fredag 26. juli 2013

tanker om runking

av Silje Alnes (lånt, stjålet fra her

 
det er for mange drap og for lite runking i norsk litteratur.

man tar ikke livet så seriøst - døden kommer i første rekke og soloseksuell tilfredsstillelse er ikke så viktig. runking? hæ nei, hva er det? det gjør jeg isåfall etter at jeg har skrevet en tjue centimeter lang brødkniv gjennom en blondines brystbein - et sømmelig hendelsesforløp.
(når runker 
harry hole, runker harry hole,
hva tenker harry hole på 
når han runker, hvordan 
smaker sæden til harry hole
hvorfor runker 
harry hole, runker jo nesbø?
jo nesbø - hvorfor dreper du?
se, dét kaller jeg spenningsroman!
                                tømmingsroman!
                    underbuksekriminalitet:
hvorfor blør unni lindell 
fra underlivet, blør unni lindell 
fra underlivet, hvor gammel var 
unni lindell da hun fikk 
mensen, runker unni lindell?
unni lindell - hvorfor dreper du?)
 
 
 
 
 

tirsdag 23. juli 2013

Bevege seg gjennom vann



Jeg beveger meg gjennom vann igjen. Jeg la meg i ettermiddag og våknet på kvelden. Jeg er fortsatt trøtt. Jeg syntes jeg hørte kjente stemmer pratet utenfor vinduet. Jeg klarte ikke å våkne for å se etter eller så brydde jeg meg ikke nok. Det gjør vondt å holde opp øynene. De er så tørre selv om jeg bruker øyedråper. Søster holder på å flytte, hun har mange ting. Jeg hjelper ikke til. Jeg blir syk av å se så mange ting på en gang. Ser jeg så mye på en gang føles verden utrolig meningsløs, håpløs. Jeg snur meg rundt og rundt og og rundt alt jeg ser er ting ting ting ting.Jeg angrer på å ha kjøpt meg en stor TV. Kjøper du en ting, må du ha mer, det er sanne ord. Nå som tv-en har kommet i hus 'trenger' jeg trådløs tastatur og mus. Mobilen min er ødelagt, solbrillene mine, den eksterne hardisken med alle bildene mine, de 'dyre (1300 kr) skoene mine. Ting ødelegges, ingenting varer.

Jeg skriver på en lapp på mobilen som daglig slår seg av av seg selv det er lett å skaffe ting, det er det å bli kvitt det som er vanskelig.

Jeg reiser meg, setter på spillelisten med 928 sanger på shuffle og tar oppvasken. Jeg har lest 69% av Før de ni verdener styrter. Tar øyedråper. Tar i et (svømme)tak nå på tampen før dagen er helt ferdig. Det er aldri for sent å gjøre noe.





mandag 22. juli 2013

Ny bokblogg å rulle seg i



Hurra mei rundt! Min gode venninne Kine har ordnet seg blogg! Hun var ikke vanskelig å overtale i det hele tatt. Hun interesserer seg for litt av hvert og akkurat som meg trives hun godt når hun har nesen i bok. Jeg foreslår alle følger med på bloggen hennes for dama både ser og leser mye forskjellig.

Hurra mei rundt!

Legg til bildetekst

onsdag 17. juli 2013

Ett av de siste bildet som er tatt av meg


er tatt den tjueåttende juni på Steinkjerfestivalen. Jeg vet av egen erfaring at det er kjekt å ha et ansikt å feste til tekstene man leser. Selv blir jeg glad når jeg får servert bilder (ikke nødvendigvis av bloggeren, av hva som helst) i ny og ned.

Bildet er tatt av
JM photo & video





LYDLØS TROMPETISME av Marit Persheim




Klokken er ti på ett om natten. Som vanlig på denne tiden på døgnet satte jeg meg godt til rette i sofaen med føttene på bordet med bærbar PC på fanget, klar til å fortsette lesningen min av ’bloggene mine’. Denne natten var det Haruhi sin tur å bli lest videre i, innlegg for innlegg. Nå skulle jeg kose meg! Så.. kom jeg på med en gang jeg så headeren hennes, før jeg en gang hadde rukket å bla meg nedover og funnet innlegget jeg kom til sist i arkivet Januar 2012: Jeg skulle jo skrive en tekst om romanen Lydløs trompetisme! Boken, pennen og notatblokka lå klart ved låret mitt og alt. Der var jeg lik hovedpersonen i nevnte bok; hun også er glemsk når det passer seg slik. Dette er en tekst jeg har utsatt å skrive av den grunn at dette er alt jeg skrev i notatboka underveis i lesningen:


MORSOM. 


