Fra diktet BUSKEN av Sigitas Parulskis i boken Marmorhunden.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
-
Jeg grubliserte ofte på å gifte meg i denne tiden. Det var vondt å slite alene, og det var slett ikke mangel på friera. Men nei, jeg hadde... -
Bildekilde. Ti små negergutter skulle ta seg fri, en satte i halsen, så ble det bare ni. Ni små negergutter sov over all måte,... -
Bildekilde: Bokelskere.no Kanskje hun ikke kjenner meg igjen. Hennes daglige gjest. Men annet er vel ikke å vente. Det er så mange a...
Du leser mye dikt for tiden? Sigitas Parulskis har jeg ikke hørt om før, jeg ble nysgjerrig på hvordan dette diktet er videre.
SvarSlettEtter en lengre pause fra lyrikken fant jeg hungeren igjen og har lest tre uleste bøker fra hyllen rett etter hverandre :-) Nå er jeg 'mett' igjen, hehe. Jeg og diktlesningen er av og på. Jeg skriver av og publiserer hele diktet til deg i et innlegg, jeg :-) Det er ikke så langt så null problem.
SlettJeg liker ikke Sigitas Parulskis. I boken jeg har står det om forfatteren at han er: "en av Litauens mest anerkjente og prisbelønte samtidsforfattere." Jeg må ha helt elendig smak på lyrikk for jeg kunne ikke fordra diktene hans, jeg. Jeg forstår ikke bæret av de. Når det er sagt var det en setning her og der som falt i smak (som bildet over) men helheten: nei, Sigitas Parulskis liker jeg ikke.