torsdag 28. mars 2013

Gule bøker jeg synes er bra


Inspirert av innlegget til Sukkerrør har jeg laget en liste over bøker med gul-aktige omslag som jeg liker. Dette er ikke lesetips, jeg gir ikke tips om jeg ikke blir spurt om det; om bloggen min i det hele tatt er til for noen andre enn meg selv, som den forresten ikke er, er det heller å spre leseglede enn lesetips det er jeg vil. Jeg blir rent lei av alle bokbloggene der ute som sprer rundt seg med tips og råd hele tiden, vi har strengt tatt nok bøker på leselista allerede!

Altså, bøker jeg har likt med påskefarget omslag:


Charles Dickens kan være så som så. Dette er hans aller første utgivelse (!) OG Pickwick-klubben ER morsom altså. Jeg fniste høyt da jeg leste den. For en håpløs gjeng med mannfolk.
 Superfin. Både inni og utenpå. Disney kan gå å legge seg.
 Denne diktsamlingen likte jeg så godt at jeg nesten vurderer å kjøpe den. Jeg som ikke skal eie for mye. Denne minimalismen er et slit.
 En diktsamling. Vil du være kul, litt pønk, litt rock: da leser du dikt av Bukowski.
 Etgar Keret: my man! Novelleskriveren over alle novelleskrivere! Novellene hans er enkle, bisarre og deprimerende. Med en dose humor. Jeg mangler bare to bøker av han så eier jeg alle bøkene han har gitt ut.
 Klassiker.
 Eg elska Anna Gavalda, eg.
 Hysterisk morsom. Jeg vurderer å lese alt på nytt. Det hadde gjort seg.
 Den er OK. Ikke så dum.
 Tante som fikk meg til å lese denne. Det er den første romanen i en trilogi. Den første leste jeg faktisk på denne tiden her for mange år siden i påskeferien.
Sukkerrør som inspirerte meg til denne listen inspirerte meg også til å lese denne diktsamlingen. Som sagt, vil du være kul, bad ass: jo, da må du lese Bukowski.


God påske og alt det der! Jeg leser litt faglit og klassikeren Anna Karenina i påsken. Ellers bryr jeg meg ikke i det hele tatt med hva dere gjør. Så lenge dere koser med katten og lufter hunden.

onsdag 27. mars 2013

VÅR SITAT #1


Spring was slow in unfolding. For the last few weeks it had been steadily fine frosty weather. In the daytime it thawed in the sun, but at night there were even seven degrees of frost. There was such a frozen surface on the snow that they drove the wagons anywhere off the roads. Easter came in the snow. Then all of a sudden, on Easter Monday, a warm wind sprang up, storm clouds  swooped down, and for three days and three nights the warm, driving rain fell in streams. On Thursday the wind dropped, and a thick gray fog brooded over the land as though hiding the mysteries of the transformations that were being wrought in nature. Behind the fog there was the flowing of water, the cracking and floating of ice, the swift rush of turbid, foaming torrents; and on the following Monday, in the evening, the fog parted, the storm clouds split up into little curling crest of cloud, the sky cleared, and the real spring had come. In the morning the sun rose brilliant and quickly wore away the thin layer of ice that covered the water, and all the warm air was quivering with the steam that rose up from the quickened earth. The old grass looked greener, and the young grass thrust up its tiny blades; the buds of the guelder-rose and of the current and the sticky birch-buds were swollen with sap, and an exploring bee was humming about the golden blossoms that studded the willow. Larks trilled unseen above the velvety green fields and the ice-covered stubble-land; peewits wailed over the low lands and marshes flooded by the pools; cranes and wild geese flew high across the sky uttering their spring calls. The cattle, bald in patches where the new hair had not grown yet, lowed in the pastures; the bowlegged lambs frisked round their bleating mothers. Nimble children ran about the drying paths, covered with the prints of bare feet. There was a merry chatter of peasant women over their linen at the pond, and the ring of axes in the yard, where the peasants were repairing ploughs and harrows. The real spring had come.

