JOTNENS HJEMKOMST AV ANDREAS BULL-HANSEN

"Thy var vargjotun for ’guddomellig’"

 
Jotnens hjemkomst er den første boken i en trilogi som jeg er anbefalt av S E, samme mann som anbefalte meg trilogien om Arn (lest) og Brobygger-serien av Jan Guillou (ikke lest enda) med flere. I Jotnens hjemkomst blir vi kjent med hovedpersonen Tyrar, en muslimsk krigsflykning fra republikken Tsjetsjenia i Russland. Han husker ingenting fra fortiden sin i Tsjetsjenia bortsett da de fant ham i ruiner etter en skolebygning med et gammelt avlangt sår på låret. Hvordan han endte der aner han ikke.

Året er 2042 (!),  det er krig i Oslo mellom islamistene i forstedene, mellom pollakker og  russere, mellom sunniene og sjiaene . Tyrar jobber som overbetjent og er jævlig god i jobben sin. Ikke bare er han intelligent: han er også iskald; tiden har forandret seg og politiet har lov til å torturere, avlytte telefoner, bestikke og true- alt er lov. Og Tyrar er god. De få timene han ikke er på jobb er han sammen med kona, sønnen og bikkjene. Så begynner det raskt, du får en liten deilig følelse av familieliv før noe hender. Selv om alle i politiet lever under falsk navn og har hemmelig bosted innhenter jobben privatlivet til Tyrar. Han har vært med på å fanget og dømt en mafiaboss til døden og nå har mafiaen kidnappet familien hans i håp om at politiet løslater sønnen til mafiabossen som sitter fengslet. Dessverre overgir poliet aldri fanger, de kan ikke vise svakhet ovenfor så hard kriminalitet. Noe Tyrar er enig i og har mer erfaring med enn han selv er klar over, dessverre denne gangen er det han som står på den andre siden. Samtidig i en annen verden kriges det også jevnlig men der finner vi ikke russere, polakker, islamister, sunnier og sjiaer; i Åsgard kriger æser mot vaner og jotner. Einhjerjene har mange fiender, de har jotner i nord og sør, og vanene holder på å bryte freden. Snart må Odin tilkalle sin høyre hånd: æsenes krigsfører, krigsguden Tyr Ar. I tillegg går alle og forventer ragnarok, ragnarok som guden Odin har fått sett da han ofret øyet for visdom og fremtidsvisjonen. 

Pirk: Hansen har det med å gjenta seg, det er slitsomt. Boka er også lettlest på den måten at setningene er veldg korte, det blir hakkete, det er også slitsomt. Tyrar, hovedpersonen er også ’treig i pappen’, han nekter å godta minner som kommer tilbake til ham som sannheter før noen virkelig mater han fakta med gaffel og kniv. Til og med da er han skeptisk. Det leseren har godtatt som et faktum for lenge siden sliter Tyrar fortsatt med å tro på.

Fint: I tillegg til repitisjon av ting jeg allerede kunne fra da jeg satt på skolebenken har jeg også lært mye nytt om norrøn mytologi; jeg liker det! Underveis i lesningen fikk jeg assosiasjoner til American Gods av Neil Gaiman, også der dukker det opp guder fra Åsgard men hvilke guder er det ikke som dukker opp i American gods egentlig, der ble virkelig ingen skapninger utelatt. Så har vi Tolkien, det er såå kjekt å se hvor han har funnet MYE av inspirasjonen sin fra, det er nesten så jeg blir skuffet over hvor lite av det som virkelig kommer fra han. Det er ikke bare Tolkien som har tatt inspirasjon fra de norrøne fortellingene, også Andreas Bull-Hansen har funnet inspirasjon hos Tolkien: Tyr Ar og væpneren hans Bure er som Frodo og Samvis Den Gode bare mer macho og kyndige i naturen ; den ene varter opp den ene og hjelper han å bære den tunge børen ved å være kompis, medkriger og kokk. Kjærlighet. Andreas Bull-Hansen overrasker med å gjøre slikt mot hovedpersonen som man ikke forventer at en forfatter klarer å gjøre mot helten sin! Respekt.

Negativt:

• Boka har ikke innholdsfortegnelse!
• Mangler kart over Jotunheimen
• Kunne vært 80-100 sider kortere

Positivt:

• Kart over Åsgard på innsiden.
• Jeg er forelsket i Loke
• Norrøne fortellinger og historie: interresant!
• Det er så norskt!
• Staute vikingmenn med helt sikkert  passe stor tiss