søndag 29. mai 2016

EN MØRKERE HIMMEL AV MARI JUNGSTEDT OG RUBEN ELIASSEN - MOTTATT GRATIS LESEREKSEMPLAR







Adriana la hodet mot skulderen hans og lukket øynene. Kjente lukten av ham, brent tre, salt hav og noe udefinerbart som minnet henne om hvordan han luktet som gutt. Noe uskyldig, ufarlig, som knopper som faller til bakken uten å blomstre. 


Fra side 324.



Mari Jungstedt er en svensk godt etablert krimforfatter. Ruben Eliassen er en norsk godt etablert barn- og ungdomsbok-forfatter. De er kjærester og har skrevet denne krimboken sammen. Det er en den første boken i en ny serie som kalles Gran Canaria (Gran Canaria #1) der handlingen i denne boka finner sted. Det har ikke kommet flere bøker i serien enda men det er planlagt det skal det. Boka mottok jeg av Juritzen forlag; det er en pocket som ikke er korrekturlest; et gratis leseeksemplar. Innen jeg har lest utgaven som jeg fikk før boka var utgitt, har den virkelige boka kommet ut i bokhandlene for lengst.





Hovedpersonen vår Sara er en voksen dame med et ungdommelig gemytt. Hun er lykkelig gift, har to barn og bor i et fantastisk hus i Gran Canaria. Hun har bodd på øya i tjue år. Hun er svensk og snakker spansk flytende. Hun eier sin egen avis (Dag og Natt) som leses av alle skandinavers på øya. Og det er mange. Hun sender også tekster til aviser i Sverige ved siden av. Sara er en hardtarbeidende journalist. Det at hun er så engasjert i jobben sin finner jeg fryktelig irriterende. Hun setter seg selv i fare flere ganger for reportasjene sin del, hun graver og spør; hun er fryktløs og irriterende. Hun liksom bryr seg ikke om folk finner henne slitsom. Herregud for en frihet det må være å være slik . . . En svensk kvinne blir funnet drept på klippene. Hun er naken og omkranset av hvite blomster. Det er tydelig iscenesatt. Kvinnen er funnet langt unna yogasenteret hun ferierte på. Det tar ikke så alt for lang tid før det blir klart mordet er arrangert etter et verdenskjent maleri. Og det blir ikke det siste. Sara er så klart allerede på saken med en gang hun hører nyheten på politiradioen hun har ved sengen sin. Denne saken skal hun dekke; det er ikke ofte slikt hender på den lille øya. Sara intervjuer mennesker og besøker steder offeret ble funnet før og etter mordet. Hun finner spor som hun følger selv uten å tipse politiet nødvendig med en gang. Sara har et unaturlig samarbeid med politiet i Gran Canaria fordi hun er på god fot med etterforskeren. Hun får vite slikt som egentlig burde holdes hemmelig av politiet. Dette finner jeg nok så usannsynlig til tross for forklaringen vi får. I det minste skriver hun ikke noe i avisen før hun får klarsignal av politiet. Vi får ikke forklart hennes ekstreme engasjement i mord-saken bortsett fra hun elsker jobben sin og er profesjonell. Men det er ikke forklaring bra nok.
Vi følger flere personer som bytter for hvert kapitel. Morderen som går løs er en av dem. Det liker jeg. Det er uhyggelig.


Solen forsvant bak en sky, og alle skyggene trakk seg tilbake. Adriana ble kald innvendig. 



Fra side 97. 



Jeg har aldri reist til varmere strøk; det er idyllisk å lese om varmen, naturen, havet, arbeidsfolk og kulturen i Gran Canaria. Jeg drømte meg vekk mens jeg leste. Jeg synes krimboka er lettlest og underholdende. Til å være krim er den ikke så spennende; dog er jeg nysgjerrig på historien og kjeder meg ikke direkte selv om det føltes en stund at jeg leste og leste uten å komme meg noe videre. Det ble noe hakete og tregt; tok lang tid før noe gikk fremover. Avslutningen som gir oss en liten pekepinn på hva neste bok skal handle om liker jeg veldig godt. Gleder meg! 