Fra klassikeren Anna Karenina av Leo Tolstoy. 

mandag 18. mars 2013


How I wish you could see the potential, the potential of you and me. It's like a book elegantly bound, but in a language that you can't read just yet.

Fra sangen I will possess our heart av Death cab for cutie.








torsdag 14. mars 2013

One sketch a day #12

Du sitter der ved det kvadratiske lille, svarte kjøkkenbordet fra Ikea som kom med den lille leiligheten. Foran deg er penalet og det er bare du, stemmen som kommer ut fra stereoen og en kopp kaffe. Klokken er syv om morgenen. Eller fire om morgenen. Du liker å sitte der å gjøre noe du egentlig ikke kan samtidig som du lytter til noveller av Agnar Mykle, den siste boka om Harry Potter og klassikere som Alice i eventyr land. I de minuttene du sitter der beveger blyantene seg over papiret og tungen stikker ut av munnen konsentrert. Verden forsvinner. Du har startet dagen med noe produktivt og skapende. Du prøver å bi bedre på noe du alltid har vært dårlig på. Du lager noe som du vet du vil synes er morsomt å ta vare på og finne om femti år. Du tegner i One sketch a day-boken din. Du føler deg barnslig og det er godt.

Moonstar ville se bildet jeg tegnet av meg selv der jeg skrev at jeg lignet en geisha. Det er bildet under.


Her og under har jeg gjort et forsøk på å tegne
vakre Stine.

Kan ikke si jeg fikk det helt til men nå har hun tegnet
meg og jeg tegnet henne og det er igjen balanse i
universet.

Debra Morgan.

Dexter Morgan.




tirsdag 5. mars 2013

BØKER LEST I FEBRUAR

Soundtrack: Lydia av Ole Paus. Jeg ser lite på TV. Et program jeg har falt for er Hver gang vi møtes. Nå har jeg ordnet med TV2 Sumo bare så jeg kan se sesong 1 også. Jeg må lære meg å spille et instrument. Jeg må jeg må jeg må. Kom igjen. Jo flere ganger jeg skriver det, jo større sjanse er det for at det motiverer meg til å begynne? Eller?


Lydbøker:
HARRY POTTER OG DØDSTALIMANENE  av  J.K. Rowling
ALICE I EVENTYRLAND av 'Lewis Carroll' (egentlig navn Charles Lutwidge Dodgson)

Lesereksemplar:
STRYK MEG OVER HÅRET av Agnes Lovise Matre. Jeg har skrevet om den her.

På engelsk:
STARDUST av Neil Gaiman. Jeg har lest den på norsk først. En bokblogger anbefalte meg å lese den på engelsk, jeg husker ikke hvem. Den er hundre prosent bedre på originalspråket! Bildene som er med i den engelske utgaven er awesome.
AMERICAN GODS av Neil Gaiman. Jeg har skrevet om den her.

Tegneserie:
BLACK ORCHID av Neil Gaiman. Bokbloggeren Dez anbefalte boka i en kommentar på bloggen min.


Statistikk
  • 3 engelske forfattere, en norsk.
  • To terningkast 5, en terningkast 2 og to terningkast 1
  • To kvinner, to menn
  • 2 Igjenlest 
  • 1 klassiker 
  • 2 forfattere jeg ikke har lest noe av før, 2 har jeg allerede 'møtt'. 
  • 2 bøker anbefalt av en annen blogger
  • 4 lånt på biblioteket, en fra egen bokhylle, en lastet ned gratis fra Ordflyt.no.
  • 3 fra det 21. århundre, 1 fra det 20. århundre, 1 fra det 19 århundre
  • Beste bok er Stardust, dårligste bok er Black Orchid.

