Innlegg

Viser innlegg fra juli, 2014

ONE SKETCH A DAY #20

Bilde

OPPFINNELSEN AV HUGO CABRET - EN KUNSTNERISK BARNE OG UNGDOMSBOK

Bilde
Hugo kjente igjen boka. Det var samlingen med greske myter som hun hadde lånt av Monsieur Labisse. «Du har lest ganske lenge i den,» sa Hugo. «Å, jeg har lest den minst tjue ganger. Jeg tar den med tilbake til bokhandelen, leser andre bøker, og så velger jeg den igjen. Jeg liker historiene.» Side 370.


Oppfinnelsen av Hugo Cabret kjøpte jeg på Norli etter å ha lest dette fantastiske innlegget med bilder og tekst av Berit på bloggen Bøker og bokhyller. Det angrer jeg ikke på.

Boka er en barne og ungdomsbok drysset med bilder tegnet av forfatteren og tekst. Ideen er fantastisk og vakkert utført. Omslaget på boka er også ganske kul.

Tegningene i boka er blyanttegninger i svart/hvitt. De ser så ekte ut foran meg at jeg er redd for å gni ut blyet, og bli grå på fingrene når jeg stryker fingrene over arket.

Oversettelsen er litt rar. Jeg er også for voksen til å lese denne boken, egentlig, og hadde det ikke vært for tegningene hadde jeg kjedet meg nok så mye.


Hugo er en foreldreløs gutt i typ…
Jeg blir stukket av mygg og klægg. Jeg smører meg inn med fuktighetskrem, huden har aldri vært så myk og glatt. Om morgenen er bena min hovne og jeg savner treningssykkelen - ev an de beste metodene å trene mye på uten å belaste bena. Tredemøllen er alt for stor for leiligheten min og til tross for at å trene ute alltid er best, er det noe som heter regn, snø, vind og økonomi.
Jeg har konstant dårlig samvittihet for at jeg røyker og drikker Pepsi-Max, jeg slutter å røyke like ofte som jeg begynner. Jeg spiser sjokolade og gråter i meg selv. Det leses mange bøker og jeg teller til en-to-tre, ikke tenkt, ikke tenk, ikke tenk. Et mantra. Overlev.

Et pust fra fortiden innhenter meg stadig og jeg må minne meg selv på å verken se frem eller tilbake, se her - nå.

Jeg drar fingrene gjennom det tykke korte håret og frister meg selv med fargen rosa. I drømme løper jeg, fester med Eminem og Limp Bizkit eller hvordan det skrives. Loftet hjemsøker meg og igjen har jeg mareritt fra den tiden da al…

DET KJENNER SMAKEN - ET DIKT AV SIGURD HELSETH

Dette diktet er å finne i boka I slangedans av Sigurd Helseth. Det er diktet jeg liker best av alle i boken. Nå kan jeg ta feil, men jeg mener det handler om et barn som drikker melk fra moren sin.


Det kjenner smaken, no kjenner det smaken
av deg, det er eit barn, som veit, veit kven
du er, om du er, salva eller fordriven, om du
er i barnet, det pustar og treng
ikkje pusta, det er til stades
om staden finst, det er her
når det er borte, er meir enn
alt, det er, liknar, alltid
det
det minnest seg, i det, det tenkjer
seg, eit ord utan tunge, det opnar seg, eit innvendig
ekko, det kjenner smaken, no, smaken
av deg, det er oksen
som dreg, ingen har sett
det, det veks og minkar, det stig opp,
inn i det uendelege si byrjing, gjennom
deg, frå stjerner
ein gong 


I SLANGEDANS - EN DIKTSAMLING JEG FAKTISK FORSTÅR

Bilde
Denne diktsamling pukket jeg i containeren til Norli i bakgården min. Det er første gang jeg leser og hører noe om Sigurd Helseth.

Etter å ha nettopp lest en diktsamling jeg ikke forsto, var det fint å lese en diktsamling jeg 'fikk til'.

Omslaget. Jeg elsker det. Et vindu. Lyset skinner gjennom en tynn, brun gardin og du ser skyggene danse.

