STJERNENE SKINNER FORDI DE ER FULLE AV HEMMELIGHETER.
- Side 757.
Shantaram er en bestselger verden over og er oversatt til 20 språk. Filmrettighetene er kjøpt, i følge IMDB er filmen under utvikling og det har den vært i en tid nå. Det går rykter om Johnny Depp som produsent.
Shantaram lå helt
øverst i huskelisten min, også kjent som leselisten min på hjemmesiden til biblioteket; det er grunnen til at Shantaram er med i listen over lesemål 2014.
Hovedpersonen vår har rømt fra fengsel i Australia og er landets mest ettersøkte mann. Han satt i fengsel for flere tåpelige bankran, han er en tidligere heroinmisbruker. I fengsel blir han heftig torturert av fangevaktene og han holder det ikke ut. Han rømmer hit og dit men ender opp i India og i stedet for å bevege seg videre som han bruker etter en tid blir han der; han forelsker seg hodestups i byen Bombay, han beskriver byen som en
henne og sier han elsker henne, han er hjemme. Det er Bombay men så er det også en annen kvinne med navnet
Karla, navnet nevnes tidlig i hans tilbakeblikk, du gjøres oppmerksom på navnet, du venter det, ser etter det.
To observasjoner gjorde jeg meg før hundre sider er gått. Oversettelsen til norsk er rar og vår hovedperson som har funnet seg et falskt navn, Lindsay, er en dårlig mann. Det føles motstridende, på den ene siden er han en varm, hjelpsom, omtenksom mann som behandler mennesker med respekt; på en den andre siden er han er kriminell som selger dop, er voldelig, har reist fra datteren sin og lyver.
Det første kapitelet er på trettini sider, jeg er ikke spesielt glad i lange kapitler, jeg er glad i lange bøker men kapitlene foretrekker jeg korte. Solar av Ian Mc Ewan har ikke kapitel i det hele tatt!
Lindsay er gift, han har en datter og nå har han mistet livet til dop, kriminalitet, fengsel og flukt. Han er miserabel og lever dag for dag. Den første dagen i Bombay møter han en guide, Prabaker, min favorittkarakter. Han har verdens største smil og de morsomste kommentarene. I flere uker viser Prabaker Lindsay rundt i Bombay, han viser ham de mørke og fine sidene av verdens mest levende by. Men Shamtaram føles ikke levende, det føles falskt, alt er så scenesatt, både samtaler og kulisser. Det føles ikke ekte. Hans forelskelse for Karla er klisjefylt og det eneste som kanskje føles ekte er hans kjærlighet til byen. Den tror jeg på. Historien virker ikke troverdig og det til tross for at den er basert på virkeligheten.
Prabaker lærer Lindsay språk og skikk. Lindsay er lærevillig og blender raskt inn i Bombays byliv.
Forfatteren prøver å bevge meg, røre meg, gi meg et sterkt inntrykk jeg vil huske lenge. Det går ikke, jeg er ikke rørt, jeg gråter ikke tårer over boksidene. Den varme humoren faller jeg for da, den er fin. Shantaram tar oss med over hele India, den tar oss med i den indiske, fattige landsbyen og den tar oss til Afghanistan. Det er for mange sider som skulle vært kuttet, det blir for langt, det blir for kjedelig. 3 ganger måtte jeg forlenge lånet på biblioteket. Bøker som Balansekunst, Tusen strålende soler og Drageløperen gjør det Shantaram ikke får til, de rører meg og de husker jeg. Den varme humoren, den skal jeg huske da, den er god.
 |
| Fosterkattene mine akkurat nå. |
Shantaram av Gregory David Roberts
Oversatt av John Erik Frydenlund
ISBN 9788275472876
909 sider
Forlaget Press
Kilde: Lånt på biblioteket
ETGAR KERET. En stor favoritt. Han er fra Israel og han er kul.
