Jeg fikk en e-post fra Geir i to tusen og tolv der han spurte om jeg var interessert i å motta et gratis lesereksemplar av en roman skrevet av konen hans Agnes. Gjett om jeg ble glad: mitt aller første tilsendte lesereksemplar! Til meg! Tenkt at noen har vært inne på bloggen min og synes jeg skriver godt nok til få motta en bok og kanskje, om jeg vil, skrive om den. Gleden var stor. Det var altså helt til jeg oppdaget flere anmeldelser og innlegg om romanen på andre bokblogger. Æsj, jeg var ikke så spesiell likevel. Det gikk noen uker og jeg ble med et bevisst på at av alle bokbloggene i Norge er jeg en av de som var blitt kontaktet. Da ble jeg glad i igjen. Det er viktig å snu saker og ting riktig veien.
På forhånd var jeg noe negativ til boka jeg fant i
postkassen. Den var lilla. Tittelen
syntes jeg også var noe klein. Rockejente som jeg er var ikke dette lett å
svelge. Omslaget synes jeg heller ikke er spesielt forseggjort. Hva om den
kunne vært helt hvit med tittel i svart skrift og en solsikke liggende på
siden? Utseende og tittel kan bedra: American gods som jeg leser nå var jeg så sikker på at jeg ville like, type kul bok med atitude. Hjelpes, jeg kjeder
meg i hjel. Det går treigt med den "godbiten".
Stryk meg over håret viste seg å være
det jeg kaller en kosebok som er mye
lettere å komme seg fremover i. Faktisk ble den prioritert foran Gaiman som ble satt til side og skulte
på oss i den lilla sofaen fra hyllen sin. Heh, ja du leste riktig: Jeg eier en lilla sofa, hvem er jeg til å dømme en
lilla bok? Lilla kan også
være greit. Nå som jeg er ferdig med å
fortelle min mening om det overfladiske og min bitterhet over ikke å være alene utvalgt av flere bokbloggere:
Stryk meg over håret handler om en voksen kvinner som sliter med bulimi, en sykdom som ikke så mange ser og som ikke så mange får hjelp med. Det er en nærmest usynlig sykdom og faktisk, ganske lett å skjule. Hovedpersonen heter Guro og er litt av ei dame. Godt utdannet med bein i nesa. En dag sier det stopp. Det er slik med angsten, kroppen, med psyken hvis den blir belastet i ’det stille’ over lengre tid. Med et vil ikke kropp og sinn mer. Guro reiser ifra samboeren Bengt uten et ord på forhånd og tar fri fra jobben. Hun er spontan og tar jobb som en selskapsdame for en eldre norsk kvinne som bor på en vingård i Frankrike. De to blir gode venner og finner tonen raskt. På gården jobber det også en fransk kjekkas, uuhh uhh! Høres idyllisk nok ut ikke sant, sol, stor vingård, basseng, vin og en slags etterlengtet ferie fra jobben og demonene som ligger igjen i skapet hjemme i Norge. Eller? Ble de igjen i Norge?
Sykdommen og tankene ble med Guro til Frankrike og det går i
det hele tatt ikke slik Guro hadde planlagt. Man kan ganske enkelt ikke reise
fra problemene, de blir med- men hei! Det er jammen lov å prøve og et godt
forsøk var det! I frankrike må Guro nøste opp i bulimien og finne årsaken som
ligger bak sykdommen og angsten. Hun må finne roten til alt ondt og det er ikke
så greit når man må helt tilbake til begynnelsen, år på år med glemte minner og
fortrengte følelser.
