EVA LUNA AV ISABEL ALLENDE

 

Huset var en gigantisk labyrint av bøker. Langs veggene hopet det seg opp bokbind fra gulv til tak, mørke, med en duft av skinn, bløte å ta i, knirkende, med titler og hjørner av gull, med gjennomskinnelige blader, med sirlig typografi. All verdens store tenkere hadde sine verker i disse hyllene, hvor de var hensatt uten tilsynelatende orden, selv om professoren ufeilbarlig husket hvor de befant seg. Shakespeares verker stod side om side med Das Kapital, Konfucius’ maksimer på like fot med Selenes liv, de gamle sjøfarendes kart lå sammen med gotiske romaner og poesi fra India. Consuelo brukte mange timer om dagen på å holde bøkene rene. Når hun var ferdig med den siste hyllen, var det bare å begynne om igjen med den første, men det var likevel det arbeidet hun likte best. Hun tok dem varsomt ut, klappet støvet ut av dem og strøk ømt over sidene, bladde varsomt og fordypet seg noen minutter i den verden som var forvart i hver enkelt. Hun lærte snart å kjenne dem igjen og sette dem tilbake i hyllene. Hun torde aldri be om å få låne noen av bøkene, så hun snek seg til å lese dem, tok dem med inn på rommet til seg, leste om nettene og satte dem på plass dagen etter.

Fra side 17.

Har lest min tredje bok av Isabel Allende. Eva Luna, utgitt i 1987. Den ga meg følelsen av alt er mulig. Handler om ei lita jente som må klare seg selv. Vokser opp i stor fattigdom. Får tak over hodet og mat ved å arbeide døgnet rundt som hushjelp. Barnearbeid.

Da to tredjedeler var lest tok forfatteren i mine øyne ett merkelig valg for Eva Luna som jeg overhodet ikke klarer å være enig i. Eva Luna, en tenåring velger å ha sex med en eldre mann som er som en far for henne. Har oppdratt henne og tatt seg av henne på faderlig vis siden hun var en liten foreldreløs jente. Synes ikke det er troverdig hun skulle ha lyst, og heller ikke at han skulle ha lyst på henne. Ble kvalm og satt ut. En roman som jeg tenkte måtte få en femmer på Bokelskere datt ned til terningkast fire. Eva Luna har faktisk ett lidenskapelig forhold til en mann til som hun siden hun var barn har sett på som sin storebror (og han henne som sin lillesøster som er hans ansvar å beskytte). Da er de voksne heldigvis. Finner hele Ha sex med folk som du anser som din familie som ganske ekkelt, men tror ikke det er det Allende mener jeg skal synes. Hun legger det frem som noe fint og erotisk. Som kjærlighet. Jeg ser bare incest. 

En roman som er full av fantastiske karakterer. Jeg skriver ikke unike karakterer fordi jeg synes oppsettet og folket minnet for mye om Den endeløse planen som hun ga ut i 1991.
Mye handling, ett land i stor uro, eventyr og at alt er mulig. Og to hovedpersoner, gutt og en jente som vokser opp i den største nød, men likevel klarer seg. To personer som møtes på tilfeldig og fantastisk vis og til slutt ender opp sammen. Får seg venner for livet. Jo, de to romanene minner om hverandre.

Språket til Allende er godt. Nyter det. Oversettelsen er fantastisk på det viset at en merker ikke det er en oversettelse. Jeg likte boka veldig godt. Men synes Allende trekker slutten for langt (hun ble aldri ferdig i Den endeløse planen heller) og det seksuelle forholdet til familien var ekkelt. Var ikke et troverdig valg for karakterene. Nå når jeg tenker meg om er det en annen karakter som har trekant med to av sine søskenbarn i mange år i denne boka! Herlighet, hva er det som skjer.  Allende, dette er ekkelt! 


Innbundet
287 Sider
Bokkilde: lånt av Christine, skal levere den tilbake nå
ISBN 82-05-17610-8

De uleste bøkene jeg har av Allende i bokhylla nå:

Eva Luna forteller (1989)

Paula (1994)

Aurora – ett portrett i sepia (2000)

Øya under havet (2010)

Maja (2011) Denne kjøpte jeg for noen uker siden på bruktbutikk

Nå har jeg tenkt å begynne på Hårde tider (1854) av Charles Dickens. Skal lese den på nettsiden til Nasjonalbiblioteket med min bærbare datamaskin på fanget. Boka er en skikkelig gammel utgave! Har allerede hørt samme bok på engelsk (lydbok). Men har ikke kommet i gang med å lese den enda. Selv om jeg er gira. Har lest tegneserier og i en annen roman i stedet. 

Luna

Mine andre blogger:

Sitatbloggen min

Spillelisten 

DEN ENDELØSE PLANEN AV ISABEL ALLENDE

 

 og han fortalte meg da om sitt aller eldste minne: en fireåring, han selv, stod en kveld og tisset på en høyde, da horisonten ble farget rød og ravgul i solens siste stråler, han hadde ryggen vendt mot de hvasse tindene, og dypt der nede lå en vidstrakt slette så langt øyet rakk. Den varme væsken silte som noe grunnvesentlig fra kropp og sinn, og hver dråpe preget, idet den ble sugd opp av jorden, hele dette landskapet med hans egenart. 

