Søv du igjen   kva er gale   

Ikkje noko er gale   det er inga sol   

det er årstida   

eg ville latt deg sove lenger   

men eg såg deg   

i ein reveprosesjon   

når eg låg her   

revane framførte   

eit slags ritual   

rimfrosten på marka   

dei pusta og laga   

sirklar med potane   

jordsmonnet   

eg trur det var ein som skulle dø   

dei andre skulle be om   

nye porselensauge    

Fra side 33 i diktboka Systrer kan bli like gamle av Juliane Rui.

ser du, eg er ei vanleg jente 

huda mi har sprokke på hendene

eg har små hår på fingrane   

og over leppa og nesten   

overalt på kroppen  

dropar fell frå rekkverket   

når eg kjem borti 

elva skil seg kring støvlane   

eg har øvd meg på ei grashoppe   

og på graset   

når det surklar om våren   

først lyd   så stille   

viss det er nokon der 

Fra side 20 i diktboka Systrer kan bli like gamle av Juliane Rui

SYSTRE KAN BLI LIKE GAMLE - JULIANE RUI SIN ANDRE OG NYESTE DIKTSAMLING

Juliane er en norsk forfatter som har gitt ut to diktsamlinger. Jeg har lest begge. Jeg synes hun er flink. Hun skriver på nynorsk. Det er fint. Som i debuten er det mange dyr. Jeg er glad i dyr. Dyrene er ville denne gangen også, ingen husdyr hvis du ser bort fra katten i begynnelsen av boken. Det handler om barndom. Men denne gangen er vi mer ute enn inne i hus. Diktsamlingen leste jeg som pause fra Johan Falkberget. Julie Rui beskriver drømmer hun har om ville dyr som gjør menneskelige handlinger; det føles kjent og nært; en gang drømte jeg om en isbjørn som ringte på dørklokka med kloen sin. Kloen var svart. Det var ekkelt; han ville inn; han dyttet på den halvråtne hvite, gamle inngangsdøren som ville så gjerne gi etter for presset. Det tunge presset. I vinduskarmene lå det døde, tørre fluer.

Forfatteren. Det beste og eneste bilde
jeg finner. Bildekilde.

Ekkelt. Noen av det verste jeg vet er å tråkke på tørre, sprø, døde fluer når jeg går barfot.
Jeg leser ikke dikt riktig, jeg forstår kanskje ikke alt jeg skal forstå. Det får meg til å føle meg som en anarkist når jeg leser det likevel.

Jeg vil gjerne lese flere bøker av Juliane Rui om hun utgir mer. Hun har ingen hjemmeside så jeg vet ikke hvordan jeg kan følge med på henne. Biblioteket sender meg i det minste en automatisk e-post om de får inn noe nytt med navnet hennes. Ikke er hun på Instagram eller FB heller. Skulle tro hun bor i steinalderen.



Systre kan bli like gamle av Juliane Rui
2012 Det Norge Samlaget
60 Sider
ISBN 978-82-521-7987-3
Norge
Dikt
Kilde: lånt på biblioteket

Her er et bilde av Kylie Jenner. Hun er det lettere
å finne bilder av. Jeg digger stilen hennes.

BØR BØRSON JR. AV JOHAN FALKBERGET - TRAGIKOMISK

Jeg skannet fremsiden. 

«Æ meine du e spænna gæln, Ida!» sa han. «Kos du færåt?» 

 Nei, nå glemte han seg og snakket simpelt trondhjemsk igjen. Heretter skulle det være slutt. Fra denne stund ville han utelukkende tale storing. «Tillater meg herved at tilspørre Dem hvorlunde Demses oppfører Dem?» sa han og hjalp Ida ut.

Fra side 316.

Jeg har arvet en bok med tre romaner i seg av Johan Falkberget. Den første i den, Eli Sjursdotter, har jeg lest. Nummer to er Bør Børson Jr. og den har jeg også lest. Hadde det ikke vært for at jeg arvet disse bøkene vet jeg ikke om jeg noen gang hadde lest Falkberget. Det til tross at han er en av Norges mest kjente forfatter og politiker (arbeiderpartiet).


I følge Wikipedia er det en bok til om Bør Børson før denne, den heter Bør Børson - Olderdalens største sønn og den kom ut i 1920 akkurat som Bør Børson Jr. Jeg finner den ikke på noe bibliotek i landet, så å låne den der kan jeg ikke. Den er heller ikke på nettsiden til Det Nasjonale Biblioteket. Ei heller på noen antikvitetsbutikker på nett, Finn.no eller noe lignende. Kronologislave som jeg er vil jeg jo gjerne lese den. Det er i tillegg en tredje bok om Bør Børson, også det oppdaget jeg takket være Wikipedia. Den er lettere å få lånt eller å få tak i, heldigvis. Jeg håper å kunne lese den i 2016. Den heter Den nye Bør Børson jr. og kom ut i 1927.

