Juliane er en norsk forfatter som har gitt ut to diktsamlinger. Jeg har lest begge. Jeg synes hun er flink. Hun skriver på nynorsk. Det er fint. Som i debuten er det mange dyr. Jeg er glad i dyr. Dyrene er ville denne gangen også, ingen husdyr hvis du ser bort fra katten i begynnelsen av boken. Det handler om barndom. Men denne gangen er vi mer ute enn inne i hus. Diktsamlingen leste jeg som pause fra Johan Falkberget. Julie Rui beskriver drømmer hun har om ville dyr som gjør menneskelige handlinger; det føles kjent og nært; en gang drømte jeg om en isbjørn som ringte på dørklokka med kloen sin. Kloen var svart. Det var ekkelt; han ville inn; han dyttet på den halvråtne hvite, gamle inngangsdøren som ville så gjerne gi etter for presset. Det tunge presset. I vinduskarmene lå det døde, tørre fluer.
 |
| Forfatteren. Det beste og eneste bilde jeg finner. Bildekilde. |
Ekkelt. Noen av det verste jeg vet er å tråkke på tørre, sprø, døde fluer når jeg går barfot.
Jeg leser ikke dikt riktig, jeg forstår kanskje ikke alt jeg skal forstå. Det får meg til å føle meg som en anarkist når jeg leser det likevel.
Jeg vil gjerne lese flere bøker av Juliane Rui om hun utgir mer. Hun har ingen hjemmeside så jeg vet ikke hvordan jeg kan følge med på henne. Biblioteket sender meg i det minste en automatisk e-post om de får inn noe nytt med navnet hennes. Ikke er hun på Instagram eller FB heller. Skulle tro hun bor i steinalderen.
Systre kan bli like gamle av Juliane Rui
2012 Det Norge Samlaget
60 Sider
ISBN 978-82-521-7987-3
Norge
Dikt
Kilde: lånt på biblioteket
 |
| Her er et bilde av Kylie Jenner. Hun er det lettere å finne bilder av. Jeg digger stilen hennes. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Trivsel!