Heh. Vips var boken ferdiglest på noen raske timer og der satt jeg med dårlig samvittighet over min glupske oppførsel. Tenk å sluke en bok på den måten uten å skrive ned en eneste tanke, et navn, alder, sted eller noe. Åh som jeg skammet meg. Der satt jeg og bet meg i underleppa og så i gulvet. Derfor har denne teksten blitt utsatt. Den tjuesjette januar to tusen og tretten, elleve minutter på seks om kvelden fikk jeg en e-post fra forfatter Marit Persheim med overskrift Forespørsel om bokomtale:

Hei
Jeg heter Marit. I mars/april kommer min første roman "Lydløs trompetisme" ut. Jeg er innom bloggen din i ny og ne, og lurer på om du kunne tenke deg å skrive en omtale eller anmeldelse av denne romanen. Jeg sender selvsagt ut gratis eksemplar av boken. Mer om alt er å lese her: http://bokendag.wordpress.com/kontakt/

Ta kontakt med meg, dersom dette er noe du har lyst til å gjøre.

Hilsen Marit

Jeg takket ja og noen måneder senere fant jeg en liten roman i postkassen min. Gøy gøy gøy. Dette er mitt andre tilbudte lesereksemplar ever, stor stas altså.

Lydløs trompetisme handler om kjæresteparet Otto og Margit.Vi bor i leiligheten deres sammen med dem. De har vært kjærester lenge og endelig har de flyttet sammen. Margit har en naturlig hang til å ta til seg parforholdstatistikk og råd hun leser og hører i media. Otta har en naturlig hang til å lese krimbøker. Margit går på jobbsøkerkurs hos Nav. Det er ikke gøy men hun strever seg gjennom det. Hun er konstant blakk og små-krangler med Otto om hverdagslige trivialiteter som vaskepulver. En dag blir Margrit betatt av musikkbutikk-mannen  Claes. Hun velger å gå inn og kjøpe en trompet i et forsøk på å oppnå kontakt ved å få gratis musikktimer med på kjøpet av ham slik skiltet/lappen i utstillingsvinduet sier. Senere viser det seg at det ikke er Claes som gir musikktimer men kompisen hans, det er heller ikke en trompet hun spiller på men en kornett. Margrit tar musikktimer, krangler med Otto og er betatt av Claes. 

Romanen er lettlest og humoristisk. Både historien og personene er enkle uten at det gjør meg noe. Personene i romanen har merkelige navn. Det må bare sies. Jeg liker heller ikke hovedpersonen Margrit. Hun er for all del fornøyelig å lese om men som person irriterer hun meg. Det er nok også meningen. Hun sier for eksempel navnet til kjæresten i hver setning hun sier til ham. Som leser utfordrer hun meg på den måten kjenner jeg. Hovedpersonen heter Margrit Petersen. Forfatteren heter Marit Persheim. Derfor er det litt kinky å sitte her om natten og skrive at jeg ikke liker hovedpersonen da hovedpersonen mest sannsynlig har mye til felles med forfatterinnen. Men dere? Margrit og Marit? Dere er skikkelig morsomme. Og modige. Å lære å spille et instrument i voksen alder, å gi ut sin aller første bok!

Etter å ha slukt boken som en snickersbar etter flere timer uten mat vet jeg ikke hvor romanen vil. Heller ikke hva den handler om. Det er litt som serien Seinfield: det handler om ingenting og det er fryktelig morsomt. 

Er det en kritikk mot Nav? Litt.
Er det en kritikk mot økologiske vegetarianere? Ja (elsket det).
Er det en kritikk mot parforhold? Nei.
Lærerikt? Nei.
Spennende? Hmm. Jo. Ja.
Hva er dette da? Det er morsomt. Avslutningen på romanen er veldig god hæhæhæ sa jeg til meg selv der jeg lå i sengen en natt og tørket tårene. Jeg hadde ligget og ledd høyt lenge etter å ha lest de siste sidene flere ganger. I ettertid synes jeg avslutningen er litt enkel, eller nei, enkel er ikke ordet. Jo, den er enkelt. Avslutningen mangler en reaksjon fra Otto. Ellers er den perfekt.