Romanen Bør Børson Jr er til tross for at jeg aldri hadde hørt om den (!) før den ble arvet kjempe kjent. Det er blitt både en film og den settes stadig opp på teater rundt om i landet.

Forfatteren. Bildekilde.

Bør Børson er en ung mann som skal til å åpne en «detaljforretning» på bygda der han bor. Han drømmer om å bli ustyrtelig rik og eie hele Olderdalen der han bor. Han er glad i unge damer og er ubesluttsom med hvem han faktisk er forelsket i. Først er det Josefine. Senere noen andre. Bør er en korttenkt herremann. Han er også ganske tåpelig. Han dummer seg ut og roter seg opp i hysterisk morsomme situasjoner. Falkberget får meg til å le høyt med Bør Børson. Det skjer mange spennende hendelser og det er få sider mellom dramaet som finner sted i bygda Otterdalen. I karakteren Ole Elveplass har Bør funnet seg en plageånd som det ikke skal bli så enkelt å bli kvitt. Ole er en fattig mann med barn og kone som sulter. Han vet å utnytte seg av naive Bør Børson! Men Bør Børson har flaks i uhellene! Han er ikke så enkel å ramme som en skulle tro. Bak ryggen hans gjør de narr av ham og det er ondskapsfullt. Men det er ikke bare gøy; jeg blir også frustrert og vil rive meg i håret.

Jeg ble faktisk fortvilet når jeg leste, Bør er så tåpelig, jeg klarer ikke å synes det er bare gøy alt i sammen. Jeg blir også lei meg. Jeg får assosiasjoner til serien om Elling. Da jeg leste bøkene om Elling føltes det som tortur. Jeg er nemlig så redd for å bli en slik karakter som Bør og Elling. Det de har til felles er jo at de ikke vet det selv. At de er tåpelige og blir gjort narr av!

Jeg skulle ønske romanen Bør Børson Jr. var morsommere. Den er ganske morsom, men med denne herlige hovedpersonen er det så mye mer Falkberget kunne stelt i stand. Det er ingen grenser for hva slags morskap og hendelser som kunne skjedd. Aller slags hysteriske episoder er troverdige med Børson.
Det er vel en slags lærepenge i denne romanen. De rike blir fremstilt som tåpelige og falske. De hardtarbeidende som ærlige?

Selv om Bør Børson Jr. ikke er like vanskelig å lese som Eli Sjursdotter er det gamle språket til Johan Falkberget fortsatt utfordrende. Den her typen humoristisk og useriøs (ikke i vond forstand) litteratur er ikke meg. Men en så kjent roman som dette er jeg glad for å ha lest.

Har du lest noe av Falkberget, eller planlegger å gjøre det?
Arver du bøker, leser du dem?

Eli Sjursdotter; Bør Børson jr; Den fjerde nattevakt av Johan Falkberget

H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) 1985
Orginalt utgitt for første gang i 1920
ISBN 82-03-11034-7 (komplett)
648 Sider (3 romaner i 1)
Norge
Roman
Serie
Kilde: Min egen, arvet

Mamma sendte meg en mms. De var i hyttehuset sitt.
Stakkars hunden. Kurven er jo for liten. 

FUGL AV LISA AISATO - HELT NYDELIG

Jeg hadde egentlig lagt meg, men naboen vegg i vegg har fest. Jeg venter på at de skal dra ut på byen så jeg får noen timer søvn. Jeg kjenner jeg ikke kan bo her mer. Pga av kvaliteten på leilighet, som at dusjen min er på kjøkkenet bak en skyvedør, at varm vannsbeholderen er på størrelse med en ballong, og at etter å ha tatt oppvasken er det ikke nok vann igjen til å dusje, at det er så lytt, at det er midt i byen . . . mamma har en hund som er er nervøs og vakthund,; han bjeffer hele tiden og kan ikke være alene hjemme uten å bjeffe non stop. Nå har de fått en skriftlig klage. For at ikke hunden skal bli omplassert må jeg ta han. Jeg vil ikke ha hund fast, jeg vil ikke ha det ansvaret, jeg har mer enn nok å tenke på fra før. Men jeg har ikke noe valg, føles det som. Jeg må finne et sted å bo der jeg kan ha hund, som jeg har råd til og som han kan være hjemme alene mens jeg er på jobb og bare kan bjeffe uten å være til bry . . . Livet er ganske kjipt for tiden og jeg er ganske håpløs. Men jeg tror og vet det blir bedre. Jeg må bare ta en ting om gangen og ikke sette så høye mål. Når livet går en i mot er bøker som Fugl av Lisa Aisato gull verdt!

Fugl er en barnebok. Jeg leste om boken for første gang her. Nå har jeg ikke bare lest denne men alle de fire Lisa har skrevet og illustrert selv. Hun har illustrert for mange andre forfattere også, men blant annet denne har hun også skrevet.

