Vi gikk langs elvebredden mot Saint-Cloud og så hvordan høsten fikk tåkedottene til å danse over vannet.
Fra romanen Reisen til nattens ende av Louis-Ferdinand Celine
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
-
Jeg grubliserte ofte på å gifte meg i denne tiden. Det var vondt å slite alene, og det var slett ikke mangel på friera. Men nei, jeg hadde... -
Bildekilde. Ti små negergutter skulle ta seg fri, en satte i halsen, så ble det bare ni. Ni små negergutter sov over all måte,... -
Bildekilde: Bokelskere.no Kanskje hun ikke kjenner meg igjen. Hennes daglige gjest. Men annet er vel ikke å vente. Det er så mange a...
Vakkert! Og selvfølgelig tatt ut av konteksten, men det med tåkedottene likte jeg særlig godt :)
SvarSlettJa, jeg også! Høsten er min favoritt årstid så nå om dagene koser jeg meg mye ute med å spasere så mye ute som jeg kan og ser på fargene. Jeg kunne godt tenkt meg å vært en tåkedott som danser over vannet! :D
Slett