Jeg gjør som jeg gjorde med mitt siste lesereksemplar og sender den videre. Har du lyst til å lese Lydløs trompetisme kan jeg sende den til deg om du betaler porto. Påpeker at det kommer til å koste rundt åtti kroner, eksakt hvor mye skal jeg finne ut før overføringen så klart. Den har fått en liten bulk i ryggen øverst og lukter helt sikkert sigaretter og tobakk siden jeg tidvis røyker inne (hele tiden). Jeg skulle gjerne luktet på den og kjent etter men jeg er tett i nesen akkurat nå.



OPPDATERING: Marit har laget en ny nettside til seg selv og boken sin og her er den.






søndag 14. juli 2013

Oppdatering på livet, eller det minst private av det



  1. Jeg er hekta på serien Orange is the new black. Se det bitches; det er bra.

"I am not going crazy. I am surrounded by crazy and I am trying
to climb Everest in flip-flops, but I am not going crazy, okay?"
2. Jeg har fått meg en stor TV (47 tommer). Min første ordentlige TV. Den gamle er over femten år gammel. For meg er dette stor stas. Nå er jeg nærmere å være som 'alle andre'.

3. Jeg er syk. Snørrette, trøtt, vondt i halsen. Ikke ønsk meg God bedring i kommentarfeltet. God bedring er det verste jeg vet; hva om jeg aldri blir bra? Skriv heller noe annet random, hva som helst.

4. Jeg leser nesten ingenting lenger. Å lese fire sider i en bok krever all viljestryke jeg har. Denne lesegalskapen som slo over meg i to tusen og ti er på vei over. Sukk. Ja. Ja. Nå går jeg tilbake til å lese en bok i måneden som alle andre 'normale' (selv om jeg synes å være middelmådig er en synd, go big or go home! Vær deg selv, bare 10 prosent mer ekstrem, fake it til you make it).

5. Jeg er blitt tykk. Kom og kos med magen min. Myk og deilig (æsj).

6. Jeg liker øl plutselig! Eller, jeg liker Tuborg som er 'øl'. Før latet jeg som jeg likte det fordi det er så lettvint å drikke øl. Nå liker jeg det faktisk. Alt det arbeidet med å tvinge-like det gir endelig resultat! Woah.

 7. Jeg har begynt på bok to i Tyr Ar-trilogien. Nå hørte de nettopp en gigantisk sjøorm på havet.

8. Dette vil for alltid være sommeren alle sammen var redde og bekymret utenom meg som bare brydde meg om 'projekt få i hus den jævla TV-en!'

9. Jeg har lyst til å begynne å løpe som Moshonista men først vil jeg ha en slik ting som teller pulsen og lengden jeg løper og tid osv osv. Og publisere det i grafer. Slik som Moshonista.

10. Jeg har slitt ut den billige treningssykkelen min (1000 kroner pluss minus). Nå skal den kastes. Båndet inni føles løst og gir etter om du forstår? Jeg vet ikke hvordan jeg åpner og strammer derfor kastes den. Nå skal jeg løpe på tredemøllen og ute i stedet. Pes.

11. Jeg kjenner nå når jeg skriver at jeg har feber også. Gal i hodet.

12. Jeg skal kjøpe meg et togkort og øve meg på å ta tog for alt jeg vil i verden er i en by noen timer unna. Sist jeg tok tog fikk jeg en massivt angstanfall og lå og klamret meg til gulvet på do mens jeg brakk meg og fikk heteslag. Verden gikk rundt. Du verden det var kjipt! Jeg som likte å ta toget! Siden har jeg ikke tatt toget, som du kanskje forstår. Hvem vil ligge å klamre seg til gulvet på et skittent, bevegelig dass? Da er bilen bedre.

13. Mobilen min holder på å bli ødelagt og jeg dør. For ikke å snakke om det skrapa kameraet der alle bildene jeg tar meg det lever i et tåkehav. AHHHHH. Moderne mobiler har en levetid på et år, fuck them all!!!!