Fra side 13. 

Boka har jeg lånt av min eldste søster i det som må ha blitt i over 10 år! Selv hadde hun ikke lest den. Ingen forventninger hadde jeg da jeg startet. Fra før bare lest Åndenes hus (1984). Den endeløse planen liker jeg! Jeg har gitt den terningkast 5 på Bokelskere, lenge var det terningkast 6, men det var avslutningen som aldri tok slutt og hadde gjentakelser som trakk ned. Om jeg skal beskrive Den endeløse planen med et ord er det Rik. Den er rik på folk, rik på steder, opplevelser, farger, hendelser. Hovedpersonen er en mann og han følger vi fra barn til voksen. Han er ikke perfekt, liker ikke alt med ham... Men for en energi. Han jobber og står på fra han er liten til stor. Selv sloss jeg en daglig kamp for ikke å gå å legge meg midt på dagen. Og taper hver dag. Allende bare skriver så godt. Mer har jeg ikke å si kjenner jeg bortsett fra at dette var en svært god leseopplevelse. Neste gang jeg treffer min søster skal jeg levere den tilbake, takk for det lange lånet. 

Carmen Morales bodde fire år i Mexico by. De to første var ensomheten og nøden så stor at hun fikk sans for lesning, noe hun aldri hadde trodd var mulig.

Fra side 219. 

Ellers har jeg flere uleste Allende bøker i bokhylla: 

Eva Luna (1988)

Øya under havet (2010)

Paula (1995)

Eva Luna forteller (1990)

Aurora - et portrett i sepia (2001)

Den endeløse planen av Isabel Allende (1991)

Oversatt fra spansk av Kjell Risvik 

Gyldendal Norsk Forlag (1992)

ISBN 82-05-20709-7

Innbundet

385 Sider

Roman 

Bokkilde: låner av min søster 

Mine andre blogger:

Sitatbloggen min

Spillelisten 

Smakebit på en søndag #14 ÅNDENES HUS av Isabel Allende

Det vanligste, eller skal jeg skrive det det er meningen vi skal gjøre, er å dele en smakebit fra boken vi leser akkurat nå. Det gjør ikke jeg bestandig. Det tar sin tid å finne en god smakebit, det er ikke bestandig jeg har funnet en i boka jeg leser eller om boka i det hele tatt inneholder en passende godbit. Derfor deler jeg også denne gang en smakebit fra en bok jeg nettopp har lest. Grensen går så klart med jeg ikke deler noe fra en bok jeg ikke har åpnet. Åndenes hus leste jeg ut på fredag.

Smakebiten er lang men bær med meg da den er morsom og vel verdt å lese. Ha i bakhodet når du leser at damen som gjør skøyerstrekene er svært gammel. Da blir det morsommere.

Nana hadde det for seg at en skikkelig støkk ville få jenta til å snakke, og i ni år fant hun på de mest desperate måter å skremme Clara på, men oppnådde ikke annet med det enn å gjøre henne upåvirkelig av overraskelser og forskrekkelser. Det varte ikke lenge før Clara ikke var redd noe. Hun brydde seg ikke om at det dukket opp gustne og utmagrede uhyrer i værelset, ikke om at vampyrer og djevler dunket mot ruten. Nana kledde seg ut som fribytter uten hode, som bøddel i Tower of London, som var varulv og djevel med horn, alt etter hva som falt henne inn, og ideene fikk hun fra noen skrekkinnjagende brosjyrer som hun kjøpte med dette for øye, og selv om hun ikke kunne lese dem, kopierte hun illustrasjonene. Hun fikk for vane å snike seg lydløst gjennom gangene og gyve løs på piken i mørket, gaule bak dørene og gjemme levende småkryp i sengen, men det lokket ikke et eneste ord ut av Clara. Noen ganger mistet Clara tålmodigheten, kastet seg ned på gulvet og sparket og skrek, men uten å ytre en eneste lyd på noe kjent språk, eller også brukte hun den lille tavlen hun alltid gikk rundt med og skrev de verste skjellsord til det stakkars kvinnemennesket, som trakk seg tilbake til kjøkkenet og gråt over slik mangel på forståelse. 
- Jeg gjør det jo til ditt beste, lille engelen min! hikstet Nana, svøpt i et blodig laken og ansiktet vertet med en brent kork.

 

BØKER LEST I MAI

Soundtrack: Talkin' 2 myself av Eminem



Dikt

AN INTIMATE RETRIBUTION av Ren Powell

Til tross for den engelske tittelen er diktene i denne samlingen både på englesk og norsk. Først får vi servert diktet på engelsk etterfulgt av den norske oversettelen av Eirik Loden. Boken kom til meg på denne måten, brutalt kastet og forlatt. Diktene er vanskelige og annerledes fra noe jeg har lest før. De krever konsentrasjon fra leseren og jeg er glad jeg hadde oversettelsen å støtte meg til. At den norske oversettelsen kommer rett etter /ved siden av originaldiktet er til stor hjelp og en ny opplevelse. Jeg liker det!