Hvert nytt kapittel innledes av siterte sanger av Bjørn
Eidsvåg. Det er velsmakende og fint. Det setter tonen. Det er mye positivt med
denne romanen og det er noe negativt. For eksempel er det en del flaue skrivefeil. Som bokstaver som er stokket
om i tillegg til mange kommafeil. Nå er jeg kanskje den siste som burde påpeke
skrivefeil da norsklæreren skrev til meg på en tentamen tredje året på VGS at ”Du
skriver godt, Heidi! Men du har mange merkelige
skrivefeil.” Om dette er fordi norsk ikke er morsmålet mitt, fordi jeg har
det travelt eller at jeg skriver trøndersk på meldninger til venner sendt fra
mobilen- det vet jeg ikke. Jeg har jo vært en lesehest siden jeg var en liten
ponni. Det jeg vet er at jeg alltid har hatt lettere for å se skrivefeilene i andres tekster enn i mine egne og det er ikke
fordi jeg er kritisk. På mine egne tekster ser jeg meg blind. I tillegg til
skrivefeil synes jeg dagene i romanen er litt vel lange og det blir en del
dusjing på hovedpersonen også. Etterhvert som jeg la merke til det ble det
litt humoristisk. Klart det er varmt i været og å dusje er en metode å føle
velvære og å begynne ’dagen på nytt’. Men det ble mange dusjer og når det kommer fra meg sier det litt! Det er Guro som skal være jeg-personen men på side 95
er det plutselig Dominic (den franske kjekkasen) vi får vite hva som skjer på
innsiden av: ”og han kjente han ble varm i ansiktet”. Akkurat det liker jeg
ikke, at det plutselig er snikt inn en liten ’gjeste jeg-person’. Det hender
flere ganger også, både med Marie (den eldre kvinnen) og Dominic. Enten må det
være flere fortellere helt fra begynnelsen eller bare en. Ikke enten eller for
meg. Det føles unaturlig at det hoppes slik så langt ut i historien.
Guro er en troverdig hovedperson som føler mye og følelsene er så tydelig ekte: skyld, skam, sorg, lettelse, frykt. Det er så lett å kjenne seg igjen. Agnes er flink til å fargelegge og hun beskriver naturen helt skjønt! Dette synes jeg er hennes sterkeste side ved teksten i tillegg til tilbake-glimtene fra barndommen som er med gjennom hele boka. Hun ser detaljer og fargene, hun beskriver roen, trivselen og hyggen knakende godt. Det er som om du kjenner hvor anspent Guro har vært, som en eneste stor knute, strammet, og som nå, endelig, får puste ordentlig ned i lungene i Frankrike.
Guro er en troverdig hovedperson som føler mye og følelsene er så tydelig ekte: skyld, skam, sorg, lettelse, frykt. Det er så lett å kjenne seg igjen. Agnes er flink til å fargelegge og hun beskriver naturen helt skjønt! Dette synes jeg er hennes sterkeste side ved teksten i tillegg til tilbake-glimtene fra barndommen som er med gjennom hele boka. Hun ser detaljer og fargene, hun beskriver roen, trivselen og hyggen knakende godt. Det er som om du kjenner hvor anspent Guro har vært, som en eneste stor knute, strammet, og som nå, endelig, får puste ordentlig ned i lungene i Frankrike.
Det er tilbakeblikket fra barndommen om det nye maleriet som
henger på veggen og som pappaen til Guro ligger og ser på som jeg likte aller
best. Maleriet som mangler grønt. Guro kjæler med pappa, rusker ham i håret for
det synes pappa er så godt. Barn kan være vakre. Det nest beste tilbakeblikket
'mitt' er når Guro er på skiturer alene og må trø opp sine egne veier, finne sine
egne utforbakker. Uten pappa mer.
Anekdote. Da jeg var liten brukte jeg å ligge på ryggen til
den store mamman min på sofaen på formiddagen. Hun sov på magen, jeg sov på
magen, på ryggen hennes. Hun syntes det var godt for ryggen sa hun. Det hjalp
visst. Jeg syntes det var deilig. Hele formiddager med mamma helt for meg selv
der jeg ikke trengte å gå i barnehagen før vi var ferdig med kose oss etter
frokost. Mamma snorket høyt og intenst
som en bamse og jeg sovnet i den trofaste duren, sikker på at mamma ikke ville
tippe meg over sofakanten når hun våkner.
