Solen som må trenge gjennom så mangt, var blitt høstlig og melankolsk når den omsider nådde ned til gaten.
Fra romanen Reisen til nattens ende av Louis-Ferdinand Celine
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
-
Jeg grubliserte ofte på å gifte meg i denne tiden. Det var vondt å slite alene, og det var slett ikke mangel på friera. Men nei, jeg hadde... -
Bildekilde. Ti små negergutter skulle ta seg fri, en satte i halsen, så ble det bare ni. Ni små negergutter sov over all måte,... -
Bildekilde: Bokelskere.no Kanskje hun ikke kjenner meg igjen. Hennes daglige gjest. Men annet er vel ikke å vente. Det er så mange a...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Trivsel!