søndag 24. desember 2017

ADVENTSKALENDER TO TUSEN OG SYTTEN #24



Kristin låste sig inn i det tomme, kolde hus og fant kirkenøkkelen. Så stod hun litt. Det var vågalt for henne å gå ute ved nattetid og mest en julenatt, da alle uvetter var i luften.  
Men hun kunde ikke gi det op - hun måtte til kirken. 


Fra Husfrue av Sigrid Undset. 



Jeg har også en Musikkblogg


lørdag 23. desember 2017

ADVENTSKALENDER TO TUSEN OG SYTTEN #23



39

eg er ei 
russisk dokke
det er to menneske 
inni meg, to menneske
enno ingen kjenner, to 
klumpar av blod
og kjærleik 

måtte
de bli gode
og audmjuke
kjenne tyngda
av vårane
og vintrane, av 
sola i regnet
og regnet
i sola

måtte de
sjå avtrykka
i fjella og 
andleta
i andleta

kjenne
lukta av alle 
menneska som 
ein gong har 
levd her 


Fra side 78 i diktboka Urd av Ruth Lillegraven 

Jeg har også en Musikkblogg



fredag 22. desember 2017

ADVENTSKALENDER TO TUSEN OG SYTTEN #22



fine pusen, set slåa på døra, lissipus framfor meg opp 
bratte smale trappa, alt er mørkt, men alt er trygt, no
skal vi inn i lampegløden, ned i teppehimmelen og 
lissipus skal liggje over føtene mine og male, og 
gjennom tynne gardiner skal månen lyse
sin kjærleik over oss


Fra side 58 i diktboka Urd av Ruth Lillegraven. 


Jeg har også en Musikkblogg

OLAF G AV LARS FISKE OG STEFFEN KVERNELAND






Leste om denne gullgruven av en bok originalt hos bloggen til DEZ.


Den ble liggende på leselista; så møtte jeg Anna ved en tilfeldighet på biblioteket i høst, hun holdt på å levere boken, snakket varmt om den; hennes gode ord og ikke minst at den allerede har vært på leselisten i mange år gjorde at den gikk fra å bli levert - PIP fra skranke-maskinen - til 2-3 sekunder senere å bli lånt av en annen (meg) - PIP fra skranke-maskinen igjen. Boka er virkelig god, jeg har gitt den terningkast 6 på Bokelskere, og 5 stjerner på Goodreads; i tilegg er den blitt en favorittbok. Jeg har jo lest Munch av Steffen Kverneland, en biografisk tegneserie om Edvard Munch som også ble en favoritt (og som også ble anbefalt av Anna). Biografier som er fortalt i tegneserieform: hvor genialt er ikke det, digger digger digger.



Me ska faen meg laga ei diger coffeetable bok om Olaf


- Sitat fra side 8. 



På omslaget ser du en stor indianermann og to bittesmå Lars og Steffen som tilber ham, Olaf Gulbransson,  en norsk tegner som flyttet til Tyskland og som ble først berømt (og satt pris på) der, og senere - Norge på etterskudd - også satt pirs på her, men langt fra belønnet og hyllet så mye som han fortjente, det er bra Tyskland stilte opp. Olaf flytte til Tyskland og ble boende fast der stort sett ut hele livet. Kjent i Tyskland glemt i Norge. Steffen og Lars har ordnet en kildeliste bak i boken, bøker om Olaf, desverre er nesten ingen av dem oversatt til norsk, det er for galt ja. Men noen er det jo, de er nortert i min leseliste (må jeg leve for evig). Angående omslaget med den store indianermannen: det skulle vise seg å være kunstneren Olaf, som likte å gå med et brettet håndduk på hodet (naken ellers). Med et forkle på. Han var en nudist og naturmann, en sann atlet og raring. En kunstner.
Olaf Gulbransson ble født 1873. Han fikk jobb i satirebladet Simplicissimus i Tyskland, han ble godt kjent for sin geniale og minimalistiske strek. Han jobbet hardt og ble berømt og rik. Mest kjent er Olaf for sine karikaturer.


Gulbrann er vår Gud! Store rompefar!


Fra side 93.