Positivt:
Jeg fikk lyst på vaffel
Jeg fikk romanen gratis
Innsiktsfullt om bulimi
Nydelige naturbeskrivelser
Godt var det å lese ei bok på norsk etter å ha lest i en
lang tid på engelsk. Som fuktighetskrem på tørr hud.
Guro leser Saman er ein mindre aleine av Anna Gavalda i Frankrike
Negativt:
Mange hastige skrivefeil
Jeg fikk lyst på vaffel
Jeg har ikke melk
Ikke min "type" bok
Avslutningen på historien er tilfredsstillende og jeg synes
løsningen på historien er god uten at jeg vil si noe mer. Alt i alt har det vært
koselig og jeg har fått mitt første tilbud om å ta imot et lesereksemplar. En
historie om vennskap og å leve. Ikke minst om motet til å ta imot hjelp når man
trenger det. Det er også hjelp i å få hjelpe! Jeg synes fortsatt tittel på
romanen er klein selv om nå som boka er lest er den på en måte godtatt. Jeg har selv hatt spiseforstyrrelser, har
det vel til tider enda selv om det ikke styrer hverdagen. Jeg har hatt en
søster og en bestevenninne med anoreksi, og en bestevenninne med en krysning
mellom bulimi og anoreksi. Det er vel den kategorien jeg tilhørte også. Jeg kan
ikke si annet enn at Agnes vet hva hun skriver om og at det er informativt om
sykdommen. Ellers kan jeg fortelle at jeg begynte å grine helt på de siste
sidene, takk for den Agnes! Hihi.
Om det er noen som har lyst til å lese om bulimien
og få seg
en ferie til Frankrike i bokform kan jeg sende den til deg om du betaler
for
porto og konvolutt. Vi vil tross alt ikke at mamma skal betale strømregningen min igjen. Jeg kunne tenkt meg en sånn strikket genser men må lære meg kunsten å strikke 'halser' uten store hull i først hæh hææh.
Viktig å tenke positivt, ja, og fint med et lesereksemplar. Tror jeg. Har ingen ennå, men har skjønt at de fleste spør forlagene om dem. Vel, jeg har faktisk en bok jeg fikk tilsendt med en fin hilsen. Den tenkte jeg å lese i løpet av året.
SvarSlettMen nok om det: "Stryk meg over håret" har jeg lest en del om rundt på nettet etter at den kom ut. Du har skrevet knakende godt om boken! Måtte smile litt da jeg leste "jeg har jo vært en lesehest siden jeg var en liten ponni". Ponni? Jeg måtte tenke meg om to ganger for ta den...hehe!
Jeg har fått inntrykk på at de spør selv om bok jeg også. Greit det da. Jeg har aldri gjort det, kommer ikke til å gjøre det heller da jeg har uleste bøker i hyllen fra før som jeg eier og bruker biblioteket flittig! Men å få tilbud synes jeg er litt stas altså. Jeg er nysgjerrig på hvilken bok du har fått med en hilsen! :-)
SlettVrinsk vrinsk!
Det var for en stund siden at jeg leste på Cappelen Damm sine bloggsider om "Den ensomme polygamisten" og forlagets pocketredaktør skrev at hun hadde noen bøker å gi bort hvis noen var interessert. Og det var jeg :)
SlettÅh så herlig da. Ikke akkurat det samme som lesereksemplarer men ikke såå langt unna :-)
SlettIkke helt det samme, nei - og å få et slikt tilbud som du fikk er noe helt annet. Jeg kommer helt sikkert til å spørre etter et lesereksemplar en gang, når jeg tenker meg om er det jo en glimrende anledning til å utvide bokhyllen. På den andre side så frykter jeg forventningene. Uansett; som det er nå har jeg fullt opp av bøker som skal leses!