Jeg har også en 


OG EN 







lørdag 21. mai 2016

FISKENES UKJENTE LIV AV BERGLJOT BØRRESEN - ANBEFALT AV OG LÅNT FRA CHRISTINE







Jeg har lest fire sakprosa i år (teller ikke med den ene memoaren jeg har lest) der tre av dem har jeg lånt av noen andre sin bokhylle (Tone, Christine). De har valgt ut bøkene selv og tilbudt meg å låne dem; alle tre bøkene handler om dyr (hund, katt, fisk) som de trodde ville falle i smak hos meg. Og alle tre bøkene gjorde det. Da jeg leste sakprosaen om hund (Hundens historie – fra ulv til hund av John Unsgård (2004)) ble bøker av forfatteren Bergljot Børresen (f. 1936) nevnt flere steder; jeg noterte ned mange titler av henne som jeg ønsker å lese en gang. I mellom tiden har boken Fiskenes ukjente liv som Christine har lånt meg stått i bokhyllen min – ulest – ganske lenge; lenge før boken Hundens historie kom inn i livet mitt. Overraskelsen var derfor ganske stor når jeg endelig fikk plukket opp fiskeboka; «det er jo hun veterinær-damen som anbefales av Unsgård i hundeboka som har skrevet denne!» Christine spurte meg om jeg hadde lest den enda; da ble jeg skjerpet og puttet den i prioriterings-hylla. Endelig ble det den sin tur og her sitter jeg og skriver om den.

Boken begynner med skildringer av seriøse forsøk og studier som er gjort på gullfisker av erfarne forskere. De oppdager i sine forsøk gullfisk er intelligente – de kan f. eks skille mellom klassisk- og bluesmusikk. Gullfiskene blir utfordret med langt mer avanserte oppgaver som de kan løse – og de klarer det. Bergljot skriver folk er overrasket over fiskens intelligens; jeg for min del er overrasket over bruk av penger og tid for å finne ut noe så innlysende. Så klart fisk er smarte. Så klart har de også følelser. Dette har jeg faktisk visst hele tiden; helt siden min onkel Bjørn tok meg med på isfiske og båtfisking da jeg var liten. Det var vondt å måtte slå i hjel fisken. Når jeg tenker tilbake på blikkene deres (fisken) og følelsene deres (frykten, hjelpeløsheten) da jeg myrdet dem med flere harde slag i hodet deres har jeg lyst til å gråte. Jeg har alltid visst at fiskene var klar over og følte hva som hendte med dem (at de skulle dø).
Fiskenes ukjente liv forteller oss forskere har begynt å forstå at ikke bare fisk – men også andre dyr – kan tenke og føle. Idiotiske mennesker som ikke skjønner noen ting! Det er også bevisst nå at dyrene er intelligente. Dyrene er mer intelligente enn mennesket spør du meg, vi som ødelegger kloden med vår egoisme, overflødighet og idioti.



Jeg synes Fiskenes ukjente liv er overraskende tung; en av grunnene til overraskelsen er dens bare litt over hundre sider. Fremsiden på boka satte meg også på villspor: den er så kunstnerisk og filosofisk på samme tid. Tittelen hjelper heller ikke. Ikke la deg lure – dette er ikke en filosofisk bok om fisk med spørsmål (uten svar) og originale tanker – det er seriøse forsøk og prøver som er blitt gjort og som fortelles om. Alt av kilder er med! Fiskenes ukjente liv er en saklig bok om fisk med deres levemåter og intelligens. Å lese om hvordan oppdrettsfisk blir behandlet gjør meg forbannet, fortvilt, panisk, på gråten og jeg ønsker å dø. Bedre er det vel jeg bare slutter å kjøpe fisk på butikken og heller kjøper meg en fiskestang selv? Kanskje er det bare best jeg slutter å spise noe som har pustet (bortsett fra planter, de.. faen de føler de også). Kanskje jeg bare skal slutte å spise. Kroppen min kan de mate til fisken. Det har de fortjent så mye som de har lidd.
Boken avslutter med å ta opp de etiske dilemmaene det medfører innen fiskeindustrien når forskning tydelig viser hvor mye mer ‘dype’ fiskene er enn det først er blitt påstått.  Jeg har lært mye om fisk, det er kjempe interessant å lese om. For eksempel er det den mannlige sjøhesten som er gravid med babyene sine, en av måtene torsken har kustus på ungene sine på er å bære dem i munnen sin. Hjerte. Fiskenes ukjente liv er en seriøs, spennende, interessant, sjarmerende og god sakprosa. Christine kjenner meg godt og er god på å anbefale meg bøker.