Jeg har hørt og lest så mye positivt om denne boken. Forventningene var skyhøye. Og de ble ikke skuffet! Lisa har en helt egen måte å illustrere på, hvert bilde hun lager er som et kunstverk alene som du kan henge opp på veggen. Jenta som er hovedpersonen i denne barneboka er tegnet, malt med så kult hår. De ligner på dreads. Jenta ønsker å være en fugl. Det er en melankolsk stemning i boken. Hun vil bli en fugl og fly vekk. Fra hva? spør jeg meg selv om. Hun bor hos bestefaren sin. Jeg ble redd han er en pedofil eller voldelig. Men måten han er fremstilt på tyder ikke på at han er noe annet enn snill og kjærlig. Men jenta drømmer altså om å bli en fugl å fly vekk. Dette er jo typisk når du begynner å bli tenåring. Du vil ut og utforske verden. Kanskje er du ikke så komfortabel i kroppen din som begynner å få kroppshår og lukter vondere og vondere når du trener. Kanskje vil du ikke være en gutt, men jente. Eller omvendt. Kanskje vil du være en fugl. Jeg husker så godt tiden da jeg var tenåring. Jeg følte meg annerledes (og var det). Jeg hørt på hip hop og svart, norsk metal (fortsatt). Jeg hørte på nirvana (og gjør det enda). Jeg så sære filmer og jeg festet med de som var litt eldre enn meg for de hadde jeg mer å snakke om med. Jeg leste alt jeg kom over i hyllene hjemme og på biblioteket. Og jeg gikk og gikk og gikk turer med hunden min Tuppin i skogen. Jeg var vel ikke så ulik jenta i boken, jeg følte meg som noe annet enn jeg var, følte ikke kropp eller stemme stemte med det speilet fortalte meg. Med tiden godtok jeg at jeg ikke så ut som en barbiedukke og heller ikke ble bedre i håndball. Jeg følte jeg ikke var flink til noe, alle andre hadde et talent. Som voksen, eller ung voksen da (25 år, både barnslig og moden for alderen) har jeg oppdaget at jeg er så flink til mye. Noen av drømmene mine har gått i oppfyllelse: jeg bor ikke hjemme mer, jeg er ikke like sjenert lengre, jeg er mer selvsikker (men samtidig ikke på noen områder), jeg har vært på festivaler og drar jevnlig på konserter, jeg hjelper dyr. Slike folk syntes jeg var så kule og nå har jeg blitt en sånn kul person.
Men jeg ser fortsatt ikke ut som en rocka barbie, jeg spiller fortsatt ikke noe instrument, har fortsatt ikke førerkort og vet fortsatt ikke hva jeg skal gjøre med meg selv. Jenta i boka fikk også en drøm i oppfyllelse. Hun ble en fugl. Og hjemme sitter bestefaren og venter på at hun skal fly hjem igjen med de andre fuglene når årstiden for det nærmer seg.

En trist, nydelig og vakker barnebok. Et kunstverk! Jeg har fått både mamma og søsteren min til å lese barnebøkene, de er så glade i å male og tegne. De også liker dem.



Fugl av Lisa Aisato
Gyldendal Norsk Forlag AS 2013
ISBN 978-82-05-44415-7
Barnebok
Kilde: lånt på biblioteket

Forfatteren. Bildekilde.

MINE TO OLDEMØDRE AV LISA AISATO - EN NYDELIG BARNEBOK

Jeg leser barnebøker først og fremst for bildene. Så historiene. Jeg er 25 år og har jo ikke født noen barn og skal heller aldri gjøre det. Dette har jeg visst og sagt siden jeg var åtte år og dette står jeg ved enda. Likevel leser jeg barnebøker. Aller mest for at det er lette lesekryss. 5 minutter i lesekroken og vips en bok til lest. Juks og bedrag. Men alt telles. Også barnebøker. Men Lisa leser jeg ikke fordi det er lette kryss. Hun leser jeg fordi hun er FANTASTISK!

Jeg bestemte meg å lese Fugl av Lisa for første gang etter å ha lest dette blogginnlegget hos Pippaloppa. Jeg tror ikke hun heter det egentlig, altså. Med tiden har bare flere og flere skrevet om Lisa sine barnebøker som hun tegner og skriver selv. Så da begynte jeg å lese den første og har arbeidet meg fremover. Nå har jeg lest alle de fire hun har skrevet og tegnet selv. Alle er de vanvittig gode. Jeg tror Lisa vant en bokbloggpris også?

Det er nydelige, rørende, varme bilder i Mine to oldemødre. De er fantasifulle og vakre. Historien er kjempe fin. "Sakte ble jeg større og det var som om oldemor ble mindre," og på bildet er sengen til oldemor tegne på hele to sider, mens oldemor er pakket inn i puter og dyner i hodeenden og tar bare en bitte liten del av siden. Med sigarettene sine på nattbordet. Tegningene er virkningsfulle og tydelige. Ikke så ofte jeg bruker dette ordet, men: Anbefales!