I biografien reiser Lars og Steffen i sin store helts fotspor: Tyskland. Til gården Schererhof som Olaf kjøpte i femtiårene sine. Lars og Steffen tilber Olaf. Om de ikke elsket ham før de dro er han deres kunstnerGud når de er på vei hjem til Norge.
Olaf ble gift flere ganger, hans siste kone var Dagny Bjørnson - Bjørnstjerne Bjørnson sitt barnebarn, og Olaf sin tredje kone. De besøker byen Tegernsee der han bodde og døde. Kverneland og Fiske drikker hver dag. Jeg blir dårlig bare av å lese om det.


Dette er bad craziness. Jeg har en diger angstsommerfugl som herjer i brystkassen. Jeg vil hjem! 


Fra side 137. 


Biografien er humoristisk, jeg ler ofte høyt. Illustrasjonene og tegneserien er fortalt med forskjellige stiler. Jeg elsker det. Jeg leser. Drikker kaffe. Og hunden ligger langstrakt på beina mine og dupper. Det er så deilig å ligge slik og boka er så utrolig bra. Det er lærerikt, morsomt, kreativt. Etter å ha lest om Olaf G føles det som om jeg har sett Olaf i det virkelige liv, snakket med ham, beundret (og fryktet) hans livlige humør i fylla. Biografitegneserien er morsom å lese, og å se på bildene. Fiske og Kverneland kunne godt ha oversatt tysken, ikke alle hadde tysk på skolen, det hadde da ikke tatt gutta så mye tid, eller? Jeg opplever biografien som ærlig, vi får høre det positive (Olaf G er glad i dyr, redder baby i elv, utrolig begavet og hardtarbeidende) og det negative (jobbet for nazistene, svek sin bestevenn, jålete og hadde en hang til å vri på sannheten).
Historien om Olaf blir fortalt på en helt særegen måte i denne boka der de bruker sin egen kunst til å fortelle om livet til kunstneren. Denne boka ble en favoritt, enda kunne den vært lengre.



Olaf G av Steffen Kverneland og Lars Fiske 
No Comprendo Press, Oslo 2004
ISBN 82-91187-48-7
184 Sider
Biografi
Tegneserie
Norge
Bildekilde: Lånt på biblioteket 



KILDER OG ANNET AKTUELT:

Anmeldelsen til Dez: http://dezfi.blogspot.no/2012/10/tegneserieomtale-olaf-g.html?showComment=1350461646763#c6934037195450117835

Lånt bilde av bokomslaget fra her: https://bokelskere.no/Stjernekast/boksamling/2087246/

En minidokumentar om Olaf og Dagny https://tv.nrk.no/program/fola03003268/med-tegneren-olaf-gulbransson-fra-trangvik-til-tegernsee



Jeg har også en Musikkblogg



torsdag 21. desember 2017

ADVENTSKALENDER TO TUSEN OG SYTTEN #21



ved vindauget har 
eg bordet og symaskina 
ein stol til meg og ein til 
dei som kjem, eg har seng
og kiste og eit skåp med 
klede, eg har omn både
oppe og nede, eg har
utsikt til vatnet, eg 
treng ikkje meir

og så er 
det ho som ligg
i vindaugskarmen på 
vadmålsteppe, med haka
på potane og mel så glad
lissipus heiter ho, kjetto 
seier eg når det kjem 
folk 

no løftar ho haka og slikkar 
handbaken min, tilsøvnen tek 
henne, og hovudet, med fuktig
nase og kitlande verhår, legg seg
over potane, øyretippane framleis
vare for alle lydar utanfrå, som då
sjur i går svinga ljåen, lissipus låg
samankropen i sengemørkret
og øyra virra

men 
singermaskina
og ho er dei beste 
vener, dei mel 
saman her i 
glaset mitt

eg treng 
ikkje meir


Fra side 46 i diktboka Urd av Ruth Lillegraven. 


Jeg har også en Musikkblogg


onsdag 20. desember 2017

ADVENTSKALENDER TO TUSEN OG SYTTEN #20


1910

himmelen
er her framleis
lyseraud og grå 


eg løftar ned 
perlemorskyene
spinn ein tynn 
tråd av dei 

hentar 
spindelvev
frå kroken 
over senga 

solgullet
som glinsar
i vasskorpa

skimmeret
i skinnet
på fisken 

løvetannulla
som dansar
gjennom 
tunet 

nervane 
i bjørkeblada
der dei vrengjer 
seg i vals med 
vinden 

tråden 
ligg mellom 
fingrane mine 
stram og 
skjør 


Fra side 42 i diktboka Urd av Ruth Lillegraven.


