deiligste pus.