Dette bildet med tekst la Lisa ut på Instagram. Denne boken kommer ut igjen! :-D

Her er et bilde av forfatteren. Verdens søteste:

Bildekilde.

Her er et bilde av en nektarin, helt uten grunn:

Mine to oldemødre av Lisa Aisato N'jie Solberg
Gyldendal Norsk Forlag AS 2008
Barnebok
ISBN 978-82-05-38512-2
Kilde: Lånt på biblioteket
Norge

DILLER I SEPTEMBER 2015

1. Skrive i notatbøker, mange, de ligger overalt i leiligheten; det samme med penner, de er overalt. To notatbøker for de forskjellige bøkene jeg leser i, en notatbok for dillene mine, en notatbok for å holde styr på gjøremål, en notatbok for dyrene i den frivillige organisasjonen jeg arbeider for på fritiden.

2. Om det ikke er skrivebøker er det huskelapper overalt.

3. Anna sender meg sanger hun tror jeg vil like med Spotify.

4. Charles Dickens, lydbok + ebok

5. Jeg trykker liker på statusene til de jeg følger på Goodreads. Det ble en avhengiget, for jeg likte jo alt de leste og hadde lest og ville lese. Jeg spammet. Har roet ned nå. Måtte på rehab for dette.

6. Dokumentar om Astrid Lindgren som ligger ut på nett-TV på NRK.no

7. Ostesmørbrød. Æsj.

8. Jeg må lese noe av Astrid Lindgren snart.

9. Plater fra 1970 i 1001-Album du må høre før du dør

10. At Spotify ikke ville laste ned den nyeste versjonen og at jeg da fikk det til å fungere helt selv. Hurra for hjelpeforum på internett.

11. Jeg hadde vakttelefonen for den frivilige organisasjonen i 2 uker på rad.

12. Drikke First Price kaffepulver som har gått ut på dato fordi en skal ikke kaste mat.

13. Drikke bare pulverkaffe fordi kaffetrakteren min døde. Smeltet rett og slett. Den har levd et godt liv. En trofast kaffetrakter for en stor familie i hundre år forså kjøpt på loppemarked hos dem av meg for 10 kroner og brukt hardt i 3 år til.

14. Forfatteren Johan Falkberget. Leser ham i oktober også.

15. Hjemløse kattunger som vanlig. Frivillig organisasjon. Kastrer eller steriliser katten din!

16. Passe hunden Ullrikk.

17. Gå og vente på å bli innkalt til møte. I dag, i oktober kom endelig brevet i postkassten.

18. TV-serien Shamless. Den er ikke så bra da.

19. Mini TV-serien Diktaturet som ligger ute på Nrk.no

20. Sangen DLZ av TV On The Radio

21. Ta med bøker til Anna fra bokhyllen min som jeg har plukket ut selv. Hun har nå lest Jane Eyre og likte den. Nå leser hun Anna Gavalda. Eller, hun prøver å lese Anna Gavalda. Hun er ikke så enkel. De som sier Gavalda er lettvekter-litteratur tar feil.

22. Animasjonsfilmen Brave.

23. Novellesamlingen Det finnes ingenting mer livsbejaende enn å være mørkeredd av Stig Beite Løken. Jeg vil lese mer av ham.

24. Appelsinjuice

25. Pukka te som heter Detox som jeg fant på matbuttiken Spar.

26. Toro sin Jegergryte

27. Jeg vil heller være litt for kald enn litt for varm. Derfor har jeg alltid et vindu åpent.

28. Artisten Gabrielle.

29. Å vite bedre enn handlingene mine

30. Sove for lite.

31. Mobilappen til Kylie Jenner som jeg nå har avbrutt fordi jeg ble avhengig. Jeg måtte på rehab.

32. Santana med platen Abraxas

33. Platen McCartney av Paul McCartney

34. Jeg hater druer med steiner i

35. Ordet shitbra. Jeg fikk servert middag av mamma og jeg sa maten var shitbra. Det ble ikke så godt mottatt.

36. Mamma ga alle de tre døtrene sine hver sin poncho kjøpt på Glitter, 3 for 2. I love it.

37. Gule roser jeg fikk av mamma. De døde med en gang.

38. Blå falsk pels fra Kappahl med blå ny hatt til. Pelsen har jeg brukt en gang. Hatten aldri. Jeg må slutte å kjøpe klær.

39. Mine kremhvite platform Vegabond sko, fortsatt. Som jeg forresten dro på konsert med og havna inn i moshpiten fremst og nå er de ikke kremhvite lengre.

40.TV-serien Dash Dolls. Åh det er så teit. Åh, det er så bra.

41. TV-serien I Am Cait.

42. TV-serien Keeping Up With The Kardashians

43. Gråte hysterisk når jeg er nikotinfri

44. Stenge meg inne men savne folk. Litt.

45. Være håpløs.

46. Stemme grønt for første gang.

47. Ta alle bildene i hele leilgheten og hamre de opp på rekke og rad, under og over, ved siden av hverandre på en samlet vegg.