Den store livsdansen 


Det kan ikke sies ofte nok: Den store utfordringen er ikke vår makt over dyrenes død. Som andre pattedyr er mennesket født med tenner og klør. Alle som lever befinner seg et sted i næringskjeden. Den vanligste måten å dø på, er å bli drept og spist. Hvert individ på kloden, fra edderkopp og fisk til menneske må drepe daglig for å leve, enten det er dyr eller planter vi dreper og spiser.
Selv vegetarianere dreper dyr indirekte. Hvis du pløyer opp et lite jorde, dør det rundt 300 makrmus og jordrotter, som for øvrig har større genetisk likhet med mennesker enn hund og hest, og burde hatt mye høyere Bambifaktor. Hvis smågnagere var på størrelse med rådyr, ville dilemmaet ha blitt tydeligere.
Mat som er dyrket med «plantevernmidler», dreper dessuten indirekte mengder av insekter og insektetere, og de som eter insektetere. Vi slipper ikke unna så lenge vi lever.
Å spire, klekkes eller fødes, leve kort eller lenge, for deretter å bli næring for andre organismer, er å delta i den store livsdansen. Den kan vi ikke snike oss ut av. Vi danse, men vi kan danse motstrebende eller med liv og lyst. Respekt for livet innebærer å respektere døden som et nødvendig trinn i denne dansen.
Utfordringen blir derfor i hvor stor grad vi hindrer andre i å danse med, det vil igjen si hva vi gjør med livsløpet til dyrene i vår varetekt. 


Fra side 114. 



Fiskenes ukjente liv av Bergljot Børresen 
Transit A/S, 2007
ISBN 978-82-7596-091-5
136 Sider
Sakprosa
Norge
Kilde: anbefalt av og lånt fra Christine 






Jeg har også en 


OG EN 




lørdag 14. mai 2016

DILLER FEBRUAR 2016

Soundtrack: Plata No Help for the Mighty Ones av Sub Rosa



1. Å tenke på flykningene i byen og hvordan det må være å være dem.






2. Mine nye tursko/gåsko. Jeg kastet de gamle joggeskoene med alle hullene i seg. Totalt utslitt. Hvorfor kjøper jeg alltid joggesko jeg som alltid går og går og går, aldri løper. Denne gangen ble det altså tursko. Følelsen av å bruke noe til det er helt ubrukelig føles bra.






3. Filmatiseringen av Jane Austens romaner.



Kilde: Pinterest.com
https://no.pinterest.com/pin/351280839666254822/



4. TV-serien Cranford sesong 2.



Kilde: Pinterest.com
https://no.pinterest.com/pin/28710516348423902/



5. Filmen Deadpool på kino med Kine og Thomas.







6. Min aller første lydplanke og tilhørende sub.



7. Få unna kjedelig ærender på kjøpesenteret med Kine, sammen med henne blir det morsommere.



8. Hunden.






9, Kjøpe 3 bøker på Mammutsalget. På min lokale bokhandel så klart. Må støtte opp bokhandelene som ikke tilhører kjeder!



10. Filmen Tracks.



Pinterest.com
https://no.pinterest.com/pin/189221621821795509/



11. Filmen Silver Linings Playbook. Sett den før. Fav!



Pinterest.com
https://no.pinterest.com/pin/247627679485413403/

Pinterest.com
https://no.pinterest.com/pin/351280839658709238/



12. Filmen This Is Where I Leave You



Pinterest.com
https://no.pinterest.com/pin/240661173813438941/



13. Sett alle Saw-filmene for første gang. De er faktisk ganske bra! Men har fortsatt mareritt!!!



14. Fikse en tett vask helt selv med skruhjern og kløkt. Plumbo fungerer ikke alltid. Plumbo er ikke gaffateip. I en tid var jeg redd jeg ikke kom til å klare å skru vasken sammen igjen. Men jeg fikk det til (uten gaffateip)



15. Thai-boks. Spist så mange bokser i februar!



16. Umulig hund på tur.



17. Fortsatt oppdra naboer som ikke vet hvordan en bruker en vaskemaskin og tørketrommel forsvarlig. De putter tøymykner i skuffen for pulver og vaskepulver i skuffen for tøymykner, for eksempel. Herrigud. Jeg blir gal.



18, Lese årets første sakprosa (faglit) om katt



19. Ble ferdig med boken Vesle Dorrit!



20. Hannibal, sesong 1



21. Å ha vakttelefonen for frvillig organisasjon



22. Syk hund til dyrlege flere ganger



23.Høre Moby Dick på engelsk på mobilen (nå i mai er jeg fortsatt ikke ferdig, tror ikke jeg en gang er kommet halvveis! Tung! Men bra!)






