Fordi jeg er enig i at dikt på engelsk kan være vanskelige.
Da vi møttes av Ren Powell, gjendiktet av Eirik Loden
Det var oktober
Jeg husket det fordi det er den første
måneden med tosifret tall
og bjørkene begynner å felle blader
og de tynne tennene på riven klimprer
som bluegrass-musikk
Det var søndag
Jeg husker det fordi vinden
hadde blåst i øret mitt hele formiddagen
og larmen av kirkeklokker hadde skrapt kanalen naken
Og den myke ettermiddagen runget av den dype
brummingen av ordene dine
Historien din var krydder og metaller jeg ikke kjente til
Historien din vandret lik årene på håndbaken din
da du klemte underarmen min for å understreke noe
eller be om hjelp. Vet du, jeg stålsatte meg for å tåle det
- om-modellert av mønsteret i dine fingeravtrykk
spiraler som for all tid snor seg utover?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
-
Jeg grubliserte ofte på å gifte meg i denne tiden. Det var vondt å slite alene, og det var slett ikke mangel på friera. Men nei, jeg hadde... -
Bildekilde. Ti små negergutter skulle ta seg fri, en satte i halsen, så ble det bare ni. Ni små negergutter sov over all måte,... -
Bildekilde: Bokelskere.no Kanskje hun ikke kjenner meg igjen. Hennes daglige gjest. Men annet er vel ikke å vente. Det er så mange a...
Så flott. Tusen takk. Og når jeg ser den norske gjendiktingen virker det så enkelt. Ja, det er slik det er. Men sånn var det ikke da jeg lest det på søndag. Når jeg leser det, får jeg samme stemningen i meg som når jeg hører Eva Cassidys versjon av Autumn Leaves. Det var den sangen hun sang da jeg første gang fikk vite om hennes eksistens. Og nå lever hun ikke lenger. For noen år siden begynte jeg å mislike høsten. Ble så utrolig trist av den. Men det har snudd. Finner nå så mye fint med høsten. Roligere. Nå i denne tiden er det så utrolig mye mas. Ikke at jeg maser. Men alle rundt meg. Alt skal skje på en gang. Istedenfor å nyte den fine tida som kommer med alt lyset flyr folk bena av seg for alt mulig. Og snart kommer sommeren og all klagingen på været. Håper du fortsetter med å legge ut dikt. Det er så mye fint en ikke vet eksisterer. Og dette diktet var et av dem.
SvarSlettSå fin kommentar, selv takk! Jeg hadde akkurat som deg da jeg leste det på engelsk første gangen: jeg syntes det var fint men det var noen ord som jeg ikke kunne som ødela helheten.. Da jeg leste den norske oversettelen på siden etter var det så enkelt og fint. Er det ikke rart! Jeg blir trist og stressa om sommeren. Høsten er faktisk favoritt årstiden min, jeg synes det er så fine farger og luften er så frisk. Våren og sommeren holder jeg ut så godt jeg kan men jeg er enig i deg at folk maser mye. Også synes jeg folk skryter så mye: de har grillet, de har vært i syden, de er så brune de har gjort ditt og datt og jeg føler meg som verdens største taper som sitter på en benk i sola og leser fordi jeg ikke har veranda, og er fornøyd med å bare gjøre det..
SlettJeg kommer helt sikkert til å legge ut flere dikt :-) Fint du liker dem.
Jeg må bare si meg enig med Tone i at du må fortsette å legge ut dikt - det gir et fantastisk vindu mot en poesi vi ellers hører lite om.
SlettJeg er født om høsten, og har alltid likt den årstiden - og har alltid vanskelig får å sette meg inn i andres perspektiv når de sier de er lei av været og mørketiden :)
Godt vi er flere som setter pris på høsten :-) Flere dikt kommer det helt garantert å bli! Supert at det slår an! :-)
Slett