mandag 28. august 2017

REISEN TIL DET YTTERSTE HAV AV C. S. LEWIS



Bildekilde: Bokelskere.no

Lucy følte seg straks som hjemme. Det var som om hun skulle ha vært i Caspians lugar i flere uker alt, og skipets ulike bevegelser bekymret henne ikke, for i fordums dager, da hun hadde vært dronning i Narnia, hadde hun ofte seilt til sjøs. Lugaren var svært liten, men lys, og veggene var malte (det var fugler og dyr og røde drager og vinranker), og alt var uklanderlig rent. Caspians klær var for store for henne, men det gjorde ikke noe. Skoene hans, sandalene og sjøstøvlene var håpløse for store, men hun hadde ikke det minste imot å gå barbeint om bord. Da hun hadde kledd seg, stirret hun ut av vinduet og ut på vannet som fosset fordi. Så trakk hun pusten dypt. Hun var helt sikker på at de skulle komme til å få en eventyrlig tid. 

Fra side 451.


Jeg holder på å lese alle bøkene i serien om Narnia. Bøkene betegnes som barneklassikere, men de er ikke i 1001-lista. Jeg leser bøkene på norsk. Jeg låner alle de syv Narnia-bøkene i en samlet utgave av Kine (link til bloggen hennes) og bøkene i den utgaven er i den rekkefølgen Lewis anbefaler oss å lese dem. Reisen til det ytterste hav kom ut i 1952, det er den tredje Narnia-boka Lewis ga ut og den femte Narnia-boka i serien jeg leser.


Edmund og Lucy er på ferie hos sitt jevnaldrende søskenbarn Eustace Clarnace, en ganske ufordragelig og bedrevitende ung gutt. Tante Alberta har plassert Lucy på et gjesterom med et bilde på veggen av et stort skip på det bølgende hav. Prins Caspian og hans mannskap har vært til sjøs i nesten tretti dager på skipet Morgenrødmens vind. Alt er fryd og gammen i Narnia under gode Caspians styre. Lucy og Edmund har ikke vært i Narnia på ett år mens det i Narnia har gått tre år siden de unge kongene og dronningene var der sist (i Narnia går tiden annerledes). På det innrammede bildet på soverommet til Lucy seiler båten i full fart rett imot dem. Utenfor døren står Eustance og spionerer på sine søskenbarn, dere skjønner: Eustance er ikke så lett å ha med å gjøre og Lucy og Edmund prøver å ta seg små pauser fra ham (noe Eustance har vanskelig for å respektere). De legger merke til at bildet ser ut til å våkne til liv og på fanstisk vis blir de dratt inn gjennom rammen og ut på havet i Narnia. Der blir de, alle tre, dratt opp på skipet av Caspian og hans mannskap.


Tronraneren Miraz - onkelen til Caspian - hadde sendt syv grever til sjøs så de ikke skulle stoppe ham fra å bli konge da han tronranat lille Caspian etter hans foreldres død. Nå skal Caspian med mannskap utforske "ukjente land ved verdens østligste rand" for å se om de finner de syv forsvunnende grevene som også var gode venner av hans far. 

På reisen stikker de innom De ensomme øyer; der er ikke alt som det skal være og kongen Caspian med venner kommer til unnsetning. Dette er bare begynnelsen på en lang rekke eventyr.
I reisen til det ytterste hav får vi også et gjensyn med den store musa Ripipip som har sitt eget prosjekt han ønsker å gjennomføre; Ripipip har et ønske å pensjonere seg etter mange år som ridder for Narnia. Men ikke pensjonere seg i den forstand at han skal trekke seg tilbake til en stol, peis, sigar og en god bok - nei han Ripipip ønsker å finne ut hva som ligger helt i enden i øst. Det er det ingen som vet, bare rykter: hjemmet til Aslan. 


Hun kom inn i et stort rom som hadde tre store vinduer, og veggene var dekket med bøker fra gulv til tak. Det var flere bøker enn Lucy noen gang hadde sett før. Det var små tynne bøker, tykke og klumpete bøker, og bøker som var større enn noen kirkebibel du noensinne har sett. Alle bøkene var innbundet i lær og luktet gammelt og lærd og mystisk. Men ut fra det hun hadde fått vite, visste hun at hun ikke behøvde å bry seg om noen av disse bøkene. For selve boka, trolldomsboka, lå på en lesepult midt i rommet. 

Fra side 519. 