Ellers da
Jeg har laget Bali kyllinggryte med mandler, paprika, eple og ingefær (det er første gang jeg bruker ingefær i noe), taco, Thai kyllinggryte og vaffel. Jeg har laget en ostekake for første gang, den ble ikke så god, ostefyllet smakte for lite. Det er blitt spist pizza ute hele to ganger noe som er bemerkelsesverdig da jeg aldri spiser offentlig. Faktisk så spiser jeg (nesten) aldri sammen med folk. Jeg liker ikke å være mett, har aldri likt følelsen og planlegger jeg å være mett liker jeg å kunne sovne eller totalt slappe av etterpå. Ja, jeg har laget meg noen rare vaner etter at jeg ble voksen. Mange forbinder mat med kos, det gjør ikke jeg og om jeg skal kose meg med mat gjør jeg det helst alene. Jobber med saken da, jobber med å spise ute, spise ordentlig sammen med folk. Å drikke med folk har jeg ingen problemer med da og i februar har jeg vært ute 'på byen' hele tre ganger. Rekord for meg. Jeg har også vært på nesten like mange nachspiel denne måneden og DET er bemerkelsesverdig da jeg alltid har hatet nachspiel. Jeg en av de som drar hjem, krøller meg opp i sofaen under et pledd, tar et glass vin, tenner på lys og ser på en live dvd fra en konsert eller koselytter til at noen klimrer på en gitar. Det er ikke nachspiel, det er livet. I februar så jeg ferdig sesong seks av Sex and the city, det er den tredje gangen jeg ser alt. Jeg så også ferdig sesong fire av Supernatural, det selv om jeg egentlig ikke liker serien. Det er som med House, jeg har et elsk hat forhold og klarer ikke å la være å se det ferdig da jeg ikke kan ha noe uferdig. To konsertkvelder (begge gratis, den ene fordi bandet var dårlig, den andre fordi det var gratis for medlemmer av foreningen som holdt konsertene) har jeg vært på der den ene resulterte i en svært forslått fot som har gjort vondt helt ute i mars, altså i over to uker. To ganger har det ringt på døren min midt på natten, to ganger har jeg klaget på naboen min til husverten. Ikke at de to har noe med hverandre å gjøre. Jeg bestilte endelig skattekort, slik glemmer jeg helt. Til den dag i dag har jeg aldri levert en eneste selvangivelse og med en gang jeg hører ordet begynner jeg å se på skyene, lukte på gresset og gå på do for å tisse. Jeg børstet ut alle dreadsene mine i slutten av februar, det tok lang tid. Aller viktigst for februar er at jeg har vært modigste i hele verden og gjort noe jeg har villet gjort siden jeg var seksten eller var det sytten? Jeg har sett hele 7 filmer, der to av dem er de to siste Harry Potter-filmene, den aller siste hadde jeg enda ikke sett! Altså, tre av de syv filmene hadde jeg sett før. Den beste sette filmen i februar er Drive, se den du. Jeg har bare tegnet en tegning, et tegning av meg selv. Jeg lignet på en geisha på bildet uten at det var planen på forhånd. En geisha med rosa kinn, rød lebestift, dreads og hvit som et spøkelse.


søndag 3. mars 2013

Nå er jeg sjøheksa i Den lille havfruen


Det var visst lilla farge jeg kjøpte med meg hjem fra frisøren ja, ikke rødt. Husker det jo nå men der og da var jeg veldig ubesluttsom. Nå er det så lilla at jeg har lyst til å spise opp mitt eget hår. Lilla druer, sånn farge har det. Bare mer intenst.. Heh. Livet er ikke morsommere enn det du gjør det til og dette her, det trengte jeg. I tillegg er det klippet på en rufsete måte og helt umulig å få orden på. Litt sånn som meg selv. Passer fint. Ser litt ut som jeg nettopp har stått opp hele tiden. Noe som også stemmer forbausende godt med virkeligheten. Uken som kommer vil jeg ikke skal komme så jeg kompenserer med å røyke mange sigaretter, lese om dyrene i India i Den andre jungelboken, ha lilla hår og pille meg i nesen når jeg føler for det. I dag har jeg lest ferdig den første Jungelboken, det var så koselig og bra historier at jeg ble helt myk inni albuen. Sikkert ikke så mange av dere som visste at det var en nummer to, det gjorde ikke jeg, men nå vet dere det. Jeg har så lyst på en hund nå at jeg er farlig for omverdenen. Når jeg går forbi hunder på gata må jeg overbevise meg selv om å ikke bitene eierene i leggene, dytte og dynke de i snøen og rope Kom Laika, kom! Nå skal du endelig HJEM!