Akkurat som den forrige diktsamlingen jeg leste, er også denne på nynorsk. Det gikk bra. Virkelig glad ble jeg da jeg forsto.

Havet er overalt i boken, ikke så rart kanskje; havet er jo overalt på kloden vår også.

Diktene er rytmiske, raske og musikalske.
Det er stille, vind og skygger, det er vinger her.

Jeg liker noe av diktene på en uklar måte. Da jeg leste konsentrerte jeg meg om å konsentrere meg.
Det hele falt i smak.

Nå skal jeg fortsette å lese i Himmelfallen av Brian Selznick. Det er en bok for barn og unge, språket er lett og jeg kjeder meg. Handlingen går tregt. Det er vanlig å klage på at bøker er for tunge; jeg velger å også påpe…

EN SMAKEBIT PÅ EN SØNDAG #26 TO BYER AV CHARLES DICKENS

Bilde
Mari har tatt ferie fra bloggen, men det har ikke jeg. Håper det er greit.

To byer av Charles Dickens, jeg har lest den på norsk tidlig i juli. Smakebiten er fantastisk tragisk humor i kjent Dickensstil.


Var han noen gang blitt sparket nedover en trapp? - Nei, aldri. Han fikk riktignok engang et spark på øverste trappetrinn, men rullet nedover av seg selv.
- Side 78.





KVIT STEIN - JEG FORSTÅR SOM VANLIG INGENTING

Bilde
Dikt. Faen altså, hvorfor skal det være så vanskelig å forstå. Noen dikt trenger man ikke å forstå, de er fine i seg selv, de har fine ord og gir vakre bilder i hodet. Mens andre dikt må man forstå. Diktene i Kvit stein er slike; det er bare bra om du forstår.


Selve diktsamlingen plukket jeg fra søpla til Norli, kontaineren deres i bakgården. Den samme bokhandelen har gått konkurs nå for resten, jeg har ventet på det. Når man kaster bøker i den skalaen... da er noe galt med litteraturNorge. Har vi for mye litteratur? Har vi for høye priser på litteratur? Min mening på det siste: Nei. Men hva er greia da, hvorfor er det så få som bruker penger på litteratur, hvorfor kaster folk så mye. Jævla forbuker samfunn, kjøpe, kaste, kjøpe, kaste.

Problemet er at å lese, å ha bøker i hyllene, å låne bøker av hverandre, å snakke poesi, å sitere bøker i senga etter sex; det er ikke kult lenger, det ser og høres dumt ut, det har gått ut på dato. Det eneste som er kult er å lese fantasibøker ment for …

INGEN DRØMMER OM OSLO - NOVELLER AV FORFATTEREN BAK DEN FANTASTISKE DEBUTEN KLASSIKEREN

Bilde
Jo Nesbø går forbi, han er kortere enn deg, men ser veltrent ut, og ville helt sikkert vunnet om dere hadde sloss.
- Fra side 110.


Ola Jostein Jørgensen har skrevet den fantastiske lille boken Klassikeren, en liten perle som raskt ble en favoritt hos meg. Dette var hans forfatterdebut i 2011.

Nå har han kommet ut med en ny nok i år, en novellesamling som heter Ingen drømmer om Oslo. Jeg hadde ikke planlagt å lese den. Enda. Jeg var på biblioteket og som alltid når jeg er der kikket jeg i hyllene for bøker biblioteket nettopp har fått inn. Der lå den. Jeg kjente umiddelbart igjen navnet og før jeg visste ordet av det hadde jeg dratt frem lånekortet, på nytt, og boka lå i vesken min på vei hjem med meg.

Og det er jeg glad for. Raskt lest og en fin leseropplevelse. Jeg liker noveller og jeg liker Ola Jostein Jørgensen.

Men sammenlignet med Klassikeren er jo disse novellene ingenting.

Jeg likte de på et vis, selv om enkelte er for enkle på en dårlig måte. De som er enkle på en god måte mi…

TO BYER AV CHARLES DICKENS - ALT FOR ENKEL OG LETTLEST

Bilde
"Jeg håper De er glad for at De er kalt tilbake til livet?"
"Jeg vet ikke riktig." 

