Diktet Dansetrinn av Arne Hugo Stølan, fra boken Dansefeber (2010).
Fra parkeringsplassen
med utsikt over de lettskrånede åkrene
som omkranset hele innsjøen og gjorde den til
et stort blått rede
fortsatte jeg gjennom alleen med bjørketrærne
opp trappa og inn
i kirkerommet
der jeg allerede før jeg så den
merket Kristusskikkelsen
på det enorme korset under steinarkadene i taket,
en massiv treskulptur i halv flyvestilling
over en fraværende menighet
Og jeg tenkte på andre som hadde sittet og sett opp
på denne suverene installasjonen
gjennom skiftende tider
da jeg ble oppmerksom på lyden
av rasende dansetrinn
eller hurtig blading i ei stor bok
En småfugl hadde gått til angrep på rosevinduet
med en gjenkjennelig heftighet
som mildnet etter hvert
og med stadig lengre pauser
for etter noen minutter eller timer
å løse seg opp i den langsomme skumringa
Fra side 19.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Trivsel!