Jeg har også en Musikkblogg

mandag 18. desember 2017

ADVENTSKALENDER TO TUSEN OG SYTTEN #18



Det er ingen som hører deg inne i  
teksten. Det er ingen opprinnelige lyder 
her inne, bare ekko. 


Fra side 68 i diktboka Over elven Tweed (2010) av Henning H. Bergsvåg.



Jeg har også en Musikkblogg

fredag 15. desember 2017

torsdag 14. desember 2017

ADVENTSKALENDER TO TUSEN OG SYTTEN #14



Kroppen er et autopoetisk system, full av passasjer og 
myke rør. Blod og væske. 


Fra side 20 i diktboka Over elven Tweed av Henning H. Bergsvåg. 




Jeg har også en Musikkblogg


onsdag 13. desember 2017

ADVENTSKALENDER TO TUSEN OG SYTTEN #13



Vänd örat i-mot trädtoppen och lyssna efter ljud ;
den brinner som ett tomtebloss tills lågan brunnit ut.
Hör du fåglarna som sjunger, det är en gammal melodi;
jag tror den handlar om att knulla och sen bli död och sen bli fri . 
Vänd örat i-mot högtalarn och lyssna efter ljud ,
den brinner som ett tomtebloss tills lågan brunnit ut. 
Hör ni bandet när dom spelar, det är en gammal melodi; 
jag tror den handlar om att knulla och sen bli död och sen bli fri. 
Och sen bli död och sen bli fri. 
Vänd örat i-mot bröstkorgen och lyssna efter ljud. 
Vi brinner som ett tomtebloss tills lågan brinner ut. 
Hör ni hjärtat när det pumpar, det är en gammal melodi; 
Jag tror den handlar om att knulla och sen bli död och sen bli fri. 

Teksten til sangen Tomtebloss av Johan Airijoki.


Jeg har også en Musikkblogg

tirsdag 12. desember 2017

ADVENTSKALENDER TO TUSEN OG SYTTEN #12



Forget your troubles and dance. Forget your sorrows and dance. Forget your sickness and dance. Forget your weakness and dance. 


Fra låten Them Belly Full (But We Hungry) fremført av Bob Marley and The Wailers. 


Jeg har også en Musikkblogg

mandag 11. desember 2017

søndag 10. desember 2017

ADVENTSKALENDER TO TUSEN OG SYTTEN #10



Bet you rue the day you kissed a writer in the dark, now she's gonna play and sing and lock you in her heart.


Fra låten Writer in The Dark fremført av Lorde.


Jeg har også en Musikkblogg

lørdag 9. desember 2017

ADVENTSKALENDER TO TUSEN OG SYTTEN #9


She lit a burner on the stove and offered me a pipe. “I thought you’d never say hello,” she said, “You look like the silent type.” Then she opened up a book of poems and handed it to me. 
Written by an Italian poet from the thirteenth century. 
And every one of them words rang true and glowed like burnin’ coal, pourin’ off of every page like it was written in my soul from me to you.  
Tangled up in blue. 


Fra sangen Tangled up in Blue fremført av Bob Dylan. 



Jeg har også en Musikkblogg



fredag 8. desember 2017

URD AV RUTH LILLEGRAVEN

lengta ho etter
dette som vi har 

som vi nesten  
gløymer at  
vi har 

denne  
bregnegrøne 
fugleungemjuke 
tråden som spinn 
mellom oss 

Fra side 12.


Enda en fin diktbok har jeg lest, også den ga jeg terningkast fem på Bokelskere.no sammen med Over elven Tweed av Bergsvåg (2010). Urd har jeg lest om hos mange, mange bokbloggere i Norge, sjeldent har en diktbok fått så mye puplisitet og anmeldelser i media. Hurra for det! Det kjøpes og selges alt for lite poesi i Norge, så Urd var med og slo et slag for poesien: Opp og frem!  Urd vant bokbloggprisen 2013 i kategorien Åpen klasse.

