"Thy var vargjotun for ’guddomellig’"
Jotnens hjemkomst er den første boken i en trilogi som jeg er anbefalt av S E, samme mann som anbefalte meg trilogien om Arn (lest) og Brobygger-serien av Jan Guillou (ikke lest enda) med flere. I Jotnens hjemkomst blir vi kjent med hovedpersonen Tyrar, en muslimsk krigsflykning fra republikken Tsjetsjenia i Russland. Han husker ingenting fra fortiden sin i Tsjetsjenia bortsett da de fant ham i ruiner etter en skolebygning med et gammelt avlangt sår på låret. Hvordan han endte der aner han ikke.
Året er 2042 (!), det er krig i Oslo mellom islamistene i forstedene, mellom pollakker og russere, mellom sunniene og sjiaene . Tyrar jobber som overbetjent og er jævlig god i jobben sin. Ikke bare er han intelligent: han er også iskald; tiden har forandret seg og politiet har lov til å torturere, avlytte telefoner, bestikke og true- alt er lov. Og Tyrar er god. De få timene han ikke er på jobb er han sammen med kona, sønnen og bikkjene. Så begynner det raskt, du får en liten deilig følelse av familieliv før noe hender. Selv om alle i politiet lever under falsk navn og har hemmelig bosted innhenter jobben privatlivet til Tyrar. Han har vært med på å fanget og dømt en mafiaboss til døden og nå har mafiaen kidnappet familien hans i håp om at politiet løslater sønnen til mafiabossen som sitter fengslet. Dessverre overgir poliet aldri fanger, de kan ikke vise svakhet ovenfor så hard kriminalitet. Noe Tyrar er enig i og har mer erfaring med enn han selv er klar over, dessverre denne gangen er det han som står på den andre siden. Samtidig i en annen verden kriges det også jevnlig men der finner vi ikke russere, polakker, islamister, sunnier og sjiaer; i Åsgard kriger æser mot vaner og jotner. Einhjerjene har mange fiender, de har jotner i nord og sør, og vanene holder på å bryte freden. Snart må Odin tilkalle sin høyre hånd: æsenes krigsfører, krigsguden Tyr Ar. I tillegg går alle og forventer ragnarok, ragnarok som guden Odin har fått sett da han ofret øyet for visdom og fremtidsvisjonen.
Pirk:
Hansen har det med å gjenta seg, det er slitsomt. Boka er også lettlest på den
måten at setningene er veldg korte, det blir hakkete, det er også slitsomt. Tyrar,
hovedpersonen er også ’treig i pappen’, han nekter å godta minner som kommer
tilbake til ham som sannheter før noen virkelig mater han fakta med gaffel og
kniv. Til og med da er han skeptisk. Det leseren har godtatt som et faktum for
lenge siden sliter Tyrar fortsatt med å tro på.
Fint: I tillegg til repitisjon av ting jeg
allerede kunne fra da jeg satt på skolebenken har jeg også lært mye nytt om
norrøn mytologi; jeg liker det! Underveis i lesningen fikk jeg assosiasjoner
til American Gods av Neil Gaiman,
også der dukker det opp guder fra Åsgard men hvilke guder er det ikke som
dukker opp i American gods egentlig, der ble virkelig ingen skapninger utelatt.
Så har vi Tolkien, det er såå kjekt å
se hvor han har funnet MYE av inspirasjonen sin fra, det er nesten så jeg blir skuffet over hvor
lite av det som virkelig kommer fra han. Det er ikke bare Tolkien som har tatt inspirasjon
fra de norrøne fortellingene, også Andreas Bull-Hansen har funnet inspirasjon
hos Tolkien: Tyr Ar og væpneren hans Bure er som Frodo og Samvis Den Gode bare
mer macho og kyndige i naturen ; den ene varter opp den ene og hjelper han å
bære den tunge børen ved å være kompis, medkriger og kokk. Kjærlighet. Andreas
Bull-Hansen overrasker med å gjøre slikt mot hovedpersonen som man ikke
forventer at en forfatter klarer å gjøre mot helten sin! Respekt.
Negativt:
- Boka har ikke innholdsfortegnelse!
- Mangler kart over Jotunheimen
- Kunne vært 80-100 sider kortere
Positivt:
- Kart over Åsgard på innsiden.
- Jeg er forelsket i Loke
- Norrøne fortellinger og historie: interresant!
- Det er så norskt!
- Staute vikingmenn med helt sikkert passe stor tiss
Herregud, jeg koblet faktisk ikke Tolkien referansen i det hele tatt, jeg vet jammen ikke hva det sier om meg men :S
SvarSlettJeg likte boka, enda mer fordi den er norsk, men den er tung, så jeg har enda ikke klart å begynne på toern fordi jeg måtte ha en pause. Men de to neste skal definitivt leses de også!
Forstår hva du mener når du skriver den er tung. Den er tung på en slik rar måte; språket er lett og de aller fleste setningene korte men han beskriver mye landskap, det er en del navn og historie å holde styr på (men det gikk bra for han gjentar seg). Jeg skal begynne på toeren ganske raskt, må på biblioteket og låne og levere først. Gleder meg til å begynne på den.
Slett"Staute vikingmenn med helt sikkert passe stor tiss" = <3
SvarSlettHihi hi hi! Kniser.
SlettÅ, det er morsomt at du elsker en bok som jeg virkelig ikke likte! Mmm... sånn skal bøkenes verden være. God sommer!
SvarSlettHaha ja. Typisk meg å gå mot strømmen!
Slettjævla jødebok
SvarSlett