Sagt det før, sier det igjen

Den beste siden er Norske Hemmeligheter. Jeg elsker det!

I dagene som vandrer veksler jeg mellom å ha det greit og ha det litt leit. Jeg er ikke så lei meg for det. Jeg setter så pris på dagene og møtene men mennesker som er de fine! Jeg filosoferer og prøver å minne meg selv på å ikke tenke og gruble for mye. Jeg setter meg selv i aktivitet, finner gleden i musikken og synes det er kjekt å ut å bare gå tur med musikk på øra med spillelisten på shuffle. Jeg har lagt på meg og er lei meg. I stedet for å gråte koser jeg med magen min og tenker jeg er rik. Se så mye god mat og godteri jeg har spist som gjør at jeg har mulighet til å legge på meg! Jeg trener litt. Av og til stiller jeg meg i 'planken' på gulvet. Trener magen og armene. Står 30 sekunder i planken for annenhvert kapittel jeg leser. Jeg kjøper appelsiner og spiser en om dagen. Det er godt. Av og til tar jeg telefonen når det ringer. Av og til angrer jeg på å ha tatt den etterpå. Jeg dagdrømmer om å ha en hund å kose med. Han skulle hett Kompis og ikke ha noe i mot å få klipt neglene. Han skulle spist sko og sover på sofaen. Ingen er perfekt. Om han hadde fantes hadde jeg varmet tærne mine i pelsen på magen hans mens jeg leser. Jeg leser romanen Åndenes hus. Jeg er halvveis. Den er lang. Forseggjort. Tenker den er for lang, ikke at fire hundre sider er mye men at jeg føler meg ferdig med historien etter to hundre sider. Likevel vil jeg gjerne lese den ferdig. Det er så mye jeg vil skrive men synes det er skremmende når jeg får det til. Det hender jeg går de fire etasjene ned og ut på gaten og setter meg på trappen utenfor døren og tar noen røyk. Ser på bilene og menneskene som går forbi. Slik som de i India som henger i nabolaget sitt. Puster inn byluften og er lei av å røyke ut av kjøkkenvinduet eller i sofaen.

Det går fint nå. Minner meg selv på hvordan det var og blir glad av at det er bedre.