SlettHerligste bokomtalen jeg har lest på lange tider! (Og det sier jeg enda jeg ikke har tenkt å lese boka!!)
SvarSlettKjenner meg veldig godt igjen i det du skriver om å kommentere andres skrivefeil.. Tankene streifer lett innom uttrykket om å kaste stein når man sitter i glasshus. Den store forskjellen på ei bok og et blogginnlegg er vel at det bør være noen proffer som leser korrektur før boka sendes i trykken? Jeg har ingen som kan gjøre den jobben for meg, men jeg synes det hjelper litt å lese forhåndsvinsinga før jeg trykker "publiser".
-Og selv jeg med mine mindre heldige erfaringer med hester, elsker at lesehester kan ha vært leseponnier ;o)
Takk for det Berit, slike kommentarer lever jeg på lenge! Jeg brukte en del tid både på omtalen og boka, ville jo gjøre det ordentlig og nå som jeg vet jeg fikk det til: WIII!
SlettGodt poeng du trekker frem angående at det er en forskjell mellom å skrive en bok og et blogginnlegg. Det kan være flere grunner til at Stryk meg over håret inneholder mange feil og det er at de utgir den selvstendig, betaler for det selv og uten et forlag i ryggen. Da tipper jeg manus ikke har 'gått gjennom' like mange korrektur lesere som et bok med et forlag i ryggen gir ut. Også er det jo en debutant, det må ha noe å si det også.
Forhåndsvisning bruker jeg også, mye, i tillegg til Word de dagene jeg vil være ekstra flink for der er det et bedre korrekturleser enn den jeg får fra nettleseren Firefox.
Vrinsk vrinsk fra tidligere ponni og nå, lesehest. Hihi.
Hva er morsmålet ditt??
SvarSlettNyskjerrig ^85868. (Som i følge min noe rustene mattekunnskaper, betyr noe sånt som sykelig nyskjerrig).
(Beklager at jeg hang meg helt opp i en detalj, skal komme tilbake og faktisk lese hele innlegget, og kommentere ordentlig. Lover).
Jeg tenkte nok at noen ville spørre om det etter at jeg hadde trykt publiser. Nysgjerrighet OG spørsmål liker jeg! Morsmålet mitt er amerikansk. :-) :-)
Slettog du? Hva betyr 85868?
Slett85868 var bare et tilfeldig valgt, ganske høyt tall. Bak en ^, sånn at det ble nysgjerrig opphøyd i 85868, = veldig veldig nysgjerrig.
SlettOg amerikansk! Så kult! Er du født i Norge? Er du hel amerikansk (sånn biologisk)?
Åh, det var ike logisk i det hele tatt. Lenge siden jeg har gjort matteleksa.
Sletthel amerikansk, haha, nå var du ufrivillig morsom. Jeg er halt amrikansk, sånn biologisk også er jeg født i Springfield i Oregon. Masse vulkaner og varmt om sommern har jeg hørt. Jeg flyttet til Norge da jeg var tre år og da hørte jeg norsk for første gang og lærte norsk i barnehagen. Derfor heter jeg Heidi forresten, etter hun Heidi karakteren i boka som reiser til bestefaren sin. Jeg reiste til bestefar i Norge.
Jeg fikk også "gjeste-jegene" litt i vrangstrupen! Enten så starter man med flere jeg, eller så holder man seg til én. Det å plutselig få innsikt i tankene til tidligere antatte "sidekarakterer" kræsjer.
SvarSlettJepp! Enten eller fra begynnelsen. Jeg fikk en forklaringen på mail om hvorfor det er gjort slik i teksten men grunnen synes jeg ikke er 'god nokk' da, jeg er ikke enig i at at er en god vri på fortellingen. Kan hende du også fåkk i en forklaring etter omtale?
SlettDenne boken fikk jeg lyst til å lese nå!
SvarSlettGrei sommerlesning og informativ om bulimi :-)
Slett