- Side 63 i Del 1, To byer


Jeghar et prosjekt på gang - det vil si som jeg har holdt på med i flere år og vil fortsette å holde på med i flere år, antagelig resten av livet - og det er å lese alt av Charles Dickens, helst på norsk der det finnes en oversettelse og på engelsk der det ikke er noen.

Det var det som var planen med To byer, en av Dickens aller mest kjente romaner. Det skulle vise seg å bli et himla pes. Utgaven jeg lånte på biblioteket for noen år siden var forkortet, det sto det på innsiden i begynnelsen. Dritt. Jeg leser ikke forkortede bøker. Ikke over mitt døde lik. Så det gikk noen år, jeg la To byer bokstaveligtalt tilbake i hylla på biblioteket. I år kjøpte jeg meg en brukt utgave av To byer på norsk, på Finn.no. En utgave jeg mente og trodde ikke ville være forkortet. Men det var noe som ikke stemte.

Jeg har lest noen romaner av Charles Dickens nå, en del. Jeg vi…

EN SMAKEBIT PÅ EN SØNDAG #25 SUDDENLY, A KNOCK ON THE DOOR

Bilde
"What animal are you?" my son asks the German, and I quickly translate into English. "I'm not an animal," she laughs, running her long fingernails through his hair. "I'm a monster. A monster that came from across the ocean to eat pretty little children like you." "She says she's a songbird," I translate to my son with impeccable naturalness. "She says she's a red-feathered song-bird, who flew here from a faraway land." 


- Side 188.


Etgar Keret er en forfatter fra Isreal som skriver stort sett noveller. Jeg digger ham, han er en favoritt. Suddenly, A knock on The Door er hans siste novellesamling som kom ut på engelsk i 2012.







SUDDENLY, A KNOCK ON THE DOOR - Etgar Kerets siste og beste novellesamling så langt

Bilde
I even hate the whole bedtime-story bit. It's not just the awkward situation where you're forced to lie next to them in their little uncomfortable beds, or that emotional blackmail of theirs. And, trust me, they don't hold back, they'll roll you over a barrel to get another story out of you; but, for me, the worst part is the stories themselves. Always precious, with sweet woodsy creatures stripped of their fangs and claws; illustrated lies about worlds without evil, places more boring than death. 
- Side 129.


Den tredje anmeldelsen av Etgar Keret på kort tid, og den siste på en liten stund.

Jeg gledet meg som en unge til denne kom i 2012, jeg kjøpte den samme året som den kom ut; her er jeg to hele år senere, endelig lest den og kjempe fornøyd! Det gjorde absolutt ingenting å vente da Etgar Keret aldri går ut på dato.

Den førte novellen er 'tittelsporet'. En mann blir holdt som gissel i sin egen leilighet. Han blir tvunget til å fortelle historier med en pistol …

JETLAG - 5 TEGNESERIER BASERT PÅ 5 NOVELLER AV ETGAR KERET

Bilde
Jeg vil lese alt av Etgat Keret. Jeg har igjen å lese to novellesamlinger på engelsk (jeg har allerede lest de på norsk).

Jetlag er fem tegseserier, basert på fem noveller av Etgar Keret, tegnet av fem forskjellige kunstnere. De fleste av novellene hadde jeg lest før i forskjellige novellesamlinger av Etgar, og de var de morsomste å lese: Har tegneserieskaperne sett for seg det de har lest på samme måte som meg? De novellene jeg ikke hadde lest før (eller ikke husker å ha lest) ble jeg glad for.

Jeg synes ikke tegneseriene er spesielt bra, hverken pene eller kule. På den måten falt ikke Jetlag i smak. På en annen side var det morsomt å få fremstilt novellene hans på den måten, selv om det ikke er første gangen (Pizzeria Kamikaze (som er den eneste boken av Etgar jeg mangler i samlingen min, men som jeg likevel har fått lest, hurra for biblioteket og fjernlån)).

Det føltes bra å lese tre uleste bøker av Etgar fra bokhylla på rappen etter mursteinen Shantaram. Virkelig bra.

Akkurat nå l…