48. Se ut som en uteligger på håret.

49. Bli tjukkere

50. Ordnet meg innboforsikring for første gang.

51, Alle Toy Story-filmene.

52. Den nye sangen til Lady Gaga: Til It Happens To You 

53. Slipknot

54. Kvelertak

55. Norske diktsamlinger

56. Hostesaft

57. Sigaretter (og selvhat)

58. Paracet

59. The Maze Runner, bok 1 på lydbok med Audible på mobilen. Jeg synes ikke den er bra.

60. TV-serien American Horro Story

61. Plata Feel The Misery av My Dying Bride

62, Når jeg er tykk er jeg aldri forberedt. Da jeg var tynn var jeg alltid forberedt. Som tykk er jeg alltid utilpass, uggen. Men glad. Som tynn er jeg i kort tid lykkelig, men mest kvalm og alltid nervøs.

Dansetrinn

Diktet Dansetrinn av Arne Hugo Stølan, fra boken Dansefeber (2010).

Fra parkeringsplassen
med utsikt over de lettskrånede åkrene
som omkranset hele innsjøen og gjorde den til
et stort blått rede
fortsatte jeg gjennom alleen med bjørketrærne
opp trappa og inn
i kirkerommet
der jeg allerede før jeg så den
merket Kristusskikkelsen
på det enorme korset under steinarkadene i taket,
en massiv treskulptur i halv flyvestilling
over en fraværende menighet
Og jeg tenkte på andre som hadde sittet og sett opp
på denne suverene installasjonen
gjennom skiftende tider
da jeg ble oppmerksom på lyden
av rasende dansetrinn
eller hurtig blading i ei stor bok
En småfugl hadde gått til angrep på rosevinduet
med en gjenkjennelig heftighet
som mildnet etter hvert
og med stadig lengre pauser
for etter noen minutter eller timer
å løse seg opp i den langsomme skumringa 

Fra side 19. 

DANSEFEBER AV ARNE HUGO STØLAN - EN DIKTSAMLING

Soundtrack: Sangen Behind Blue Eyes av The Who.

Bildekilde.

Denne diktsamlingen kjøpte jeg hos Norli da de hadde posesalg. Jeg hadde aldri hørt om forfatter eller bok; boka ble plukket ut fra kriteriene DIKTSAMLING - FIN TITTEL - KULT OMSLAG. Jeg er glad den ble kjøpt for jeg synes den er veldig bra.

Før jeg begynte å lese lurte jeg på om jeg og forfatter Arne Hugo har noe til felles. Jeg tipper vi ikke har det. I det hele tatt.

Det sies det selges vanvittig lite norsk lyrikk i Norge. Jeg skal fortsette å kjøpe dikt på posesalg, vanlig salg, loppiser eller til full pris om det er en bok jeg virkelig ønsker meg; jeg vil støtte opp, jeg vil støtte opp poesien fordi det er lette bokkryss, fordi jo mer jeg leser av det jo mer liker jeg det, fordi alt for få skriver om og bryr seg om lyrikken. Alle leser de romaner, eller det er faktisk ikke sant; norske bokbloggere leser veldig variert; de leser biografier, gamle klassikere, noveller, essays, drama. Men diktsamlinger? De blir det vel minst skrevet om. Karen skriver nydelige dikt på nynorsk som hun legger ut hver fredag. Om hun gir ut bok skal jeg kjøpe den, Kathleen deltar med en tekst i boka Evig Barnefri, jeg kjøpte den, jeg er hennes største fan og har vært det fra begynnelsen og når hun gir ut sin første roman skal jeg også kjøpe den og jeg skal beholde den som jeg gjør med alle favoritt forfatterne mine, alle de andre bøkene selger eller gir jeg bort, eller de støver ned helt til jeg ikke gidder å sitte på de mer og gir de til bruktbutikker selv om jeg vet at bruktbutikker kaster kassevis med bøker når det blir for fult i butikken, fordi folk kjøper mer enn de leser tross alt. Etter å ha arbeidet på en klesbutikk er jeg så himla lei av kjøpepresset hele tiden, jeg er så jævla dritt lei av alt jeg tror jeg trenger hele forbanna tiden. En ting jeg har ønsket meg i flere år er en Blueray-spiller men hva faen skal jeg med en sånn, å se film med vanlig kvalitet er da mer enn bra nok.

Forfatteren Arne Hugo Stølan. Bildekilde.