Min utgave mener jeg at jeg har kjøpt selv, som ny. På fremsiden er det klistret en liten grønn klistrelapp fra Norli med den nette sum av 49,- kroner, tydeligvis var den på salg og nå som boka er lest kan jeg si at den er verdt mer enn en femtilapp ja. Boka har en myk innbindning og er tung å holde i; mange sider har den, 117, men vekten tilsier flere. Ruth Lillegraven (1978) skriver på nynorsk i Urd - jeg mener å huske å ha lest at Ruth ikke bare skriver nynorsk - men at hun bruker gamle "utgåtte" ord, og at hun har også skapt helt nye ord; boka er lest og det var ikke så ille, mulig jeg husker feil og at det vanskelige språket kommer fra en av hennes andre utgivelser. Lillegraven har gitt ut tretten titler og den nyeste kom ut i 2017.


og himmelen 
er ei myr 
 
eit 
tjern 
utan  
both


Fra side 18.


Jeg fikk ikke sove igjen, vinteren 2017 har vært ekkel på søvnviset, når jeg ikke får sove leser jeg ofte dikt (eller en annen sjanger som ikke er så tung og som ikke er så lang). Dette er dikt som forteller en historie, det kan minne mer om en novelle noen steder. Cecilia arver huset som først en jente bodde i, så ble hun en ung kvinne før hun ble en dame som bodde i det samme huset hele livet, hun er oppkalt etter henne, Seselja som jobbet som syerska og sydde for hele bygda.


Selsja Hansdotter 1897-1975. Urd er en sang. Hjerteskjærende vakkert hvordan katten holder Seselja med selskap, hun som ikke ble gift eller fikk barn, hun som bodde alene hele livet. Det er ikke alle ord jeg forstår - men jeg forstår det meste. Dette er en stille og var fortelling vest i Norge om to kvinner på to forskjellige tidspunkt. Du hører musene i veggen og vingene til flaggermusene på kvisten, katten maler på fanget. Du ser det hvite heklateppet, og også føler tyngden av det på kroppen. Seselja er en sann introvert, en medsøster i klubben. Alene er hun, uten barn.


bror min blir fødd 
eg ser han gjennom  
nykelholet, blodig 
og fæl

eg går i skogen



Fra side 28.


Vanligvis leser jeg ut diktbøker på en dag eller to men denne tok meg lengre den er mektig i sine vers. Stusset og gikk i skogen litt og kom frem til at det er for den er kjedelig i sin stillhet, den er vakker i sin stillhet også, men kjedelig; ja. Den tok seg opp mot slutten, den delen liker jeg best, skjønn og morsom om en annen. Humoristiske skildringer om graviditeten og barna. De gravide diktene er virkelig de beste for meg. De fikk meg til å le og nesten grine (greit, jeg grein) og jeg har aldri hatt barn. Men jeg har spist mye sjokolade og kan kjenne igjen følelsen av å være en ballong og å være sengeliggende.


mor mi  
steikjer kotelettar 
til lapskausen, lagar 
sundagslukt i huset

i morgon 
skal ho tilbake 
dit seseljas  
hus er 

mor dykkar 
ligg bak blafrande 
rullegardiner, med 
ei dyne mellom 
beina og  
græt


mor dykkar 
er eit havarert 
cruiseskip 
i sideleie 
med ein 
kujon til 
kaptein


det er to 
og ein halv 
månad til  
termin 

mor dykkar 
ynskjer dykk ut 
og skammar  
seg 



Fra side 101. 


Selv om Urd er kjedelig for meg i midten er den virkelig god denne boka; den er fylt opp av klistrelapper sitater markert. Jeg ser på antall bokelskere som har Urd i samlingen sin på Bokelskere (93 individer) og jeg ser på boken jeg lytter til i disse dager når jeg ligger i sengen (Silkeormen av Robert Galbraith, 188 individer); det er dumt det skal være slik, at dikt ikke leses så mye av, ikke er så vanlig å ha på nattbordet, i veska, lånt med bibliotekskortet, snakket og skrevet om. Men Urd er skrevet om da i det minste. Masse.
Urd er på nynorsk og den er tilgjengelig å lese. Den er ikke så magisk som jeg kanskje trodde men veldig, veldig fin. Den vant Brageprisen i 2013. Nå skal Kine, min venninne få den fordi hun ville ha den. Alt for mange bøker har jeg. Les en bok og la den vandre.

Aj, når skal jeg lese ferdig Lolita av Nabokov da, har liksom aldri spesielt lyst til å plukke den opp. Det blir med denne tvangslesningen Lolita og meg.


skjelv 
på hånda, i  
røysta og i knea 
men har framleis 
fjell i blikket 


Fra side 16. 