24. Mamma kjøpte Veien til førerkortet til meg (som jeg nå i mai leser!)



25. Den nye plata til Rihanna - ANTI



26. Soundtracket til filmen The Great Gatsby (2013)



27. Filmsoundtrack generelt. Thomas som fikk meg hekta på det.







lørdag 7. mai 2016

THE RED TREE AV SHAUN TAN - LÅNT OG ANBEFALT AV ANNA

Soundtrack: Plata Before The Age of Chaos - Live 2015 av gruppen Vader



Bildekilde: Wikipedia.com
https://en.wikipedia.org/wiki/The_Red_Tree_(Shaun_Tan)



Dette er en N-Y-D-E-L-I-G billedbok som kan leses av voksne så vel som barn. Jeg ble den anbefalt av Anna og låner den av Anna. For et godt tips!!!! Den er kjempe tynn, en liten flis; før jeg fikk tenkt tanken på å ta frem penn og papir og skrive om leseropplevelsen underveis hadde jeg lest den ferdig. Dog, å lese er å ta i; det er nesten ikke tekst, bare litt; bildene snakker for seg selv. Historien handler om å være deprimert. Historien er ikke vanskelig eller spesielt dypt fortalt i tekst. Her er det bildene som sier mer enn ord. Men det lille av tekst som er der er poetisk og fengende i sin enkelthet. En setning per side, men ikke en setning på hver side. Det er så mye sannhet i fortellingen om en depresjon, det er lett å kjenne seg igjen. Om en noen gang har slitt selv, føler en seg mindre alene etter å ha lest The Red Tree. Flere har hatt det sånn



Et av bildene i The Red Tree.
Kilde: Pinterest.com
https://no.pinterest.com/pin/55380270387844426/


Enda et bilde fra The Red Tree.
Kilde: Pinterest.com
https://no.pinterest.com/pin/344032859012436943/



Bildene er originale og usedvanlig vakre, det er bilder en virkelig kan drømme seg bort i. Jeg ble svært rørt av å se på dem; føler de treffer en sannhet med vidunderlig nøyaktighet og fantasi. Hvert bilde er så fine, så kule, så dype, så forseggjorte at de hadde gjort seg på veggen. Jeg hadde nok ikke blitt lei av å se på dem i lengden. Fargene er behagelige. Jeg synes fortellingen har en litt vel enkel slutt men jeg lar ikke det trekke ned leseropplevelsen min. The Red Tree er en vakker, liten billedbok; og jeg er takknemlig som fikk den anbefalt (og fikk låne den!). Den har fått favorittstempel hos meg (og det er det ikke mange titler som gjør med tanke på alt jeg leser). 



The Red Tree av Shaun Tan
Lothian Children's Books 2001
Myk innbindning
ISBN 978 0 7344 1137 2
Australia
Kilde: lånt av Anna (Takk!) 



Shaun Tan.
Bildekilde: Pinterest.com
https://no.pinterest.com/pin/440860250999067403/




søndag 1. mai 2016

GYLLEN SOL AV SHILPI SOMAYA GOWDA - MOTTATT GRATISLESEEKSEMPLAR




Jeg skannet fremsiden på min utgave.



Han snakket bare til faren hennes og stilte alle mulige spørsmål. Hvor ofte var Leena syk? Hvilken matrett likte han best av den maten som Leena lagde? Kunne hun reparere tøy? Hadde hun noen gang hevet stemmen mot foreldrene sine? Spørsmålene kom kjapt - det ene etter det andre, som sennepsfrø som spretter i glovarm olje - og så, like plutselig, stoppet de og han lente seg tilbake på divanen, blåste på overflaten av chaien mens han så bort på sin kone. 


Fra side 57. 



Juritzen forlag sendte meg denne romanen i to tusen og femten. Utgaven jeg (og andre bokbloggere regner jeg med) er en mykt innbundet utgave som ikke er korrekturlest (jeg fant heldigvis ikke så mange skrivefeil). Jeg liker å kalle bøker som dette her «Godtepose-bøker»; med det mener jeg de er lettleste, enkle og underholdende.