Noe av det jeg liker best er kartene i begynnelsen av hver bok. I Reisen til det ytterste hav viser kartet hvor de seiler og også litt av det ukjente hav der ingen har vært før dem, i det minste ingen som har kommet tilbake med et illustrert kart over hva de har sett. Vi får se litt men de ukjente stedene er ikke gitt navn. Noe annet jeg liker er humoren. Av alle de fem bøkene jeg har lest så langt er humoren til stede og jeg regner med (og håper) den også er til stede i de neste to. Bøkene er både spennende og morsomme. Karakteren Eustace "tar kaka" både i bøkene men også i den nyere filmatiseringen hos meg. Jeg ler så jeg griner både godt og lenge. Eustace er slem og stolt; så høy på pæra og med en hang til å overdrive og dramatisere. 
Når jeg leser Reisen til det ytterste hav blir jeg noen ganger forbauset, andre ganger finner jeg det kleint. Eller morbid! Det er hele tiden sånn passe fint - eller finere enn fint. Det religiøse, at Aslan er Jesus, At Eustace blir frelst, også det religiøste i de tidligere bøkene velger jeg bare å ikke tenke så nøye på. For jeg synes Narnia er virkelig fantastisk - helt til jeg kommer dit forfatteren blander inn kristendommen. Når han gjør det blir det bare kleint og trekker bokserien ned for meg.
Nå har jeg i mine tekster om bøkene nevnt problematikken rundt Lewis positive holdninger til kvinneundertrykkelse og dyreunderdrykkelse (er det et ord?). Jeg må også trekke frem at rasediskreminerningen i Narniabøkene er heller ikke i orden. Ett eksempel (og det finnes flere i serien) fra side 534: 


«Hvis jeg snakket med bønder eller slaver,» sa han, «så kunne jeg anta at dette forslaget skyldtes feighet. Men jeg håper det aldri blir kjent i Narnia en flokk edle og kongelige personer i sine beste år stakk halen mellom bena fordi de var redde for mørket.»

Reisen til det ytterste hav er et eventyr - en oppdagelsesferd. Mange eventyr har de tatt vekk i den nyere filmatiseringen og det er forståelig: skulle de ta med alt hadde måttet  lage mange filmer for boka på bare 130 sider er virkelig proppfull av mange spennende hendelser på forskjellige øyer og land. 

Nå har jeg lest fem av syv og føler på rastløsheten. Bøkene er ikke dårlige, det må bare til en pause. For tiden leser jeg Iris og Ruby av Rosie Thomas (2006), en forfatter jeg aldri har lest noe av før. Boka fikk jeg som en PDF-fil på e-post fra forlaget. Jeg har overført det til min Adlibris Letto og leser boka på den. Det er den første boka jeg leser på lettoen og det går fint! Jeg var ganske spent på hvordan det ville ta seg ut på skjermen siden jeg overføre en bok som ikke er i e-bokformatet. Når Juritzen Forlag nå spør meg om jeg ønsker lesereksemplarer svarer jeg med å spørre om jeg kan få de som e-bøker i stedet for fysiske bøker. Nå som jeg har noe å lese e-bøkene på foretrekker jeg å gjøre det da det er miljøvennlig og ikke fyller opp den allerede bugnende ulest-bokhylla på soverommet mitt. Til nå har ikke Juritzen svart på spørsmålet mitt om å få lesereksemplarene som e-bøker enda, og de har heller ikke endt opp med å sende meg de fysiske bøkene de spurte om jeg ville ha. Det kan virke som dagene der jeg mottar lesereksemplar fra Juritzen Forlag har tatt slutt. Ikke at leselisten min mangler titler av den grunn, he he!  


Reisen til det ytterste hav av Clive Staples Lewis
Originaltittel: The Voyage of the Dawn Treader
Originalt utgitt i 1952
Norsk utgave Gyldendal Norsk Forlag 5. opplag 2006
Oversatt av Tormod Haugen
ISBN: 978-82-05-34546-1
130 Sider
Bokkilde: låner den av Kine
Storbritannia
Barne og ungdomsbok
Fantasi
Tilhører en serie



Jeg har også en Musikkblogg



Gir du brød til ender?



Det må du ikke gjøre! Du trenger heller ikke å slutte å mate dem, se her:

Jeg vet ikke opphavet til dette bildet men tipper fotografen synes det er flott det
deles! 

søndag 27. august 2017

PRINS CASPIAN AV C. S. LEWIS


Bildekilde: Bokelskere.no

«Det er det dummeste med jenter,» sa Edmund til Peter og dvergen. «De kan aldri bære et kart med seg i hodet.» 
«Det er fordi vi har noe i hodet,» sa Lucy.


