Jeg leser i april #5

1Q84 Bok 3 av Haruki Murakami ★★★

Jeg sitter her klokken halv tolv på kvelden på en søndag.  Jeg sitter her og skriver om den siste boka jeg rekker å lese ferdig i april, jeg leste ferdig den siste oversatte boka av Murakami halv ett natt til søndag. I dag begynte jeg på Ulva fra Huldretjernet av Willy Ulstad. Jeg leste åtti sider ute i sola. Jeg tror ikke jeg rekker å lese den ferdig før mai starter. Tiden går så alt for fort. I bakgrunnen går en konsertplate av Tori Amos. Jeg har begynt å sette meg inn i musikken hennes før jeg planlegger å lese tegneserieboka laget av flere kunstnere der de er inspirert av musikken hennes da de laget tegningene og tekstene. Jeg tenker det ikke er nok å la musikken drive på i bakgrunnen, jeg må sette meg ned og lese sangtekstene til Tori Amos også. Lese de som dikt. Kanskje jeg legger ut deler av det jeg liker best av tekstene her inne på bloggen, stykkevis, enkelt. Sangtekster er jo også litteratur, vi må ikke glemme det.

I Norge er Murakamis tykke store verk utgitt i tre deler. I Japan ble alle de første utgitte romanene av 1Q84 utsolgt den første dagen de kom i butikken. Det er helt sykt. Det minner meg om hysteriet rundt Harry Potter.

Det gikk flere måneder før bok tre kom ut i Norge. Jeg ventet tålmodig, gledet meg. Da jeg begynte å lese bok 3 oppdaget jeg med en gang - å utgi bok 3 flere måneder etter del 1 og 2 er dumt gjort av Haruki og forlagene. Mye har gått i glemmeboken og iveren og entusiasmen jeg kjente på etter å ha lest ferdig bok 2 er borte. Bok 3 av 1Q84 er altså ikke like rivende å lese. Skal det ikke ta seg opp i siste del av romaner, skal vi ikke få svar på det uløste, det hemmelighetsfulle, det spennende? Murakami avslutter sitt store mesterverk med løse tråder og ubesvarte spørsmål. Og vet du hva, det er det verste jeg vet om i litteraturen. Det er så utrolig feigt av forfatteren. Det er latskap når de gjør slikt. Det trekker så utrolig ned. Det er den store synden å gjøre for min del. Bok 3 er den tregeste, den kjedeligste av de tre. Dumt. Det er den enkle konklusjonen min. Ellers er Murakami Murakami. Jeg tror ikke det er mulig for meg og ikke like skriften hans. Jeg har ikke kommet helt dit enda etter å ha lest bok 3 av 1Q84 at jeg ikke vil lese flere verk av Murakami. Gi meg noen måneder og jeg sitter med en ny bok av samme duden i fanget. Jeg har sagt det før og sier det igjen: Haruki Murakami er en perfeksjonist og for meg som lider av samme skjebne er andre perfeksjonister vanskelige å ikke like. Sitat:

En spurveflokk tegnet et taggete mønster der de satt vaglet på strømkablene, i uavlatelig forflytning som notene til et musikkstykke under kontinuerlig revisjon.

Stemmen var like hard og kald som en metallinjal som er blitt gjenglemt i kjøleskapet.

Jeg har en litt morsom anekdote å fortelle. Da jeg leste slutten av 1Q84 leste jeg helt feil og misforstod hele greia.  Hjertet mitt begynte å dunke som bare det. Jeg måtte lese det siste avsnittet en gang til. Til de som ikke har lest 1Q84 men tenker å gjøre det anbefaler jeg og ikke lese lengre nå. Dere som har lest verket ferdig vil forstå hvorfor hjertet mitt begynte å dunke slik. Jeg vil også ta meg den frihet å si at min misforståtte versjon slår Haruki Murakamis versjon ned i støvlene!

Det jeg leste:

Hun strekker ut en hånd. Tengo griper den. De blir stående side om side, knyttet sammen til ett, og stille betrakte månen over byens tak. Helt til solene står opp og sender ut sitt morgenfriske lys som berøver månen dens nattlige glans, helt til det som henger på himmelen, ikke er mer enn en askehvit utklippsfigur.

Det som faktisk står i boka:

Helt til solen står opp og sender ut sitt morgenfriske lys som berøver månen dens nattlige glans, helt til det som henger på himmelen, ikke er mer enn en askehvit utklippsfigur. Bla bla bla.

I morgen når jeg står opp skal jeg løpe til biblioteket og levere boka, den skulle vært levert på lørdag og noen venter på den. Jeg vil ikke ha purring, nei takk! En purring føles alltid som et nederlag. ”Ta deg sammen, les fortere, bruk mer tid på litteraturen, slutt å låne så mange bøker på en gang!" 

Her sitter jeg ute i vårkulda og leser Haruki Murakamis mesterverk, godt innpakket med en stor ullgenser og jakke over og en varm hund på toppen!