Urd av Ruth Lillegraven
Dikt
2013 Tiden Norsk Forlag
Myk innbindning
ISBN 978-82-10-05302-2
117 Sider
Norge
Bokkilde: kjøpt selv, som ny





KILDER:

Jeg har lånt omslaget fra her

Oversikt over vinnere av bokbloggprisen

Oversikt over forfatterens utgivelser




Jeg har også en Musikkblogg

ADVENTSKALENDER TO TUSEN OG SYTTEN #8



Never look down. 
on anyone, 
unless you are giving them a hand up.


Fra sangen One Fool Down fremført av The Bar Stool Preachers. 

torsdag 7. desember 2017

BORTBYTINGEN AV SELMA LAGERLÖF

Men hon var nu en gång sådan, att då det fanns någon, som alla hatade, så måste hon uppbjuda sina yttersta krafter för att komma en sådan stackare till hjälp. 


Fra side 7.

Denne novellen på bare 16 sider lå i et lesebrett jeg vant av Marianne bak bloggen Ebokhyllami i sommer. Det er mitt første møte med den døde, svenske forfatteren Selma; jeg har hørt mye om henne (takket være mange, flotte beleste norske bokbloggere) og har skaffet meg en av bøkene hennes på en bruktbokbutikk (ikke lest enda), og har seks andre titler som står på den eviglange leselisten . . .

Jeg leste novellen til og fra med toget og jeg gjorde noe så sjeldent som å ikke skrive ned et eneste ord om historien samtidig som jeg leser. Når jeg skriver om bøkene jeg leser for bloggen har jeg skrevet nesten hele teksten for hånd på forhånd, det er bare for meg å rydde i teksten og skrive av passende sitater, søke opp informasjon, velge og legge ved bilder - det er jo alt dette som tar tid med å blogge - selve skrivingen: den går av seg selv!


Dette er den andre teksten (den første en fagbok om hund), denne en novelle - jeg leser på svensk. Det må sies at å lese på et fremmed språk på Lettoen fungerer dårlig, ordboken er kronglete å lete frem og mange ord er det ingen forklaring på. Det gikk greit i dette tilfellet likevel, men perfeksjonisk som jeg er (jeg vil lese, og jeg vil lese ALT - alle ord vil jeg forstå! Men det går ikke, da blir en aldri ferdig, ikke på norsk, engelsk eller svensk) ga det meg nervøse rykninger i ansiktet å ikke få all hjelpen jeg hadde brukt for fra ordboken.

Den lille novellen handler om et vakkert spedbarn og en stygg trollunge; ei trollkjerring var ute å gikk i skogen, plaget ingen og kom over et menneskebarn - inntil da var hennes eget trolle-spedbarn det vakreste hun visste om - nå var menneskebabyen foran henne et syn for såre øyne: så glatt, så rosa, så lite hår på kroppen, ingen vorter! Hun bestemte seg raskt, før foreldrene til barnet kom, å legge trollungen der babyen lå og ta menneskebarnet med seg.
Det vokser opp hos trollet, og motsatt trollungen ble med menneskene hjem; de visste godt det var et troll, men moren syntes synd på det og tar seg av det som en mor. Mot alle odds overlever trollet til tross for at alle på gården (inkludert ektemannen) prøver å myrde trollbabyen HELE TIDEN. Det er grusomt å lese om denne ondskapen! Uff! Jeg skal ikke si hvordan novellen ender men tematisk kan jeg si det handler om hvorfor en alltid skal være snille og gode mot hverandre.

Jeg satte så pris på denne korte novellen at jeg ga den terningkast seks på Bokelskere (og fem stjerner på Goodreads); perfekt å lese på toget var den også.



Bortbytningen av Selma Lagerlöf
En novelle utgitt av Mix forlag i 2013
E-bok
Originalt utgitt i boken Troll och människor i 1915
16 Sider
Sverige
ISBN 978-91-86845-59-9
Bokkilde: lå inn i lesebrettet jeg vant i en konkurranse 






Jeg har også en Musikkblogg

ADVENTSKALENDER TO TUSEN OG SYTTEN #7




Over der er det over, over her er det proper. Du er dævvere enn levi, han fyren fra Harry Potter. Tre bøker inn i Knausgårddritten, alle veit jo at du er så fitte . . . 