Dansefeber har en så fin fremside. Virkelig et kunstverk. Jo mer jeg ser på den jo mer betatt og
fengslet blir jeg. Arne Hugo har funnet dansen; formasjonene; rytmen i det rundt seg om det så er naturen, minner fra barndommen, samtaler, kjærlighetsforhold. Det er ganske vakkert gjort. Lengre ut jeg kom i boka jo vanskeligere ble det. Jeg er imponert over denne samlingen; jeg hadde ikke forventet noe så bra da jeg begynte å lese; det bare beviser nok en gang hvor stor en fordel det er å ikke ha forventninger i det hele tatt; men alle vet at det er umulig å bestemme seg for å ha forventninger eller ikke, forventninger bestemmer over seg selv, det kan ikke noe for det.

Jeg leser gjerne mer av Arne Hugo Stølan. Han har gitt ut masse. De er puttet i leselisten min.


Dansefeber av Arne Hugo Stølan
Cappelen Damm AS 2010
1. utgave, 1. opplag
ISBN 978-82-02-33648-6
57 Sider
Kilde: min egen, kjøpt selv
Dikt

EN SMAKEBIT PÅ EN SØNDAG #29 A TALE OF TWO CITIES AV CHARLES DICKENS

I år har jeg lest A Tale of Two Cities av Dickens på nytt, forrige gang på norsk, denne gangen på engelsk. 100 % forbedring skal jeg fortelle dere. Jeg har gitt dere en smakebit på denne romanen før, men ikke på engelsk, og ikke denne:

When they took a young man into Tellson's London house, they hid him somewhere till he was old. They kept him in a dark place, like a cheese, until he had the full Tellson flavour and blue-mould upon him. Then only was he permitted to be seen, spectaculary poring over large books, and casting his breeches and gaiters into the general weight of the establishment. 

Fra side 34.



Har du lest Dickens? Hva har du lest, hva skal du lese av ham?

Jeg har også en 

MUSIKKBLOGG 

OG EN 

SITATBLOGG

A TALE OF TWO CITIES - LEST TRE GANGER

Soundtrack: platen Trafalgar av Bee gees.

It was the best of time, it was the worst of times,it was the age of wisdom,it was the age of foolishness,it was the epoch of belief,it was the epoch of incredulity,it was the season of Light,it was the season of Darkness,it was the spring of hope,it was the winter of despair,

we had everything before us, we had nothing before us, we were all going direct to Heaven, we were all going direct the other way.

Fra side 3.

Jeg har lest To byer før, på norsk. Første gangen jeg bestemte meg for å lese den lånte jeg den på biblioteket men leverte den tilbake med en gang ulest da jeg fant ut at den utgaven biblioteket hadde på norsk er forkortet. Jeg satte To byer på vent noen år etter det. I fjor tok jeg saken i egne hender og søkte etter en norsk oversettelse som ikke er forkortet. Jeg trodde jeg fant en på Finn.no. En brukt gammel utgave i to deler. Så feil kunne jeg ta. Leseropplevelsen ble grusom. Jeg leste boken ferdig men følte det var noe som ikke stemte. La meg sitere meg selv:

«Jeg har lest noen romaner av Charles Dickens nå, en del. Jeg vil tørre å påstå jeg har en viss greie på språket hans. stilen hans. Jeg fant ikke mye Dickens i min norske, gamle utgave av To byer.

Den er delt opp i to bøker, tilsammen på litt over 400 sider. Den engelske utgaven er på over 500. Språket er farlig enkelt, setningene korte (er det noe Dickens ikke har er det korte setninger). Da jeg leste bøkene følte jeg det manglet noe, det var lite sjel i teksten og den føltes... forenklet. Romaen består stort sett av rene dialoger. Det føles rart; Dickens som jeg kjenner er kjent for sine lange, vakre og detaljerte skildringer av folk og by.

Det var grusomt. Skuffelsen er stor og jeg må nok en gang innrømme at livet: det er faktisk ikke enkelt. Jeg har bestemt meg for å lese To byer på engelsk. På lesebrettet. Så skal vi se. Men ikke før neste år for akkurat nå har jeg historien i vrangstrupen, jeg kan ikke tro at To byer virkelig er så dårlig, språklig og historisk.» 

Charles Dickens. Bildekilde.

Nå som jeg har lest To byer på engelsk, på nettbrett som jeg planla, kan jeg fortelle at jeg tok den norske oversettelsen på kornet. Alt jeg mistenkte stemte til hver minste detalj. Min utgave er kraftig forenklet, bearbeidet og det verste: forkortet! Jeg tok frem min norske fra bokhyllen og holdt den opp ved siden av den engelske og sammenlignet ord for ord. Resultatet er skremmende. Hele avsnitt og sider er kuttet ut av den norske. Blasfemi! Gru og skrekk! Hva slags folk er det som tillater noe slikt! Jeg synes ikke klassikere som er vanskelige skal forenkles, slik at de som ikke er så gode til å lese skal kunne lese dem. Da synes jeg heller de med lesevansker kan lese andre klassikere som er enklere og mer tilgjengelig. Det finnes da nok av dem. Jeg brukte over en måned på Two Cities. Den er tung og langdryg. Det var verdt det da. Det føltes bra etterpå. Jeg følte meg flink. Jeg har lest min første bok av Dickens på engelsk! Samtidig som jeg leste romanen på engelsk hørte jeg den på lydbok på mobilen med den gratise appen Libri Vox. Jeg lå hele tiden litt foran med lydboken. Det gjorde at engelsken ble lettere å lese. Det som er så fint med å lese engelsk litteratur med nettbrettet er at jeg da kan trykke på hvert ord jeg ikke forstår og opp kommer definisjonen! Himmelsk! Jeg kan nå si jeg har fortært klassikeren i tre omganger. På to språk og en gang som lydbok. Dickens har mer sjel på engelsk; mer poesi. Skal jeg fortelle dere noe? Jeg synes det var lettere å lese Anna Karenina på engelsk enn Two Cities.