Ingen av de fortjener å ha en hund så mye som jeg gjør og det vet de også godt, jeg ser det på dem. De ser skyldbevist ut. Jeg setter ikke pris på den logrette halen så mye som jeg burde, jeg tar halen til Laika for gitt. Ja, ja. Når jeg har hundre prosent stilling og har planlagt å ha det en stund, bor større og ingen umiddelbare planer for fremtiden skal jeg stjele, ehm, kjøpe en hund. Inntil da, sett pris på halen til dyrene deres! De logrer for deg.
Farger. Hør på den første platen til Korn forresten om du liker
sånn. Den er best.

Etterpå, litt bløtt. Før det tørket og bare BOING! Nå står
det til alle kanter.

lørdag 2. mars 2013

Nå er jeg Anne Kat Hærland


Denne uken har jeg også vært i store smerter. Sist uke hinket jeg rundt med vondt fot etter å ha trynt i lokalet mellom to konserter i fylla. Jeg hadde på meg Jeffrey Campbells Lita sko med en svart kjole og store mengder alkohol i magen og lykkebobler i hodet. Det var skoene og det glatte gulvet sin feil, ikke meg. Jeg har altså aldri trynt før, verken i fylla eller edru (!). Jeg lå der tålmodig og ventet på at en kjekkas skulle løfte meg opp igjen, ikke si jeg har trynt for ingenting, dette må jeg utnytte tenkte jeg. Etter cirka seks sekunder ble jeg løftet opp, yes! tenkte jeg. Fortsatt (to uker idag) er foten vond og etter mye krangling med legen kom vi (hun) frem til at lilletåen min ikke er brekt. Faen, tenkte jeg, det hadde vært en god historie. Hvem skal synes synd på meg nå! Denne uken har jeg hatt smerter jeg selv er skyld i. Jeg har børstet ut dreadsene mine. Det var ikke spesielt mye hår igjen og det som var igjen kan ikke egentlig kalles hår. Ull. Bææ bææ. Så idag har jeg vært til frisøren, vandret gatelangst gjorde jeg, i dritt vær, storm for tenkt! Jeg gikk fra frisørsalong til frisørsalong og spurte om noen hadde noen ledige timer. Til slutt fant jeg lykken. Klipp klipp klipp, prate fjase, prate.

Nå ligner jeg på Anne Kat Hærland.



Hun er kul, hun. Men jeg er tross alt bare to og tjue år, dette kan jeg ikke ha noe av. Så nå skal jeg farge det RØDT. Eller var det lilla? Frisøren nærmest tvang pakken på meg, jeg kunne ikke annet enn å spørre henne om å reise seg fra meg og slippe meg fri, jada jada, jeg kjøper denne pakken, slapp av! 

Jeg turte ikke å si til henne at det var hun som lærte meg norsk i barnehagen. Uff, så skuffet hun hadde blitt. Her sitter du, tatoveringer, nettopp hatt dreads, ødelagt ditt eget hår og den sminken der!!

Nå skal jeg spise pølse og brød (love it), se litt på TV, hvile foten, den er så vond etter å ha gått på den, lese litt mer i Jungelboken, skikkelig koselig er det, og etterpå farge det rødt. Eller var det lilla? Det kan hende jeg må ut og drikke EN Irish Coffe i natt, jeg er så utrolig hekta. Hei hei, hade forresten, jeg skal bare sitte her å drikke opp denne her jeg, jeg er egentlig ikke ute, det er bare litt sånn lørdagsgodt. En bare, EN.

SØLVSTOLEN AV C. S. LEWIS