Fra side 386.


Jeg holder på å lese alle bøkene i serien om Narnia. Bøkene betegnes som barneklassikere, men de er ikke i 1001-lista. Jeg leser bøkene på norsk. Jeg låner alle de syv Narnia-bøkene i en samlet utgave av Kine (link til bloggen hennes) og bøkene i den utgaven er i den rekkefølgen Lewis anbefaler oss å lese dem. Prins Caspian kom ut i 1951, det er den andre Narnia-boka Lewis ga ut og den fjerde Narnia-boka i serien jeg leser.

Det første som møter meg når jeg blar om for å begynne på boken er et kart over Narnia; en særdeles god begynnelse. Kart i bøker er noe av det fineste jeg vet om. I den siste jeg leste: Hesten og hans gutt (1954), var det et kart over landene sør for Narnia.
Nå som jeg har lest boka Prins Caspian kan jeg ikke huske å ha sett noe av handlingen i TV-serien som gikk i min barndom på NRK, men den nyere filmen har jeg sett og det er ikke så lenge siden, om jeg ikke husker helt feil var det den siste filmen jeg så i 2016, vi så den mens vi spiste sodd før vi dro ut på nyttårsfest, Kine og jeg. Det er klart at når jeg har lest ferdig alle de syv bøkene i serien skal jeg se de tre filmene som har kommet ut på nytt og også den gamle TV-serien om jeg finner den tilgjengelig noe sted.


Nå er det gått nøyaktig ett år siden Peter, Susan, Edmund og Lucy kom hjem fra sine eventyr i Løven, heksa og klesskapet (1950). De står på en perrong og venter på toget som skal ta dem tilbake til skolen; ferien er herved over. Med ett blir de dratt ut av vår verden og inn i en annen: NARNIA. På det ene året de har vært hjemme i England har det gått hundrevis av år i Narnia, tiden fungerer ikke på samme settet der som her; det gamle herskapelige kongeslottet deres Cair Paravel som de forlot som voksne mennesker etter årevis med kongestyre i Narnia i forrige bok har nå rast og grodd sammen, det er nesten ikke til å kjenne igjen.


Prins Caspian bor med sin tante og onkel da hans egne foreldre er døde. Nå regjerer onkelen hans i Narnia. Tanten til Caspian liker han ikke og hans onkel er ikke en god eller vis konge. Narnia lider under dette herredømmet. Halvdvergen doktor Cornelius underviser Caspian i alle fag - også i gamle Narnias historie - og dette siste gjør han bak onkelens rygg. Historier om snakkende dyr og troll er nå bare myter men Cornelius lærer Caspian noe annet. Caspian er egentlig den rettmessige konge over Narnia og hans onkel "er en tronraner".
Prins Caspian må rømme for livet fra slottet til onkelen ved hjelp av hans lærer Cornelius.

Mens historiene om snakkende dyr og Den Store Løven Aslan er myter for mennesker, er historiene om de gamle og gode kongene og dronningene som regjerte over Narnia myter for de snakkende dyrene som gjemmer seg for Caspians onkel i skog og fjell. Dryadene og najadene har falt i dyp søvn etter at menneskene kom til landet og hugget ned skoger og forurrenset landet.
 Selv om telemarinerne ikke vil tror det fortsatt finnes "narnianere" opplever unge Caspian det motsatte på rømmen fra sin onkel:

Da han kom til seg selv igjen, lå han like ved et leirbål. Han var øm i lemmene og hadde vondt i hodet. Lave stemmer snakket like ved.  
«Og nå,» sa en stemme, «må vi bestemme hva vi skal gjøre med det før det våkner.» 
«Drepe det,» sa en annen stemme. «Vi kan ikke la det leve. Det vil forråde oss.» 
«Vi burde ha drept det med en gang, eller latt det være i fred,» sa en tredje stemme. «Vi kan ikke drepe det nå. Ikke etter at vi har tatt det med oss og lagt bandasje rundt hodet på det og allting. Det ville være å myrde en gjest.»

Fra side 358. 