MARMORHUNDEN av Sigitas Parulskis

Også denne boken kom til meg på denne måten, kastet og forlatt. Diktene er mørke og fargeløse. Makabre, ufølsomme, trist. Åkrer, høst, korn og såing under en åpen himmel. Omslaget skulle vært svart.









Romaner

  
DREP IKKE EN SANGFUGL av Nelle Harper Lee

En søt klassiker. Historien foregår i en innesluttet by i Maycomb County. Boken låner jeg av C. Den er Nelle Harper Lee sin eneste utgitte bok.

ÅNDENES HUS av Isabel Allende

Ai ai ai ai! En stor roman om store følelser. Jeg er fortsatt der hvor jeg ikke føler for å skrive om bøkene jeg leser. Jeg er tom. Det må likevel trekkes frem at boken handler om akkurat (!) det samme, da mener jeg tiden, krigen, oppbyggingen, karakterene som den nyere romanen Det usynlige fjellet av Carolina de Robertis som jeg synes er bedre enn Åndenes hus. Roman har lenge vært på leselisten min, vi snakker flere år. Melusine anbefalte meg romanen i en kommentar på bloggen sin der hun skriver:

Bøkene til Isabel Allende anbefaler jeg virkelig å lese, og Maja vil være bra å starte med. Også Åndenes hus er blant mine favoritter.

Da jeg fant boka i bokhyllen til C tok jeg den med hjem i en pose med de andre bøkene jeg hadde plukket meg ut. Deriblant Drep ikke en sangfugl. Åndenes hus er Isabel Allendes første utgitte roman.





Statistikk 

• To diktsamlinger
• To romaner der en er en klassiker (Sangfugl)
• To fra egen bokhylle, to lånt av en venn
• 3 kvinnelige forfattere, 1 trist mann 
• 2 fra det 20. århundre, 2 fra det 21. århundre 
• 1 litauisk forfatter, 1 chilensk, 2 amerikanere
• En terningkast 1, to terningkast 3, en terningkast 5. Når leste jeg en sekser sist? Tidlig i april! Kresen. 
• Boken jeg liker minst er Marmorhunden, boken jeg liker best er Drep ikke en sangfugl 

Tema

Uansett hvor mye du vil kontrollere og styre andre er det forgjeves (rasisme i sangfugl, Estaban er en kontrollfreak i Åndenes), like greit å bli deprimert med en gang (Marmorhunden) eller fly sin vei over havet, bort fra alt (intimate). 




 

Sagt det før, sier det igjen

Den beste siden er Norske Hemmeligheter. Jeg elsker det!

I dagene som vandrer veksler jeg mellom å ha det greit og ha det litt leit. Jeg er ikke så lei meg for det. Jeg setter så pris på dagene og møtene men mennesker som er de fine! Jeg filosoferer og prøver å minne meg selv på å ikke tenke og gruble for mye. Jeg setter meg selv i aktivitet, finner gleden i musikken og synes det er kjekt å ut å bare gå tur med musikk på øra med spillelisten på shuffle. Jeg har lagt på meg og er lei meg. I stedet for å gråte koser jeg med magen min og tenker jeg er rik. Se så mye god mat og godteri jeg har spist som gjør at jeg har mulighet til å legge på meg! Jeg trener litt. Av og til stiller jeg meg i 'planken' på gulvet. Trener magen og armene. Står 30 sekunder i planken for annenhvert kapittel jeg leser. Jeg kjøper appelsiner og spiser en om dagen. Det er godt. Av og til tar jeg telefonen når det ringer. Av og til angrer jeg på å ha tatt den etterpå. Jeg dagdrømmer om å ha en hund å kose med. Han skulle hett Kompis og ikke ha noe i mot å få klipt neglene. Han skulle spist sko og sover på sofaen. Ingen er perfekt. Om han hadde fantes hadde jeg varmet tærne mine i pelsen på magen hans mens jeg leser. Jeg leser romanen Åndenes hus. Jeg er halvveis. Den er lang. Forseggjort. Tenker den er for lang, ikke at fire hundre sider er mye men at jeg føler meg ferdig med historien etter to hundre sider. Likevel vil jeg gjerne lese den ferdig. Det er så mye jeg vil skrive men synes det er skremmende når jeg får det til. Det hender jeg går de fire etasjene ned og ut på gaten og setter meg på trappen utenfor døren og tar noen røyk. Ser på bilene og menneskene som går forbi. Slik som de i India som henger i nabolaget sitt. Puster inn byluften og er lei av å røyke ut av kjøkkenvinduet eller i sofaen.

Det går fint nå. Minner meg selv på hvordan det var og blir glad av at det er bedre.