Anil er familiens eldste sønn; det vil si det forventes mye av ham som person og hans karriere. Anils familie er velstående og bor i en liten landsby på bygda i en liten by i India. Der driver de med jordbruk; det forventes at alle sønnene i familien skal fortsette med gårdsdriften etter at faren er gått bort – bortsett fra Anil – den eldste. Han vil faren, en høyt respektert og god mann, skal bli lege. Og Anil blir lege. Han er en dyktig student som jobber som en maur. Han sendes til Amerika for å fullføre legeutdanningen som turnuskandidat på et av landets travleste sykehus. Anil slites mellom India og Amerika – det gammeldagse og overtroiske versus det moderne, frigjørende og saklige Amerika. I tillegg til å bli lege forventes det av Anil som den eldste sønnen å ta over farens sted rundt bordet som landsbyens konfliktløser og rådgiver; dette er en jobb Anil ikke ønsker seg – men må ta. Han reiser mellom Amerika og India i ferier; rådgiving blir også gitt landsbybeboerne over telefonen fra Amerika etter lange vakter på jobb. Hvordan Anil klarer alt forstår jeg ikke. Jeg har vanskelig nok med å stå opp om morgenen i helgene for å lufte hunden . . . . Det sliter tydelig på Anil; han er en sterk og også usikker mann. En svært menneskelig hovedperson som er langt fra perfekt.
På et tidspunkt blir Anil og hans indiske samboere overfalt utenfor boligen sin i Amerika. De blir angrepet og overfalt uten grunn; at de er mørk i huden er triggeren. De blir alle hardt skadet, psykisk eller fysisk, eller begge deler på en gang. Han ene må ligge på sykehuset i flere måneder. Men de velger å ikke anmelde. De vet jo hvem som gjorde det, de hadde vitner, likevel gjør de det ikke. Hvorfor?! Vi får det ikke forklart og det plager meg. Er de redde for flere overfall? Skeptisk til politet, tenker de er like korrupte som politiet i India? Er de redde for å bli kastet ut av landet? Orker de ikke? Har de ikke tid?



Girish anerkjente henne bare når han ønsket noe, ellers var det som om hun ikke eksisterte. Hvis han ikke likte måten hun brettet sammen skjortene hans på eller noe hun sa, eller hvis han hadde drukket for mye, dyttet han henne opp mot veggen. Leena lærte å bøye haken nedover rett før han gjorde det slik at bakhodet hennes ikke skulle treffe murveggen. Hvis han ville ha hennes oppmerksomhet idet hun gikk forbi, grep han håndleddet hennes så hardt at hun kunne se avtrykket av fingrene hans lenge etterpå. 


Fra side 124. 



Gyllen sol er vanskelig å legge fra seg. Den griper meg og underholder. Jeg gledet meg alltid til å kunne sette meg og lese i den. Romanen er ganske enkel, spesielt om jeg sammenligner den med romaner satt i India som Shantaram og Balansekunst (den siste er en av de beste romanene jeg noen gang har lest). Mursteiner begge to. Gyllen sol er ingen murstein. De er bedre, språklig og innholdsmessig enn Gyllen sol. Gyllen sol har jeg kost meg med. Jeg har grått, hørt min egen latter, humret, og også blitt sint. Det gammeldagse kvinnesynet gjør meg alltid så forbannet. De mangler rettigheter både til utdanning og egen kropp (!). Det er fucked up det jeg leser. At alle skal ha barn, gjerne mange, gjør meg også sint; på et vis fordi når alle andre får barn forventes det også av meg (men jeg vil ikke ha, jeg vil ikke, jeg vil ikke!), men også fordi vi ødelegger jorden vår bare ved å være her. Det er nok folk her. Det er dog mange fine skildringer av familiebånd, vennskap, rasisme, helse, trening, Indias kultur og natur, fattigdom, rikdom . . . Boka forteller heller enn å vise, dessverre. Det er en del klisjer her (men mennesker, alle, er jo klisjer stort sett). Jeg synes kanskje romanen går på tomgang noen steder og kunne derfor vært 80-100 sider kortere (selv om den ikke er spesielt lang (400 sider)). Forfatter kunne godt gunnet på flere steder og heller tatt vekk flere daglige rutiner som kjeder meg. Jeg likte avslutningen og forutså ikke hvordan den ville ende! Det liker jeg! Etter at jeg har publisert dette skal jeg legge frem romanen så jeg kan gi den til Christine senere (en storesøster); hun ville også lese den (til tross for at jeg advarte om at den ikke er en klassiker akkurat, jeg sa også den er kos og lett da; hun ville lese den for å lese det samme som meg, for da har vi noe å snakke om som hun sier; boken jeg leser nå låner jeg av henne og leser fordi hun anbefalte den, og for å lese det samme som henne).



Gyllen sol av Shilpi Somaya Gowda
Oversatt av Sidsel Mellbye
Juritzen forlag 2015
Gratiseksemplar
Myk innbinding
Roman
ISBN 978-82-8205-856-8
404 sider
Canada
Kilde:
mottatt gratis lesereksemplar (tusen takk!)



Jeg og Anna. Bildet tatt av Christine i vinter. Alle tre er søstre. 




DILLER I OKTOBER 2017