 14. Jeg har fortsatt ikke skrevet en tekst om Lydløs trompetisme. Herrigud. Hva skal jeg skrive.

15. Jeg har ikke bestemt meg for om jeg skal sende Lydløs trompetisme videre ut i verden gjennom bloggen mot porto eller bare gi den til en bruktbutikk med (nesten) alle de andre leste bøkene.

16. Jeg må kjøpe lyspærer.

17. Jeg er en Netflix-junkie.

18. Sonic Youth er med enda men Patti Smith begynner å bli ordentlig kjedelig. Spillellista på mobilen må ryddes.







fredag 5. juli 2013

ONE SKETCH A DAY #16










BØKER LEST I JUNI

Soundtrack: I can see the light av Ulver


Juni har vært en sjaber lesemåned. Jeg vet ikke helt hvorfor, jeg har jo lest, det har bare tatt utrolig lang tid selv om bøkene ikke er så lange. Jeg trodde det kom bare til å bli en bok denne måneden så vips var jeg ferdig med romanen jeg lenge har hørt på lydbok forså å legge til en tynn liten roman helt på tampen.


Fantasi

Jotnens hjemkomst av Andreas Bull-Hansen. En bok jeg er anbefalt av en venn og som er første ut i en trilogi. Jeg har slått meg til ro med at boken er dårlig og at jeg går i mot strømmen og syntes den er bra. Det er bare å finne seg i det: boksmaken min kan ikke stoles på lenger. Der, dere er advart. Jeg har begynt på bok to i trilogien, Før de ni verdener styrter og trives så langt inn i historien.






Lesereksemplar

Lydløs trompetisme av Marit Persheim. En liten bok i lengde men veldig, veldig morsom! Jeg skal skrive en omtale/tekst om den. Jeg vet bare ikke hva jeg skal skrive! Notatene mine dekket ikke en side en gang. Alt jeg føler for å si er at den er morsom. Det ble ikke en bok jeg analyserte og dykket inn i, ikke skuffet den så jeg kan ikke fylle teksten med drittkasting heller. Vanskelig. Jeg fant ikke boken spesielt samfunnskritisk dermed kan jeg ikke ta teksten den veien. Så hva er det historien forteller oss? JEG VET IKKE LA MEG VÆRE. Men morsom!





Lydbok

Anna Karenina av Leo Tolstoj. Ja, du leste riktig! Ikke bare har jeg lest romanen på engelsk på lesebrettet, jeg har også nå hørt den på lydbok på norsk! Jeg imponerer meg selv. Vet dere hva! Jeg synes romanen er bedre på engelsk enn på norsk, selv om jeg hørte den på norsk, ikke leste så er jeg sikker på at jeg hadde ment det samme om jeg hadde lest den på norsk også. Det må da være rart? Russisk oversatt må jo være bedre på det språket som ligger nærmest geografisk? Nei tenkt, jeg synes ikke det! Må være noe med at engelsk har flere ord og er mer romantisk og classy enn norsk. Anna Karenina er en skikkelig god bok å høre på lydbok på norsk, så vet du det. Jeg lastet ned og lyttet til den lovlig på mobilen med Ordflyt.


Statistikk
  • To norske forfattere (!), en russisk
  • To leste romaner, en lydbok
  • En lånt på biblioteket (Jotne), et lesereksemplar (Lydløs trompetisme), en lastet ned gratis og lovlig med Ordflyt (Anna Karenina)
  • To terningkast 4, en terningkast 6 
  • Beste bok Anna Karenina, hallo. Dårligste... Kan ikke sammenlignes. 
  • En bok anbefalt av en venn (Jotne), en bok gjenhørt/lest (Anna Karenina) en fått tilsendt gratis.
  • En klassiker
  • To menn, en kvinne
  • To nye bekjentskaper

Tema

Disse tre bøkene har store kontraster med tanke på mennene i historiene. Mannen i Lydløs trompetisme er som en liten pus som også godt kan like å bli kalt kosepus. Lenin i Anna Karenina tenker for mye, Tyrar i Jotnens hjemkomst tenker for lite men til gjengjeld er han veldig mann. Lenin er også veldig mann men ikke så mann som Tyrar. Han er tross alt en Gud (sånn seriøst, en krigsgud). Alle er veldig glade i damene dine.Tema altså: mennenes kjærlighet til damene sine. Kjærlige menn. Menn som elsker. Kjærester. Lidenskap på godt og vondt.







SØLVSTOLEN AV C. S. LEWIS