He was on his way to dig some one out of a grave.  

Fra side 9. 


Året er 1775. En mann som har vært levende begravd i en celle, i et tårn, gjenglemt med vilje eller uvitende blir reddet fra sitt fangenskap i Frankrike. Han gjenforenes med sin datter Lucy, en karakter i typisk Dickens-stil: en uskyldig, naiv, snill og vakker engel som alle elsker. Vakker å se på, vakker å lytte til. Det finnes ikke et dugg av ondskap i henne. Hun vekker empati og omsorg hos (nesten) alle hun møter. Noe firkantet kan vi si Lucy er. Hun er ingen brønn for å si det på den måten. Lucy tar med seg sin far tilbake til England.
Vi møter franske Charles (Lucys fremtidige ektemann) for første gang i retten i England senere der han blir feilaktig beskyldt for forræderi og terrorisme mot landet England. Lucy og hennes far møtte Charles for første gang i båten fra  Frankrike til England; de blir tilkalt som vitner i retten. Charles Darney blir frikjent i retten; mest på grunn av Miss Lucy Mannets innlevelse og følsomme ynde; hun tiltrekker seg hele rettsalens oppmerksomhet, hennes medfølelse og medynk med den siktede Charles smitter over på juryen. Charles er reddet og blir en fast besøkende hos Lucy og hennes far Doktor Mannet.

I have been free, I have been happy, yet his Ghost has never haunted me! 

Fra side 17. 


Charles er reddet for øyeblikket. Men lykken varer ikke lenge. Den Franske Revolusjonen bryter ut i Frankrike og Charles er dum nok til å dra tilbake til sitt hjemland Frankrike for å prøve å redde en venn. Dette vil å katastrofale følger for ham og hans familie.
Det er kjent at Dickens ikke beskriver den Franske Revolusjonen fullstendig eller korrekt. Det tviler jeg ikke på er sant. Han gjør det veldig enkelt for seg selv; krigen og revolusjonen er svært forenklet og svart/hvit. For eksempel er det så å si bare i disse stedene karakterene beveger seg: en vinbar i Frankrike, leiligheten til Lucy og hennes far, fengselet der Charles blir holdt, fengselet der Doktor Mannett ble holdt og banken Tellson. Han har zoomet inn på disse stedene, men hele Frankrike eller England er beskrevet heller overflødig. Det er litt klaustrofobisk. Skriver hun som nesten ikke har vært ut av leiligheten på flere måneder (overdriver litt, har vært ute altså, men er mest inne, må skjerpe meg).

Even been kicked? Might have been. Frequently? No. Ever kicked downstairs? Decidedly not; once received a kick on the top of a staircase, and fell downstairs of his own accord. 

Fra side 42. 

Dickens setter alt på spissen som vanlig: det gode er bare godt. Det onde er bare ondt. Her er ingen gråfarger eller andre nyanser. Svart hvitt. Pandabjørn. Det er mange karakterer. De er alle stødige og sterke individer (bortsett fra Lucy som føles mer som en pappfigur). Alle har de hver sin troverdige bakgrunnshistorie og liv. Det er dette jeg ser på som To byers sterkeste egenskap. Når jeg vet hva som skjer hele tiden i fortellingen (lest den før på norsk og ligger foran med lydboken) legger jeg mer merke til språket enn noe annet. Språket! Språket! Flytende, rytmisk, poetisk, beskrivende og vakkert. Språket er bedre enn historien i seg selv. To byer tok lang tid, den krevde konsentrasjon og føltes mye lengre enn den faktisk er!


To ord jeg lærte meg ved å lese denne romanen:
Incommodius -  is an adjective that describes something that is uncomfortable or inconvenient
Sculleries - a small room off the kitchen, usually in a very old, very British home.

Av Dickens har jeg lest fra før (bare på norsk):

Den gamle antikvitetsbutikken
Pickwick Klubben (elsk!)
Store forventninger
Mysteriet Edwin Drood (elsk!)
Vår felles venn


Har du lest Dickens? Hva har du lest? På engelsk eller norsk? Som bok eller lydbok? Som papir eller nettbrett/lesebrett/bærbar/stasjonær?