Det er mye alvor men også humor i Prins Caspian. Etter fem bøker lest er Hesten og hans gutt fortsatt favoritten min. En stund lurte jeg faktisk på om jeg liker Prinsen bedre enn Hesten - men nei. Prinsen er god da, en av de beste helt klart. Alle bøkene så langt er ganske forskjellige da det er nye karakterer, bøkene spenner over vidt forskjellige tider og foregår også i flere forskjellige land. Det er klart for meg serien er blitt en favoritt. Det som er fint med bøkene er det alltid er en moral, noe å ha lært etter endt lesning og i Prins Caspian er det mange.
Om det er noe jeg synes er litt trist med utformingen er det at navn på steder i kartene ikke er oversatt til norsk. Derimot er de det i teksten - det er noe forvirrende da disse norske navnene ikke ligner de engelske (men det går greit). Om det er en annen ting jeg må peke på er det kostholdet i bøkene; I Narnia er det forskjell på snakkende og tause dyr - likevel synes jeg det er rett frem usmakelig at Aslan serverer stekende ribbe i et selskap med mennesker og dyr. Kvinnesynet er også ganske ille - vet ikke om jeg synes vi kan unnskylde Lewis da bøkene tross alt utkom på femtitallet og det var mange "våkne" mennesker allerede da. Susan og Lucy får ikke delta aktivt i krigene da de regnes som svake - og det er bare et av mange eksempler som vi lesere enkelt legger merke til (men som jeg ikke orker å henge meg såpass opp i at jeg faktisk legger bøkene fra meg for alltid). Religionsbiten (at Aslan er Jesus osv) overser jeg glatt. Det er faktisk den biten i bøkene jeg setter minst pris på. Blir ofte kleint.

Jeg har kost meg med Prins Caspian og gjentar meg selv når jeg sier at dette er korte MEN kompakte bøker. Jeg koser meg med å lese, åh jadda! Men lettleste synes jeg ikke at de er, spesielt med tanke på at de er beregnet å leses av barn og unge. Her er det mye verdenshistorie (landet Narnias historie), diverse tidsepoker, mange karakterer og lange dialoger. En mektig fantasiserie dette.

Neste gang jeg skriver om en bok blir det om Reisen til det ytterste hav (1952) for den har jeg også lest.



Prins Caspian av Clive Staples Lewis
Originaltittel: Prince Caspian
Originalt utgitt i 1951
Norsk utgave Gyldendal Norsk Forlag 5. opplag 2006
Oversatt av Tormod Haugen
ISBN: 978-82-05-34546-1
115 Sider
Bokkilde: låner den av Kine
Storbritannia
Barne og ungdomsbok
Fantasi

Tilhører en serie

Denne stripen fant jeg i et Nemiblad jeg leste samtidig som jeg satt på do. Kos. 

Bladet jeg fant stripen i! 


Jeg har også en Musikkblogg



Bye Alice!

torsdag 3. august 2017

DILLER I JULI 2017




1. Lese bøker i serien om Narnia av C. S. Lewis :-D



For bildekilde trykk her. 

2. Filmen Fantastic Beasts and Where to Find Them 

 Trykk her for bildekilde.



3. Ser Gilmore Girls fra begynnelsen med den norske Netflixen. KOS.

 For bildekilde trykk her

4. Jeg har hatt min andre sykkeltur med hunden i vårt liv. Det går sånn passe. Skulle gjerne lagt ved et bilde av turen men det hadde fått katastrofale konsekvenser. Mobilen må ligge i tursekken, en hånd på styret en hånd med hundebånd i seg.


5. HERRIGUD jeg har kjøpt boka 1001 Bøker du må lese før du dør. Det er den norske og jeg har ønsket meg den lenge. Den norske selges jo ikke i butikker lengre men den lå ute på Finn.no.

Trykk her for bildekilde.

6. VANNMELON
Bildekilde. 

7. Filmen Catfight

Trykk her for bildekilde. 

8. Vant et gratis lesebrett av Marianne bak bloggen E-bokhylla mi. Nå mangler jeg bare å fikse skjermen på nettbrettet mitt, eller kjøpe meg en kindle så kan jeg lese både norske OG engelske e-bøker. 








Trykk her for bildekilde. 


Trykk her for bildekilde. 
Bildekilde.

11. Gateselgere har meg rundt lillefingeren. Jeg må gro noen baller. 


12. Filmen Little Boxes <3 div="">

Trykk her for bildekilde. 

13. Jordbær!

14. Mango! 


Jeg har også en Musikkblogg


Høsten kommer sent i Alabama