Fra sangen Den hellige gral fremført av OnklP og De Fjerne Slektningene. 


Jeg har også en Musikkblogg


onsdag 6. desember 2017

ADVENTSKALENDER TO TUSEN OG SYTTEN #6


I run, I write, I rock 
I ran that's right, I run 
I write, I rock, I ran, I'm sayin'

Fra sangen Shockandawe fremført av Miguel


Jeg har også en Musikkblogg




tirsdag 5. desember 2017

ADVENTSKALENDER TO TUSEN OG SYTTEN #5


Fanger øyeblikk i hølet der vi datt ned. Noen tror at eg har lyst til å bli forfatter,men alt er altfor ekte, alt er bare fakta. 
Eg så meg sjøl i speilet, håret e tilbake. 


Fra sangen Håret e tebake av Lars Vaular

mandag 4. desember 2017

ADVENTSKALENDER TO TUSEN OG SYTTEN #4



This world is truly strange, it only gets stranger 
The scenery is beautiful, I also sense danger 
Gotta make a living, just a writer chasing paper 
Try'na tell my story till I'm facing with my maker


Fra sangen Strangers fremført av Shahmen



søndag 3. desember 2017

ADVENTSKALENDER TO TUSEN OG SYTTEN #3



Den var skrevet for hånd, ikke trykt. Håndskriften var klar og jevn. Under linjen var bokstavene skrevet med tykke sjøyfer, og over linjen strakte de seg opp i tynne streker. Bokstavene var store og lettere å lese enn de trykte. De var så vakre at Lucy stirret på skriften et helt minutt og glemte at hun skulle lese den. Papiret var sprøtt og glatt, og en deilig duft steg opp fra det. Og i margene og rundt de store fargelagte bokstavene ved begynnelsen av hvert trolldomsformular, var det tegninger.  
Det var ingen tittelside eller tittel i det hele tatt. Trolldomsordene begynte på første side, og til å begynne med var det ikke noe særlig viktig å finne dem. Det var legebot mot vorter (vask hendene i et sølvfat når månen skinner) og mot tannverk og krampe, og noen ord om å fange en bisverm. Tegningen av mannen med tannverk var så levende at hun kunne ha fått tannverk selv hvis hun så altfor lenge på den. De gylne biene som var spredd rundt om hele det fjerde trolldomsformularet, virket et øyeblikk som om de virkelig skulle til å fly.  
Lucy kunne nesten ikke rive seg løs fra den første siden, men da hun bladde om, var den neste tegningen like interessant. «Men jeg må bla videre, » sa hun til seg selv. Og hun fortsatte de tretti neste sidene som kunne ha lært henne hvordan hun kunne finne skjulte skatter, hvordan hun skulle huske glemte ting, hvordan hun skulle glemme ting hun ville glemme, hvordan hun kunne finne ut om noen sier sannheten, hvordan hun kunne påkalle (eller forhindre) vind, tåke, snø, sludd eller regn, hvordan hun kunne framkalle fortrollet søvn og hvordan hun kunne gi et menneske eselhode (slik de gjorde med stakkars Bottom). Tenk om hun bare kunne ha husket alt sammen. Jo lenger hun leste, desto vidunderligere og virkeligere ble tegningene. 

Fra boka Reisen til det ytterste hav av C. S. Lewis.





lørdag 2. desember 2017

ADVENTSKALENDER TO TUSEN OG SYTTEN #2




I will take you favorite books, and put them in a row. I remember how you like them, I know where they go. 


Fra sangen Have a Great Flight fremført av artisten Yelawolf. 



Jeg har også en 
og en 


fredag 1. desember 2017

ADVENTSKALENDER TO TUSEN OG SYTTEN #1







Hun strakte seg mot sjokoladekalenderen i vinduskarmen og rev av plasten. Lette seg frem til luken med ettallet på, pressen den perforerte pappen lett innover og røsket av hele luken. Hun snudde kalenderen, ga den en lett dytt i ryggen og kjente den lille sjokoladen ramle ut i håndflaten. Hun holdt den opp og registrerte motivet trykket på forsiden: et tog i år også. Varsomt plasserte hun den på tungen, lot den smelte.





Fra side 144 i Hver gang du forlater meg av Linnea Myhre.








Jeg har også en 


OG EN 









GROVT ØYE AV VEMUND SOLHEIM ÅDLAND