A Tale of Two Cities av Charles Dickens
341 Sider
ISBN: 1481820672
Publisher: Public Domain Books  (December 1, 2010)
Originalt utgitt i 1859
Kilde: Lastet ned lovlig og gratis med Kindle-appen
E-bok 

Jeg har også en 

MUSIKKBLOGG 

OG EN 

SITATBLOGG

SKUESPILLERE JEG IKKE LIKER #3

1. Ben Barnes. Unatulig og kleint å se han spille. Føler jeg ser på teater:overdrevet og dramatisk.

Bildekilde. 

2. Keanu Reeves. Unaturlig og klein. Teater.

Bildekilde. 

3. Daniel Radcliffe. Unaturlig og klein. Ikke teater en gang.

Bildekilde. 

Jeg tror kanskje alle disse er i slekt.

Dikt av Juliane Rui #5

Fra side 49 i Den hesten er av snø av Juliane Rui.

Dikt av Juliane Rui #4

Fra side 44 i Den hesten er av snø av Juliane Rui.

Dikt av Juliane Rui #3

Fra side 43 i Den hesten er av snø av Juliane Rui. 

Dikt av Juliane Rui #2

Fra side 27 i Den hesten er av snø av Juliane Rui.

Dikt av Juliane Rui

Fra side 8 i Den hesten er av snø av Juliane Rui.

DEN HESTEN ER AV SNØ AV JULIANE RUI - EN DIKTSAMLING

Bildekilde

Som de andre to bøkene jeg har skrevet om sist er også denne kjøpt på samme posesalg på Norli. Jeg ville lese noe lett og gikk til bokhyllen og fant de tynneste og mest lettleste uleste bøkene jeg fant der. Jeg har litt over 100 uleste bøker i hyllen (ikke alle er mine), og det er faktisk ikke så mange lettleste der. Den hesten er av snø av Juliane er en tynn, liten diktsamling. Det er Juliane Rui sin debutbok. Jeg valgte den ganske tilfeldig når jeg kjøpte den og la den i posen; jeg ville kjøpe dikt fordi folk kjøper alt for lite poesi i Norge; og jeg ville skrive om den fordi det leses og skrives alt for lite om poesi av bokbloggere. Bloggen til Kathleen (Sukkerrør) har vært et supert forbilde for meg, hun leste masse poesi og skrev mye om det. Hun gjorde dikt mer tilgjengelig for folk flest. Tittelen på denne diktsamlingen syntes jeg var søt, omslaget likeså. Dens slanke kropp var også med på dommen, tynnere bøker = plass til mer i posen. Jeg ble aldri ferdig med Dickens (føltes det som, brukte over en måned men kom i mål); jeg ville ha noe lett og fint. «Bøker lest i 2015-statistikken» ser utrolig dårlig ut og jeg har det travelt med å få opp statistikken. Drømmen er åtti bøker, det er mer enn i fjor (74). Men det aller største målet er 126 (125 leste i 2011), men det målet når jeg aldri. Året 2011 ville jeg bare dø, jeg stengte meg inne, syklet på treningssykkelen, sov og leste bøker. Eneste gangen jeg gikk ut var for å kjøpe mat og dra på biblioteket og levere/låne. Må jeg aldri havne der igjen. Så! 80 leste bøker 2015 er målet (som jeg ikke når), men det er lov å prøve! Nå leses det diktsamlinger og barnebøker for alle pengene her. Det vil si en gang i blant mellom de tyngre, heh.
Juliane Rui har gitt ut to bøker, den siste diktsamlingen hennes har jeg vært og hentet på biblioteket og den står og venter på meg; også den veldig tynn. Den hesten er av snø er på nynorsk. Det er utfordrende, men fint. Diktene setter fine, friske bilder i hodet mitt. Vi er stort sett ute. Jeg forstår ikke alt. Det gjør ikke noe. Jeg liker den! Det handler en hel del om barndom. Den er raskt lest. En fin og litt merkelig diktsamling som jeg likte godt nok til å dra på biblioteket og låne hennes andre bok.

Et lesepoeng til, hurra! Jeg vet ikke hva dere har gjort i dag. Jeg har sett Toy Story 3, den siste, og sovet på sofaen. Fin søndag med andre ord. Eller, fin nok. Fra og med i morgen skal jeg ta meg på tak. Bli et bedre menneske, spise sunnere, bruke mindre penger, trene, rydde, vaske og flytte ut av kosebuksen. I det minste må jeg snu døgnet rett. 

Den hesten er av snø av Juliane Rui
Det Norske Samlaget 2011
ISBN 978-82-521-7808-1
Dikt
49 Sider
Kilde: min egen, kjøpt selv


 

Queen Daenerys of House Targaryen. Hun har ingenting her å gjøre. Jeg synes bare
hun er kul. Jeg må se Game Of Thrones på nytt, men på DVD denne gangen, med
norsk tekst.